Klima er ut. Verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, proklamerte i fjor at man bør «forlate fantasien om å fase ut olje og gass». Siden har også BP, Shell og Equinor forlatt sine fornybar-planer og går nå tilbake til det fossile, til applaus fra børsene.
Fredag fulgte også Aker-eier Kjell Inge Røkke etter. Han skrinlegger nå de fleste av Akers grønne prosjekter på ubestemt tid.
– Hva er det grønne prosjektet private aktører og det offentlige kan enes om i fremtiden med rot i virkeligheten? Jeg lar i denne omgang spørsmålet henge i luften, skriver Røkke i et brev til aksjonærene.
.png)
Kan sette finanssektoren ut av spill
Samtidig går verdens mektigste kapitalist, Donald Trump, til krig mot det han kaller «grønn svindel», og åpner for mer utvinning av olje og kull.
Og næringslivet – inkludert Verdensbanken – har begynt å «Trump-tilpasse» seg, ifølge Hans Olav Ibrekk, Norges spesialutsending for klima og sikkerhet.
Ledere demper nå bærekraftsarbeidet og tar av seg jakkenåla med FNs bærekraftsmål.
Dystre klimanyheter
- Det har aldri vært en kraftigere økning i mengden CO₂ i atmosfæren enn i fjor. Klimaforskere frykter at naturen har sluttet å «hjelpe oss», ifølge NRK.
-
Nye tall viser at april i år og i fjor er de to varmeste aprilmånedene målt på jorda.
- 84 prosent av verdens korallrev nå er rammet av bleking, skriver NRK.
- Trump-regjeringen stanser prosjekter innen fornybar energi. USA har trukket seg fra Parisavtalen, stoppet klimaforskning og slettet data relatert til klimaendringer.
Samtidig kommer det kraftige advarsler om at finanssektoren slik vi kjenner den vil slutte å fungere hvis klimaendringene går for langt:
– Og med den slutter kapitalismen slik vi kjenner den å være levedyktig, skriver Günther Thallinger på Linkedin.
Han er ingen hvemsomhelst. Thallinger er styremedlem og tidligere leder i et av verdens største forsikringsselskaper, Allianz SE.
Taper penger i 18 stater
Nettopp forsikringsbransjen er kanarifuglen i gruva når det gjelder hvordan klimaendringene påvirker storsamfunnet.
Både i fjor og året før var snittemperaturen på jorda 1,5 grader varmere enn i førindustriell tid. Altså grensen verden hadde som mål å aldri passere.
Hvis temperaturen stiger 3 grader, vil verken forsikringsselskaper eller stater ha råd til å ta på seg risikoen det er snakk om, skriver Thallinger.
Ifølge New York Times er dette allerede i ferd med å skje i USA.
Nye tall fra ratingbyrået viser at forsikringsbransjen i fjor tapte penger på boligforsikring i 18 amerikanske stater, ifølge NYT.
Det er en dobling på ti år.
Rapport: Verdens rikeste står for to tredeler av den globale oppvarmingen
.png){kind=logo}
Rammer turisme, skoler og politi
Dette skyldes ikke enorme katastrofer, men at vanlige haglstormer, branner og orkaner har blitt så hyppige at pengene renner ut.
Når huseiere, landbruk og industri ikke får forsikring, får de heller ikke lån. Da går det ut over byggebransjen og turismen – turistene må ha et sted å bo – som begge bransjene er viktige for Florida.
Når boligverdiene faller, får også myndighetene inn mindre skatt, og dermed mindre penger til skoler og politi. Systemet rakner.
Byggeboom i orkanbeltet
Problemstillingen er ikke ny: Flere forsikringsselskaper forlot Florida allerede etter orkanen Andrew i 1992. Mange gikk også konkurs. Det er rett og slett for risikabelt å forsikre hus på en halvøy med lang kystlinje, midt i orkanbeltet.
Selskapene som ble igjen, håndterte risikoen ved å kjøpe hos globale gigantselskaper som Lloyd's, Munich Re og Allianz.
I tillegg grep også staten Florida inn for å redde eiendomsmarkedet. De opprettet det offentlige selskapet Citizens, som tar inn kunder som ikke får privat forsikring. De lagde også et fond for forsikringsselskaper som ville bli værende.
Utrolig nok førte dette til en byggeboom etter orkanen Andrew. Særlig på den orkanutsatte sørvest-kysten.
Bør man tvinge folk vekk?
I ettertid har området blitt truffet av 12 nye orkaner, med Ian, Helene og Milton som de tre verste.
Stadig flere huseiere strømmer til den statlige ordningen. Dermed øker faren for at Floridas økonomi kneler under vekten av Citizens.
Samtidig er det tegn på at også de store kan være på vei ut av Florida, ifølge NYT. I 2022 fikk Citizens bare kjøpt halvparten av gjenforsikringene de trengte.
Det økonomisk rasjonelle ville være å la de dyre strandeiendommene bli verdiløse, og tvinge folk vekk fra de mest utsatte områdene. Men det er politisk uspiselig.
Alternativet er å velte kostnaden over på folk flest, for eksempel ved å øke prisene på bil- eller båtforsikringer. Det begynner å ligne på en skatteøkning i en republikansk vippestat, som vanligvis har allergi mot offentlige inngrep.
Forsikre huset for tredje gang
Florida er bare begynnelsen. Forsikringsproblemene kan komme til et nabolag nær deg.
Tryg og flere norske forsikringsselskaper har advart om at klimaskader kan gjøre forsikringer så dyre at man i praksis ikke kan bo i de mest utsatte områdene.
– De som har fått huset oversvømt for tredje gang, skal vi forsikre de på nytt? Hvem skal betale, spør Trygs Norgessjef Espen Opedal i Dagsavisen.
Han mener myndighetene må ta større del av kostnaden for flomvern og rassikring. Klimaministeren svarer at klimatilpasning er kommunenes ansvar, og at grunneiere og forsikringsselskapene må ta sin del av ansvaret.
I mellomtiden øker forsikringspremien – og risikoen – for oss alle.
Umoden teknologi skal kutte utslipp: – Tror på en mirakelkur
