Røff sjø og røff vask av nøter kan føre til mer mikroplast i havet. Derfor har forskere undersøk hva som kan gjøres gjennom å velge riktig materialer og riktig metode for rengjøring av oppdrettsnota.
– Utslipp av mikroplast er et resultat av et komplekst samspill mellom materialvalg, tauets brukshistorie og rengjøringsmetoder, sier sjefforsker i Sintef Ocean, Andy Booth.
Han er prosjektleder i det FHF-finansierte prosjektet «Smarter». Tester i prosjektet har avdekket at visse typer resirkulerte tau og netting laget av nylon, både med og uten belegg, ser ut til å gi høyere utslipp enn andre tau.
Hvordan nøtene rengjøres spiller en rolle
Oppdrettsnøter utsettes ofte for begroing. For å fjerne dette er det vanlig å vaske nøtene jevnlig. Prosjektet testet derfor også flere rengjøringsmetoder.
Bruk av vaskerobot viste seg å være mer skånsomt enn tradisjonell notspyling og kavitasjonsvask (en vannstråle som danner bittesmå bobler som imploderer). Forsøkene viste at robotbørstingen ga mindre skade og en jevnere slitasje på belegget.
– Nøtene bli rett og slett utsatt for det vi kaller mekanisk stress som kan føre til at de krymper eller slites. Rengjøringen er derfor med på å akselerere utslipp av mikroplast, forteller Booth.
Han legger til at når nøtene slites og brytes ned over tid, frigjøres mikroplast.
– Plasten bidrar ikke bare til miljøforurensning, men den kan også forurense sjømatprodukter, sier Booth.
Nøter blir ofte belagt med voks, harpiks eller akrylbaserte produkter. Dette for å:
- beskytte mot UV-nedbrytning
- støtte rengjøring på stedet og
- redusere slitasje
Gjennom testene i prosjektet så forskerne at brukte nøter slapp ut mer mikroplast enn nye, spesielt i områder med høy slitasje. De områdene er gjerne like under vannoverflaten og på bunnen.
ScaleAQ selger utstyr til oppdrettsbransjen og bruker nå resultatene fra prosjektet de har vært en del av når de gjør nye innkjøp.
– Forskning er og har alltid vært viktig for oss. Skal vi bli bedre, må vi lære av feil vi gjør og ikke minst ta i bruk ny kunnskap. Mikroplast er det generelt lite forskning på, derfor er slike prosjekt som dette svært relevant. Forskningen her anbefaler å ta mer i bruk HDPE-nøter, det er noe vi allerede er i gang med. I tillegg anbefales det og mer bruk av vaskeroboter, sier kommunikasjonssjef i ScaleAQ, Øyvind André Haram.
En god start og et grunnlag for ny standard
Selv om det har vært utfordrende å gjennomføre prøvetaking ute ved merdene, viser laboratorietestene at det er mulig å se tydelige forskjeller mellom nøter av ulike materialer. Samtidig er ikke disse testene representative for faktiske miljøforhold og de reelle rengjøringsprosessene.
– Da vi forsøkte å gjennomføre feltstudier, ble datagrunnlaget langt mindre tydelig på grunn av de komplekse testforholdene, sier Booth.
Utslippsdataene og rapportene fra prosjektet er likevel et godt grunnlag for å kunne utvikle en ny bransjestandard.
– Mye av det vi har testet er kommersielt tilgjengelig, så akvakultursektoren kan allerede nå bruke funnene derfra ved å innlemme Smarters funn i anskaffelses- og vedlikeholdsrutiner for å få ned utslippene av mikroplast, sier Booth.
På lang sikt bør Smarters data utvides for å gi et mer robust og bredere grunnlag som kan støtte fremtidig innovasjon og utvikling av miljøpolitikk i næringen. Når det skal utvikles nye reguleringer, bør flere bærekrafthensyn legges til grunn.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.
– Vi trenger flere ildsteder som beredskap
