Skyports «vertikalt» for flygende taxier i Singapore og Ubers nylige partnerskap med NASA er spennende nyheter for alle som venter på de første flyvende kjøretøyene.
Ifølge FN kommer 68 prosent av verdens befolkning til å leve i urbane områder innen 2050. I takt med at flere og flere mennesker flytter inn til byene, kommer vi til å se økende trafikk og kork og et stadig større press på de urbane transport- og mobilitetsløsningene.
Som et svar på, og en konsekvens av, denne utviklingen ser vi selskaper som Uber annonsere partnerskap med NASA i et samarbeid der målet er å utvikle et trafikk-kontrollsystem for byer. Samtidig åpner britiske Skyport verdens første hub for elektriske, flyvende kjøretøyer i Singapore denne uken, i forbindelse med ITS World Congress. Både Skyports «vertikalt» – en vertikal takeoff og landingsplass – og det urbane trafikksystemet, kan være viktige skritt på veien mot å realisere ambisjonen om flygende taxier.
Samtidig er det flere utfordringer som må løses før det er mulig å åpne en luftbasert motorvei for allmenn ferdsel. Det som sannsynligvis kommer til senke utviklingsfarten mest er noe vi alle i dag tar for gitt; infrastruktur.
Et transportsystem er tradisjonelt satt sammen av en rekke komponenter – mennesker, infrastruktur, virksomheter, myndigheter, regler og regulering og et variert utvalg måter å forflytte seg på. Alt dette må tas med i beregningen ved utviklingen av et system for bakkenær transport.
Våre eksisterende systemer er ikke utviklet for å håndtere kompleksiteten knyttet til luftbasert trafikk. Og hvis ikke myndigheter og næringslivet jobber sammen for å møte både behov og etterspørsel, blir resultatet raskt enda en form for rushtrafikk, kø og i verste fall kaos.
På toppen av dette kommer behovet for å se på økosystemet knyttet til energi og lading. I dag er hverken kapasitet eller løsninger for den fremvoksende elektrifiserte bilparken på plass. Behovet for en løsning blir ikke mindre når vi tar i bruk luften for å slippe frem elektrifiserte taxier og transportdroner.
Et bredt samarbeid bør bli løsningen på disse utfordringene; myndighetene må jobbe med næringslivet som igjen må organisere seg i en form for konsortium der fokuset må være å gradvis å få på plass sikkerhet og infrastruktur som tar transport til et nytt nivå – bokstavelig talt.
Dette er den ultimate køteknikken
