Den mest spennende toppsjef-kandidaten i Eldar Sætres ledergruppe er Irene Rummelhoff, mener Jan M. Moberg.
Den mest spennende toppsjef-kandidaten i Eldar Sætres ledergruppe er Irene Rummelhoff, mener Jan M. Moberg. (Foto: Tormod Haugstad)

KOMMENTAR: Statoils kvinner i ledelsen

Er dette Statoils neste toppsjef?

De har gode, kvinnelige kandidater å velge blant, skriver TU-sjef Jan M. Moberg.

Høyres Tina Bru mener rokeringene i Statoils ledelse ikke er offensive nok. Flere kvinner må inn i ledelsen, sier hun til DN. Tre kvinner i en ledergruppe på 11 er ikke nok. 

Bru, som er nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité - og leder av Høyres kvinneforum - legger dermed også indirekte listen for hvem som skal ta over etter Eldar Sætre. 

For det er ikke til å underslå at diskusjonene allerede er godt i gang om hvem som kommer til å ta over når Eldar Sætre i løpet av få år gir seg. Og Brus utspill indikerer at hun og andre politikere kommer til å engasjere seg når den tid kommer. 

Mange vil mene at det er på tide med en kvinne på toppen. Det gikk ikke i Telenor. Statoil er trolig neste mulighet.

Motvillig Sætre

I TU gir vi Sætre svært gode karakterer for jobben så langt. Det kan ikke akkurat sies at han i sin tid «feide inn» i toppjobben i Statoil. Tvert imot, så kom han heller litt motvillig inn i stillingen. Dette mens andre konkurrenter – blant annet superoffensive John Knight – posisjonerte seg for å få jobben.  

Sætres kyndige og stødige ledelse kunne i utgangspunktet virke kjedelig. Så feil kunne vi ta. For nå er han i gang med en stor kursendring i selskapets historie. Strategien fremover - som krones med navnebytte - åpner for å møte fremtiden på en langt mer offensiv og åpen måte enn tidligere. Sætres rokeringer i egen ledergruppe viser i tillegg at han tenker på fremtiden. Han bygger flere ledere som kan ta over sjefsjobben. Til forskjell fra forgjengeren, Helge Lund. 

Bru til bry

Utspillet til TIna Bru kan vise seg å bli det som fører til at Statoil for første gang vil bli ledet av en kvinne. Hennes innsigelser om en pinlig lav kvinneandel i Norges største selskap bringer bud om at hun og andre politikere kommer til å mene mye når den tid kommer. Uavhengig av formelle linjer for god virksomhetsstyring. Vi er faktisk villige til å vedde en flaske god champagne på at politikerne kommer til å forsøke å legge føringer på at så skjer. Formalia, go home. Her skal vi ha en kvinne! 

Men først skal altså Eldar Sætre gjøre seg ferdig med sin økt i sjefsstolen. Måten han har åpnet opp selskapet på - både med hensyn til strategi og gjennom arbeidet med å vise frem et mangfold av mulige etterfølgere - indikerer at det i hvert fall ikke står på ham å velge en kvinnelig etterfølger. Selv om det er for få kvinner i dagens ledergruppe, sørger han godt for de tre som er med.

Sorry gutter

Så sorry, Torgrim Reitan, Lars Christian Bacher, Pål Eitrheim, Arne Sigve Nylund, Tim Dodson, Al Cook og Anders Opedal. Vi tror det blir en kvinne.

Og sorry til Jannicke Nilsson også. Hun er konserndirektør for det viktige området «sikker og effektiv drift». Uten god ledelse på dette området vil ikke et oljeskelsap fungere. Vi tror likevel at det er de to resterende kvinnene som fremstår som de mest sannsynlige kandidatene til å etterfølge Sætre når han velger å fratre.    

Margareth Øvrum (sivilingeniør) har fått ansvaret for «utvikling og produksjon» i viktige Brasil. Dermed får hun ytterligere erfaring på nye områder, noe som kan komme godt med i en topplederjobb. Problemet for Øvrum er at hun muligens selv når en alder som vil gjøre det uaktuelt som ny toppsjef. Men utelukkes skal hun ikke. 

Den mest spennende kandidaten er likevel Irene Rummelhoff (også sivilingeniør).

Hun gjør nå et spennende bytte fra å lede fornybarsatsingen til å få ansvaret for forretningsområdet «markedsføring, midtstrøm og prosessering». Hun kommer om få år til å ha erfaring både fra fremtidens forretningsområder og fra kjernen av dagens Statoil-produkter. Det vil også være en god combo når den tid kommer.

Hersvik lurer i buskene

Nei, vi har ikke glemt det. Det finnes eksterne kandidater også. Men vi tror Sætre for sin del foretrekker intern rekruttering. Det finnes likevel en ekstern superkandidat som må nevnes. Nemlig (den nå genierklærte) ex-Statoil-teknologi-nerd Karl Johnny Hersvik. Det ville være en spektakulær tilbakekomst for Hersvik å ta ledelsen i Statoil. Og han er utvilsomt en knakende god kandidat. Kanskje den beste.

Men ikke er han kvinne - og trolig er oppgavene og handlefriheten i Aker/BP så stor at han uansett finner det mest spennende å bygge videre der. For han er neppe ferdig med jobben der han er. Og det er neppe eierskapet hans heller.

Historisk

Konklusjon? Vi tror rekrutteringen til ny toppsjef i Statoil blir intern. Og vi tror den største eieren (offensive stortingsrepresentanter med Tina Bru i tet) nærmest vil insistere på at det blir en kvinne på topp. Irene Rummelhoff kan derfor komme til å seile frem i tet foran et felt av kvalifiserte menn.

Om så skjer, vil det være en historisk hendelse. Vi tror i tillegg at hun er godt kvalifisert til jobben. Så godt kvalifisert at ambisiøse menn med ambisjoner må akseptere valget. De som måtte mene at det hele fikk et snev av «kvotering»  må bare la det ligge. Den beste fikk jobben.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)