Selv om entusiasmen for kjernekraft for tiden er høy, er det fortsatt usikkert om det vil komme ny norsk kjernekraft. Uansett er det fortsatt et langt stykke frem. For dersom det bygges ny kjernekraft i Norge, vil det neppe stå noe ferdig før hundre år etter at den første norske reaktoren ble startet i Halden tidlig på 1950-tallet.
Siden den gang har vår lille nasjon opparbeidet seg betydelig erfaring fra olje- og gassvirksomhet i Nordsjøen. Gjennom 60 år har norske miljøer bygget viktig kompetanse og erfaring innen områder som prosjektering, utbygging, drift og sikkerhet. Kort sagt innen viktige områder som også er kritiske i forbindelse med bygging og drift av kjernekraft.
En stolt arv
I denne episoden av podkasten Teknisk sett hører du Martin Hjelmeland i Arv Energy og Atle Blomgren fra forskningsinstituttet Norce fortelle om slik teknologioverføring nettopp fra offshore til kjernekraft.
Ett initiativ er prosjektet «Fra plattform til reaktor», som forklarer hvordan norske verft og modulproduksjon kan spille en nøkkelrolle – tillegg til hvilke politiske og markedsmessige forutsetninger som må på plass for å få skalert viktig norsk kompetanse til nye energiløsninger.
– I Norden sitter vi tilsammen på den kompetansen som trengs for å bygge og drifte disse kjerneanleggene som vi vil trenge for det grønne skiftet og klimaets del, sier Hjelmeland.
Ikke minst hevder de to at mye av kompetansen som bygde norsk oljeindustri, er direkte relevant for «motebølgen» vi nå opplever innen moderne små modulære reaktorer (SMR).
Men det har også gått den andre veien.
– Norsk oljenæring fikk mye kompetanseoverføring fra kjernekraft, minner Blomgren om.
Flerfase og verft
Konkrete eksempler på nyttig erfaring er programvaren som ble utviklet for flerfasestrømning, som bidro til at olje og gass kan transporteres i samme rørsystem. Det er også historien om hvordan Halden-miljøet og norske verft har levert teknologi og hvordan erfaring med å bygge og frakte moduler er et viktig og kostnadsreduserende konsept i industrien. Slik repetisjonseffekt reduserer ikke bare kostnader, men ivaretar også kvalitet og reduserer byggetid.
Serieproduksjon har rett og slett vært riktig og viktig for aktiviteten i Nordsjøen. Det kan det også bli for ny utbygging av kjernekraft. Dette i motsetning til gjentagende bruk av skreddersøm, som har vist seg svært kostbart – slik som for eksempel ved finske Olkiluoto, der overskridelsene ble enorme både i tid og kostnad.
Både industri og energi
Ukens podkastgjester er, i tillegg til industribygging, selvfølgelig også opptatt av selve grunnutfordringen: Behovet for mye mer fossilfri elektrisk kraft.
100 år mellom norske kjernekraftverk
