EUs taksonomikrav definerer hva kan defineres som en bærekraftig investering og inkluderer blant annet krav til bygningers energiytelse. Kravene er i utgangspunktet enkle, og de er basert på rammeverk fra bygningsenergidirektivet.
Men Norge har vært en sinke i å få på plass det som kreves i bygningsenergidirektivet. Status i dag er at ingen investeringer i norske bygg kan bli definert som bærekraftige.
Dette kan være en hindring for at norske prosjekter skal kunne få gode lånebetingelser. Det er derfor viktig at myndighetene kommer på banen og ordner opp.
Taksonomiens krav til energiytelse
Det følger av bygningsenergidirektivet at det skal finnes definerte NZEB-kriterier i hvert land og at disse skal baseres på grensesnittet primærenergi. Derfor angir ikke taksonomien egne, tallfestede krav til bygningers energiytelse, men henviser til disse nasjonale nærnullenergi (NZEB) kriteriene. Primær energi er definert som den energien som leveres/kjøpes over tomtegrensen, fratrukket eksportert energi, vektet med primærenergifaktorer. Disse uttrykker hvor mye energi som er nødvendig for å fremskaffe én mengdeenhet levert energi.
Det er dermed en forutsetning for taksonomien at det finnes nasjonalt definerte NZEB-kriterier og at disse stiller krav på grensesnittet primærenergi.
Manglende norsk regelverk
I byggteknisk forskrift, TEK17, stilles det ikke krav til primærenergi, men til noe som kalles netto energi. Netto energi er en teoretisk verdi for summen av energibehov på romnivå, uten å ta hensyn til energiproduksjon eller tap i systemer. Grensesnittet er fiktivt, og det er ikke mulig å måle netto energibehov. Netto energibehov som det defineres i Norge, benyttes ikke i andre land.
Videre benytter energimerkeordningen, som er foreskrevet i bygningsenergidirektivet, heller ikke primærenergi, men levert energi. Levert energi er da å forstå som den energimengden som kjøpes på tomtegrensen, fratrukket eventuelt salg.
Enda mer en komplikasjon er at det ikke finnes egne primærenergifaktorer tilpasset Norge. Naturlig nok, da primærenergi ikke benyttes i relevant regelverk i Norge. Men i fravær av dette gjelder standardverdiene i NS-EN ISO 52000-1:2017. Dermed vil Norge uendret måtte vektlegge, og dermed prioritere, energikilder ut fra en betraktning basert på andre energimarkeder enn det norske.
Mot en løsning?
Det er i dag ikke mulig å dokumentere samsvar med taksonomikriteriene til bygningers energiytelse i Norge. Disse hindringer må ryddes av veien hvis norske bygg skal kunne defineres som bærekraftige.
Den primære utfordring er at norsk regelverk ikke benytter primærenergi som beregningspunkt. Den enkleste veien til målet er å innføre en ny TEK som benytter dette målepunktet i stedet for dagens beregningspunkt. Dette ville rydde godt opp i dette, både med hensyn til bygningsenergidirektivet, energimerkeordningen og taksonomien.
Den sekundære utfordring er at det ikke finnes primærenergifaktorer tilpasset norske forhold. Dermed gjelder standardverdiene fra NS-EN ISO 52000-1:2017, som ikke er tilpasset norske forhold. Det å benytte faktorer som ikke er tilpasset Norge, kan føre til at vi benytter energikilder som ikke er gunstige i vårt marked. Og norsk tilpassede faktorer bør derfor utarbeides så snarlig som mulig.
Uten dette kan ikke norske bygg dokumentere samsvar opp mot taksonomiens krav, og investeringer i disse vil dermed i utgangspunktet ikke kunne defineres som bærekraftige. Dette er en hindring for investeringer i bærekraftige bygg i Norge, da vi uten dette ikke har adgang til grønne lån fremover. Det er derfor på tide at myndighetene kommer på banen for å løse dette.
1. januar innføres taksonomien: Nå skal grønnvasking avsløres
