Havvind i Norge

Energiministeren til TU: – Ingen grenser for hvor stort havvind kan bli

Tina Bru forteller om sine visjoner for norsk havvind. For første gang innrømmer olje- og energiministeren at det trengs nye støttesystemer.

Olje- og energiminister Tina Bru fra Høyre ønsker å legge til rette for havvind i Norge.
Olje- og energiminister Tina Bru fra Høyre ønsker å legge til rette for havvind i Norge. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

Tina Bru forteller om sine visjoner for norsk havvind. For første gang innrømmer olje- og energiministeren at det trengs nye støttesystemer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Mens kampen om vindkraft foregår på land, vil regjeringen og Stortinget ha mer vindkraft til vanns.

I sommer åpnet regjeringen to store havområder for utbygging, i høst kommer utredningen som skal vise hva slags støttesystem som må til for å bygge det.

– Det er ganske opplagt at man må gjøre ett eller annet om man ønsker store havvindparker i Norge, sier Olje- og energiminister Tina Bru til Teknisk Ukeblad.

– Det vil ikke komme av seg selv. Store, fullskala havvindparker kommer ikke av seg selv, sier hun.

Olje- og energiministeren ble 12. september valgt til ny nestleder i Høyre.

Har åpnet to områder

Skulle områdene bygges ut, kan det skape en helt ny industri i Norge. Så langt har både Equinor og Aker-konsernet vist interesse.

En studie av Menon Economics viser at havvind i Norge har et verdiskapingspotensial på 117 milliarder kroner, dersom det brukes til å bygge opp en norsk industri.

Men hvordan skal det gjøres?

Olje- og energiminister Tina Bru vil bygge opp en leverandørindustri for havvind i Norge. Foto: Olje- og energidepartementet

Allerede i 2009 ga den rødgrønne regjeringen konsesjon til en stor havvindpark utenfor Ålesund. Med 350 megawatt (MW) og 100 bunnfaste turbiner, skulle Havsul produsere kraft til Nord-Europas største gassterminal på Nyhavna. Men de rødgrønne fulgte aldri opp med noe støttesystem og planene for Havsul havnet i en skuff.

Jeg tror ikke det fins noen grense for hvor stort det kan bli, hvis man først tenker visjonært.

Olje- og energiminister Tina Bru

Nå ønsker Solberg-regjeringen å plukke opp tråden. I fjor bevilget regjeringen 2,3 milliarder kroner til utbygging av demoparken Hywind Tampen, med 11 turbiner på til sammen 88 MW, og i sommer kom vedtaket om å åpne to store, nye havområder for havvind.

– Til sammen byr de to områdene på muligheter for utvikling av inntil 4500 megawatt havvind, med både flytende og bunnfast teknologi, uttalte Bru da områdene ble åpnet.

Det største av de to områdene ligger helt sør i Nordsjøen. Her kan det bygges både flytende og bunnfaste turbiner. Det andre området ligger utenfor Utsira og er best egnet til flytende turbiner.

– Dette er en enorm størrelse. Og det viser hvilket potensiale vi har for å produsere mer kraft fra norsk sokkel, sier Bru.

Vurderer ulike ordninger

Men igjen går diskusjonen om hvordan utbyggingen skal finansieres. For selv om slike parker kan være samfunnsøkonomisk lønnsomme,er byggekostandene enorme. Får ikke utbyggerne en garantert minstepris for kraften, vil ingen investere. For det fins ingen refusjonsordning eller avskrivningsregler for investeringer i havvind.

Derfor vil industrien ha langsiktige garantier.

To store havområder er åpnet opp for utbygging av havvind i Norge. Både Equinor og Aker Offshore Wind har meldt interesse. Foto: Ill. NVE.

– Staten må bidra med risikoavlastning, uttalte administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, under et dialogmøte som statsminister Erna Solberg arrangerte i Bergen i fjor.

– Det vi trenger er havvindparker i industriell skala, uttalte Equinor-sjef Eldar Sætre. 

Nå innrømmer Tina Bru at noe må gjøres om områdene hun selv har åpnet for havvind skal bygges ut.

– Skal vi bygge en svær havvind-park i Norge i dag, så er ikke det lønnsomt. Da må man se på løsninger for å få det til, sier hun til TU.

Men selv om Bru vil utrede ulike støtteordninger gir hun ingen garantier for at de vil bli innført.

– Vi undersøker nå forskjellige typer ordninger internasjonalt, men hva som er gunstig for Norge må vi komme tilbake til, sier hun.

Les også

Kan bli kjempestort

At det er potensial for å bygge opp en havvind-industri i Norge, er ikke olje- og energiministeren i tvil om.

 – Jeg tror ikke det fins noen grense for hvor stort det kan bli, hvis man først tenker visjonært. I framtiden produserer vi kanskje hydrogen offshore ved hjelp av store havvindparker, der havvind brukes til å produsere både elektrisitet og hydrogen. Dette er noe regjeringen ønsker å løfte og Norge har kjempegode muligheter for å produsere både grønt og blått hydrogen, sier Bru, og viser til at hydrogen kan produseres både fra gass og fra fornybar energi gjennom elektrolyse.

– Sånn sett syns jeg det er vanskelig å se begrensinger. Men vi er opptatt av å bygge videre på det vi er gode på allerede. På den maritime siden har vi erfaring med å fartøy og annet som kan levere utstyr til denne industrien, sier hun.

Flere norske selskaper leverer allerede for milliarder: Norske Aibel bygger omformerstasjoner for offshore vind og har 6 milliarder kroner i ordrereserver på havvind. Fred. Olsen Windcarrier er en av de aller største i verden på installasjon av havvind-møller.

Likevel er det få selskaper i Norge som satser dedikert på havvind. En undersøkelse fra 2019 fant at bare 13 norske selskaper hadde havvind som kjernevirksomhet.

– Om man ønsker en større norsk havvindindustri, må man skape en industripolitikk som gir tydeligere retning, uttalte postdoktor Jens Hanson, da studien ble presentert i TU i fjor.

– Bedriftene må snakke sammen

I mars ba Stortinget regjeringen komme tilbake med en skisse for hvordan en støtteordning for havvind i Norge kan se ut.

– Nå skal jeg svare Stortinget på anmodningsvedtaket fra før sommeren, der vi skal se på ulike finansieringsmodeller, og det kommer det et svar på det i statsbudsjettet, sier Bru, før hun utdyper:

– Altså et svar på muligheten for hvordan man kan gjøre det.

Så det kan bli aktuelt med et støtteregime av ett eller annet slag?

– Jeg sier ikke at det kan bli det. Men det er ganske opplagt at du må gjøre ett eller annet om du vil ha store havvindparker i Norge. Det vil ikke komme av seg selv, sier hun.

Statsbudsjettet legges fram 7. oktober.

Bru er opptatt av at industrien må komme seg ut og identifisere mulighetene der de er:

– Det er alfa og omega at de ulike aktørene fra de ulike delene av norsk industri snakker sammen. Markedet internasjonalt er enormt, men vi må dra lasset sammen og identifisere de mulighetene som fins, sier energiministeren. Mandag den 14. september var hun derfor med å etablere et samarbeidsforum for havvind i Norge.

Bru understreker at hovedpoenget med å satse på havvind her til lands er å utvikle en leverandørindustri for det internasjonale markedet, ikke nødvendigvis å produsere mer kraft i Norge.

Imponert over Equinor

Equinor satser nå offensivt på havvind og har utbyggingsplaner i flere land, blant annet Polen, Storbritannia, USA, Japan og Sør-Korea.

Hva syns du om Equinors internasjonale satsing på havvind?

– Det er veldig positivt. De bruker de mulighetene som ligger i andre land, der de rett og slett har et annet behov for kraften man kan få fra havvind enn det vi har i Norge, sier Bru.

– Det fins mange land som har støttesystemer på plass som også norske bedrifter og leverandører kan posisjonere seg i for å dra nytte av. Det vil være kjempepositivt og er noe som kommer til å tjene oss i framtiden hvis vi også skal bygge et hjemmemarked, sier energiministeren.

Hun sier støtten på 2,3 milliarder kroner til Hywind Tampen først og fremst handlet om teknologiutvikling.

– Det viktige med Hywind Tampen er å prøve å bidra til noe som kan redusere kostnadene for flytende havvind. Vi bidro til Hywind Tampen for å få ned kostnadene fordi flytende havvind fortsatt er veldig dyrt, sier hun.

Hywind Tampen bygges av Equinor og skal gi elektrisitet til olje- og gassfeltene Snorre og Gullfaks. Det er ventet at de 11 turbinene vil bidra med 35 prosent av kraftforsyningen til plattformene.

Les også

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå