Vindkraft i Norge

Energiverdenen endres - og Norge kan bli vinneren igjen

97 prosent av strømmen vår kommer fra vannkraft, men det er vind hele kraftbransjen snakker om, skriver TUs journalist Ellen Viseth.

Vind er i vinden som aldri før. Både egen og andres vindkraft kan bli god butikk for Norge.
Vind er i vinden som aldri før. Både egen og andres vindkraft kan bli god butikk for Norge. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

97 prosent av strømmen vår kommer fra vannkraft, men det er vind hele kraftbransjen snakker om, skriver TUs journalist Ellen Viseth.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Årets utgave av kraftbransjetreffet Energidagene levnet lite tvil om hva som er det store buzz-ordet i norsk kraftbransje for tiden: Vind.

Til tross for at 97 prosent av strømmen i Norge kommer fra vannkraft, hadde nær sagt alle powerpoint-presentasjonene bilder av minst én vindmølle. I kaffepausen moret man seg over sitatet fra vindkraftforeningens leder om at «subsidier er for olje- og gassnæringen».

Medvind for Norge

Den løftede stemningen kommer av at norsk vindkraft for tiden er den billigste energien i Europa, regnet over levetiden for nye kraftverk. Turbinene har blitt langt mer effektive, og kostnadene har stupt med 70 prosent siden 2010. Derfor bygges og investeres det massivt, selv om støtten gjennom elsertifikatene opphører om vel tre år.

TU skrev nylig om den finske energikjempen Fortum, som har kjøpt tre store vindparker i Nordland. Fortums mål er 1 GW vindkrafteffekt i Norden, og like mye i Russland.

Ikke bare er Norge velsignet med olje, gass og en topografi som skapt for vannkraft: Norge også ideelt for vindkraft. Det blåser jevnt, og ifølge Equinor er dybdeforholdene utenfor kysten optimale for havvindmøller - om det også skulle vise seg å bli lønnsomt.

Les også

Vi bommet med 15 år. Det er utrolig, til og med til Statnett å være

Auke Lont, konsernsjef i Statnett

Jekker opp alle spådommer

I dag produserer Norge 4 TWh vindkraft. For to år siden spådde NVE at tallet ville øke til 7 TWh i 2030. Men før helgen oppjusterte de dette tallet, kraftig: I NVEs nye kraftmarkedsanalyse 2018-2030 spår de nemlig 25 TWh vind i Norge i 2030.

Også Statnett har skrudd opp sine antakelser. Den kapasiteten de for to år siden trodde ville komme i 2040, ser de nå for seg i 2025. "Vi bommet med 15 år. Det er utrolig, til og med til Statnett å være", sa toppsjefen Auke Lont fra scenen.

Ikke alle lo; noen må nemlig også holde styr på all denne væravhengige kraften. Og hvordan vind og sol skal balanseres er det som holder ingeniørene våkne om natta. Som professor Torjus Bolkesjø ved NMBU sa: Det er stor usikkerhet i analysene for 2040, men for vind er det stor usikkerhet allerede for neste uke. 

I tillegg har folk begynt å lage strøm selv. Uforutsigbar, væravhengig, klattvis DIY-solstrøm som vi insisterer på å mate inn på nettet og få betalt for, selv om det er nok strøm i nettet fra før. Som Statsbygg-sjef Harald Nikolaisen sier: Det kommer, om vi trenger det eller ikke. Når takstein som produserer solenergi koster det samme som vanlig takstein, kommer folk til å velge det første.

Les også

Det norske batteriet blir mer verdt

Det må altså bygges nett og kabler. Kraftnettet må kobles på internettet, så digitale hjelpemidler kan hjelpe oss å regulere flyt og forbruk. Det vil selvsagt koste. Likevel sitter Norge, energiverdenens Fetter Anton, med en svært god hånd når kortene deles ut på nytt i energiomstillingens Europa.

Mer sol og vind gir mer svingende kraftpriser. «Det øker verdien av vårt store batteri - vannkraften», oppsummerte Statnetts senioranalytiker Karin Västermark. Mens andre land må kjøpe seg stabilitet og energilagring på langt dyrere måter, kan Norge trolig kjøpe enda billigere og selge enda dyrere enn i dag. «Det vil bli mye billig energi å ta unna, så her kommer det businessmuligheter» sier Västermark.

Hun ser også for seg at betalingsviljen for effekt vil gå til himmels og at pumpekraft kan bli lønnsomt, altså at Norge bruke billig vindkraft til å pumpe vann tilbake i magasinene.

Les også

Dingsene vil spare strøm selv

Nettselskapenes andre store bekymring er oss: Folk flest, verdens verste gjeng. Vi dusjer samtidig, vasker klær samtidig, lader bilen samtidig og skrur på en drøss elektriske apparater på én gang. Det krever mye effekt og dermed mye nytt og dyrt nett, selv om det egentlig er nok strøm til alle. 

Dette setter store krav til regulering og balansering. Blir folk flest med på den oppgaven? Mange vet at de kan time apparatene sine og unngå forbrukstoppen hver morgen og ettermiddag. Men de gjør det ikke. Derfor trenger vi mer digitalisering, så datamaskiner kan styre forbruket vårt for oss.

Innen året er omme vil Norge ha tre millioner digitale strømmålere. De er foreløpig ikke særlig smarte, men de kan bli det. Vil folk akseptere at smarte dingser skrur av panelovnen vår om natten og kobler ut varmtvannstanken når vi går på jobb?

Tja. Når Sintef spør, svarer folk at de helst vil styre det selv. Men utover i undersøkelsen lærer folk mer om hva dette innebærer, og svarer mer positivt. The proof of the pudding is in the eating, som man sier. Og mange av dem som allerede har testet dette, har valgt å fortsette. 

Dessuten jobber NVE i disse dager med en annen medisin som kan virke på motivasjonen: effekttariffer. Det skal bli dyrere å bruke mye strøm på én gang, og på visse tider av døgnet. Dessuten: Man trenger ikke å få med seg alle, bare nok til at det har effekt på effekten.

 

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå