Statnett har kommet med en realitetsorientering: De som står i strømnett-kø nord for Svartisen, kommer ikke til å få strøm i overskuelig fremtid.
Er det krise? Tja. Først og fremst er det et tegn på enorm pågang. Og at det tar kortere tid å stille seg i nettkø enn å bygge en kraftlinje.
Statnett er for lengst utpekt som syndebukk, fordi de ikke har bygget nok nett til å koble til alle amerikanske tech-selskaper, tyske hydrogenplaner og norske oppdrettere på en gang.
Oppblåst strømkø?
Nest etter Melkøya (350 MW) har datasentre flest reservasjoner nord for Svartisen, til sammen 334 MW. Det største av dem er Akers datasenter utenfor Narvik.
Lederen i Norsk Datasenterindustri er overbevist om at strømkøen i Norge er oppblåst. Han tror datasenter-aktører står i flere køer både i Norge og andre land, for å se hvor de kommer først til mål.
245 MW av køen i nord er hydrogen/ammoniakk-prosjekter. Mange av dem har ikke fattet investeringsbeslutning og må vel anses som fugler på taket.
Igjen er Aker størst. De har skrinlagt alle sine øvrige hydrogen-prosjekter, men sitter fortsatt på 120 MW til Berlevåg Green Ammonia, som det har vært stille rundt i mange år.
Strøm og nett i nord
- Dagens forbruk fra Salten og nordover er i dag omtrent 1500 megawatt (MW).
- Statnett og de regionale nettselskapene legger til rette for en vekst på omtrent 60 prosent.
- Det er i dag reservert nettkapasitet til 1150 MW nytt forbruk, omtrent 1100 MW står i kø.
- Typisk forbruk på 1 MW er liten industribedrift, en større skole eller offentlig bygg.
- Typisk forbruk på 5 MW er en større industribedrift (sementproduksjon/kjemisk industri), større landbaserte oppdrettsanlegg eller landstrøm til cruiseskip.
- Grovt regnet kan man si at 1 MW tilsvarer forbruket til 300–400 husstander. 5 MW tilsvarer forbruket til 1500-2000 husstander.
Kilde: Statnett
Vil ikke prioritere
Ingen gir fra seg noe frivillig. Og det er fortsatt gratis å stå i nettkø, til tross for at både Statnett, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og flere nettselskaper i årevis har bedt om at det skal koste penger.
Samtidig som nettkøen blir lengre, blir ropene høyere om å prioritere enkelte bransjer. Men ønskene er ikke unisone: Noen vil prioritere datasentre opp, andre vil ha dem ut av køen.
Verken strømprisutvalget eller strømnettutvalget anbefalte å la politikerne prioritere strømkøen. Det blir fort tilfeldig: For fem år siden ville mange sagt at batterifabrikker burde ha forrang. Så var det hydrogen. Nå vil mange ha begge deler ut av køen.
Ja til strengere Statnett
«Problemet» er at for mange bedrifter vil til Nord-Norge. Man bør selvsagt bygge nett så raskt som mulig. Men man bør utvilsomt også legge mer press på bedrifter som har fått reservasjoner: Skal de bygge eller ikke?
Nå foreslår Statnett å stramme inn kriteriene for hva som er et modent prosjekt: Reguleringsplaner må være på plass, og prosjektet må faktisk ha tilgang på kapital, ikke bare gode intensjoner.
Statnett vil også kreve at prosjektet er i drift maks seks år etter at det ble ansett som modent, ikke ti år som i dag. Alt dette er åpenbart riktig vei å gå.
Grønnere gress i køen?
Statnett beskyldes for å strupe all utvikling i nord og for å torpedere hele nordområdestrategien. Men allerede har prosjekter på til sammen 2375 MW fått reservert strøm i – en vekst på omtrent 60 prosent fra i dag. Og er det nok arbeidskraft til alt dette?
Og er det alltid mer forlokkende prosjekter lenger bak i køen? Det er i alle fall en langt høyere andel datasentre.
I et nomalår har Nord-Norge 9 terawattimer (TWh) kraft til overs. Men hvis prosjektene som allerede har fått løfte om strøm, har samme utnyttelsesgrad som Akers datasentre, vil de trenge over 14 TWh.
I tillegg skal det holdes av kapasitet til Forsvaret, som skal få forrang i nettkøen. «Vanlig forbruk» kommer i tillegg. Det kan være boliger, små industribedrifter eller hurtigladere opp til 5 MW. Sjømatnæringen og transport er hovedgrunnene til at «vanlig forbruk» øker i nord, ifølge Statnett.
«Vanlig kryptoforbruk»
I Øst-Finnmark har «vanlig forbruk» også gjerne betydd kryptoutvinning. Det ryktes at søknader fra datasentre på 4,99 MW har blitt vanlig.
Da kryptokursen stupte i 2022, falt strømforbruket rett til bunns i over hundre målepunkter. I fjor satte Statnett ned grensen for «vanlig forbruk» til 1 megawatt helt øst i Finnmark.
Regjeringen har i mange år forsøkt å forby krypto, blant annet ved å bruke plan- og bygningsloven. Men nylig sa digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) at regjeringen «prøver å innføre et kryptoforbud» og «leter etter handlingsrom for det».
Det høres ut som det – nok en gang – er problemer med å skille krypto fra annen lovlig virksomhet.
1150 MW er ikke ingenting
– Nettsatsingen i nord skulle vært startet for ti år siden, sier energiminister Terje Aasland (Ap). Med andre ord da Høyre og Frp satt i regjering.
Men verden så helt annerledes ut for ti år siden. Statnett mottok tre søknader i året. Vindkraft var populært, og man var ikke redd for å gå tom for strøm. Tvert imot hadde man hatt strøm billig i mange år, uten at ny industri strømmet til.
Nå kommer forespørslene. I stedet for å drømme om alt man kunne gjort hvis nettet var ubegrenset, kan man glede seg over en landsdel i vekst. Hele 1150 MW kan få knytte seg til nord for Saltfjellet.
Dagens system er som å kaste spagetti på veggen og se hva som fester seg. Noe kommer til å lykkes, mye kommer til å falle ned. Og etter hvert vil nye prosjekter rykke opp. Også i nord.
Det er Melkøya, ikke Finnmark, som går i svart hvis det blir krise
