.jpg){kind=small}
I dag er det 70 år siden frigjøringen av Norge 8. mai 1945. Teknisk Ukeblad har snakket med en rekke teknologihistorikere og andre fagfolk i hele Norge, samt gått gjennom litteratur for å finne forslag til noen av de største ingeniørbragdene og innovasjonene som har skjedd i landet siden frigjøringen for 70 år siden.
Se listen over de ti kandidatene lenger ned i saken.
Listen er ikke rangert, og den vil naturlig nok være diskutabel. Så kom gjerne med forslag i kommentarfeltet til andre bragder som du mener burde vært med på listen.
Les også: Oslo gjennomgår sin største forvandling noensinne - se de unike bildene
Ingeniørenes gullalder
Frigjøringen 8. mai 1945 er starten på epoken historiker Pål Nygaard omtaler som ingeniørenes gullalder.
– Ingeniørene fikk en helt spesiell rolle i de første tiårene etter krigen. Ikke bare var de selvsagte ledere i industrien, de fikk også mye makt i politikken, sier Pål Nygaard til Teknisk Ukeblad.
Historikeren, som nå er tilknyttet Høgskolen i Oslo og Akershus, har skrevet boken «Ingeniørenes gullalder» om ingeniørenes historie i Norge mellom 1930 og 1970.
Gullalderen varte frem til slutten av 60-tallet, ifølge Nygaard. Etter det skjedde det et markant skifte der siviløkonomene tok over rollen som toppledere i næringslivet.
Les også: Norsk selskap gjorde det «umulige» mulig. Nå har de fått pris
Gjennombrudd på dypet
Fagsjef Finn Harald Sandberg ved Norsk Oljemuseum i Stavanger mener mye fra oljeindustrien kunne fått en plass på listen. Når han må velge de aller viktigste, blir det Statpipe og Troll.
– Amerikanerne sa at det ville ta like lang tid for nordmenn å bygge rør over Norskerenna som det ville ta dem å plassere en mann på månen. De brukte ti år på sitt oppdrag, vi brukte fire år, sier han.
– Norge har blitt verdensledende på transport av gass på havbunnen, og Statpipe var et gjennombrudd for store dyp. Tidligere hadde man en teknisk grense på omtrent 200 meters dybde, Statpipe ble på det dypeste lagt på rundt 400 meter, fortsetter Sandberg.
– Troll-plattformen var ingeniørmessig et spektakulært prosjekt. Norge har vært verdensledende på bruk av betong for plattformer til havs. Condeep ble utviklet på 1970-tallet og Troll var på mange måter diamanten i kronen, sier han.
Troll A-utbyggingen ble også stemt frem som århundrets største norske ingeniørbragd av Teknisk Ukeblad-leserne i 1999. Prosjektet fikk da 32 prosent av de i alt 1392 stemmene.
Les også: Statoil: – Nå gjør våre ingeniører mye av jobben vi tidligere satte ut
Kraftverk og kontrastvæske
Historiker Lars Thue nevner med én gang Tokke kraftverk i Telemark.
– Tokke-anlegget var en storstilt utbygging som i stor grad foregikk på 1960-tallet med en rekke kraftverk. Man fikk utnyttelse av flere vassdrag, men også små og store innsjøer i et veldig komplekst system, sier Thue, som er seniorforsker ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering på BI.
– Reguleringsmessig var det veldig spennende, og det var en stor utbygging og der datateknologi for alvor ble tatt i bruk i forbindelse med kraftforsyningen. Vi har hatt mange andre store og flotte kraftutbygginger i etterkrigstiden, men dette var et prosjekt som var svært krevende, komplekst og som innebar mye nyttig, fortsetter han.
– En annen innovasjon som lett blir glemt er røntgenkontrastvæsken som la grunnlaget for Nycomed. Dette var et stort teknologiprosjekt som har vært en kjempesuksess, sier Thue.
Også økonomihistoriker Knut Sogner trekker frem kontrastvæsken som Hugo Holtermann, Torsten Almén og Nycomeds forskergruppe utviklet i 1969.
– Det har også vist seg å være robust og viktig, og mye viktigere for Nycomed enn man trodde i starten og nok lenge etterpå, sier han.
Les også: Dette er Norges smarteste industribedrift
– Kongsberg-produkter må med
Sogner har blant annet skrevet bok om Kongsberg Gruppen, og mener noen av produktene herfra må være med på listen.
– I Kongsbergs forsvarsportefølje er det tre produkter som har hatt stor suksess: Missilene, luftvernsystemene og våpenstasjonene. Den største kommersielle suksessen er våpenstasjonene, der man har solgt over 17.000 systemer til USA. Luftvernsystemene er også viktig, men når det gjelder kompleksitet er missilene mest banebrytende, sier Sogner, som er professor ved handelshøyskolen BI.
Les også: Her lager de diesel av CO2 og vann. Slik gjør de det
Han trekker også frem dynamisk posisjonering (DP) fra Kongsberg Gruppen.
– Dette har vært en kommersiell suksess gjennom snart 40 år og vært en bærebjelke for at man har lykkes med en global maritim satsing, sier han.
Historiker Per Østby ved NTNU foreslår også dynamisk posisjonering.
– DP er grunnstammen i det som i dag heter Kongsberg Maritime og som er en av Norges mest suksessfulle bedrifter internasjonalt, forteller Østby, som er professor i teknologihistorie ved NTNU.
Han forteller at DP opprinnelig var en amerikansk oppfinnelse, men at NTH-professor Jens Glad Balchen tok det til Norge og overtalte Kongsberg-Våpenfabrikk til å satse på det. I samarbeid utviklet folkene ved NTH, SIMRAD og Kongsberg Våpenfabrikk en teknologi tilpasset Nordsjøen og deretter til verdensmarkedet.
– Det er på denne måten mange norske innovasjoner har skjedd – tilpasning av eksisterende teknologiske løsninger, men etter norske forhold, forteller han.
Les også: Her vil de etablere Norges nye gründer-bydel
Bedret Söderberg-metoden
Sogner vil også slå et slag for Söderberg-metodene til Elkem innen både elektrotermisk og elektrokjemisk smelting.
– Söderbergprinsippene dreier seg om å gjøre prosessene kontinuerlige og derfor bedre driftsøkonomien. Aluminiumsmetoden nådde sitt teknologiske høydepunkt på midten av 50-tallet etter norske bidrag på slutten av 40-tallet.
Han viser til at i 1962 hadde denne teknologien omtrent 60 prosent av verdensmarkedet for aluminiumsproduksjon, og at nordmenn hadde mye av æren.
– Jeg vil også nevne at Norge gjennom Elkem er blant verdenslederne innenfor elektrotermisk smelting, altså bruk av elektrisitet i forbindelse med smelteprosesser. Norge kom inn i solcellevirksomheten fordi Elkem var gode på dette. Rec stammet i sin tid fra Elkem. Så kan man diskutere hvor stor suksess solcelleproduksjonen var når man ser tilbake på det, men solcelleproduksjon her til lands hadde tilknytning til svært lange norske ingeniørtradisjoner, poengterer han.
Les også om det norske gjennombruddet: Norsk gjennombrudd: Produserer 40 ganger raskere enn vanlige metoder
Er dette de ti største?
- Troll-plattformen. Trukket frem som høydepunktet for det norske Condeep-konseptet.
- Statpipe. Kryssingen av Norskerenna.
- Tokke kraftverk i Telemark. Åpnet i 1961. Var Norges største da det sto ferdig.
- Halden-reaktoren. Byggingen av reaktoren startet i 1955 og har vært i drift siden 1959.
- Røntgenkontrastvæsken utviklet av blant annet Hugo Holtermann, som la grunnlaget for Nycomed.
- Elkems videreutvikling av Söderberg-metoden for aluminiumsproduksjon.
- Missilene til Kongsberg Defence Systems (Penguin Anti Ship Missile, Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM).
- Ugelstad-kulene. Har fått stor anvendelse i medisin, blant annet til isolering av celler, DNA og mRNA samt til måling av proteiner. Oppfunnet av John Ugelstad i 1977 i et laboratorium på Norges tekniske høyskole, det som nå er NTNU.
- Simula, det opprinnelige objektorienterte programmeringsspråket for datamaskiner, utviklet ved Norsk Regnesentral i 1964 av Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard. Dahl og Nygaard mottok i 2001 Turing-prisen for arbeidet.
- Dynamisk posisjonering (DP). I 1977 ble Seaway Eagle, det første norske fartøyet med DP, sjøsatt.
Hva har vi glemt?
Det må nok en gang understrekes at listen ikke er uttømmende og heller ikke rangert. Foreslå gjerne kandidater i kommentarfeltet!
Les også:
Dette er de viktigste teknologiske milepælene på sokkelen
