Energiministeren om havvind: – Taktskifte for Norge

Seks lisenser for havvind kan bli lyst ut de neste ni månedene. Energiministeren vil ha havvind-konkurranse på norsk sokkel.

Energiministeren om havvind: – Taktskifte for Norge
Olje- og energiminister Tiuna Bru ønsker å tildele opp til 6 lisenser for havvind i Norge. Her fra den danske havvindparken på Horns Rev. Bilde: Vattenfall

Før året er omme kan de første lisensene for utbygging av havvind her til lands bli lyst ut. Det bekrefter olje- og energiminister Tina Bru overfor Teknisk Ukeblad (TU).

– Vi tar sikte på å starte prosessen med å lyse ut områder for havvind vinteren 2021, sier Bru til TU.

En veileder for hvordan selskapene skal søke lisenser ble 11. juni lagt ut på høring, og i løpet av året regner statsråden med at prosessen er i gang.

­– Dette er et taktskifte. Nå er det ikke mye som gjenstår før vi kan tildele areal, sier Bru.

Vil tildele fem-seks lisenser

Energiministeren forteller at ambisjonen i første omgang er å lyse ut fem til seks lisenser for havvind på norsk sokkel. To til tre lisenser kan bli tildelt for bunnfast havvind, og tre lisenser for flytende havvind.

Områdene markert med grønt er åpnet for havvind. Før året er omme kan departementet ta imot de første lisenssøknadene, tror energiministeren. Foto: Ill. NVE.

– Det jeg vil understreke, er at hele tilnærmingen vår til havvind handler om å utvikle havvind som industri i Norge. Det handler ikke primært om kraftbehovet vårt, men at vi skal legge til rette for industriutvikling i Norge, sier Bru.

Fredag la hun fram regjeringens nye energimelding, sammen med statsminister Erna Solberg. Begge mener havvind kan bli viktig for Norge som industrinasjon i framtiden.

– Vi legger nå rammene for det som kan bli et framtidig industrieventyr for Norge, sier Bru til TU.

To store havområder er så langt åpnet for havvind her til lands. Det største området kalles Sørlige Nordsjø II, og ligger helt på grensen til dansk kontinentalsokkel. Det andre området ligger vest for Haugesund og kalles Utsira Nord. I området Sørlige Nordsjø II er ikke havet mer enn 60 meter dypt, noe som gjør det egnet for bunnfast havvind. Utsira Nord ligger derimot på store dyp, der det må bygges flytende installasjoner. Bru ønsker å åpne areal for utbygging på begge områder.

Equinor ønsker å bygge

– Vi begynner prosessen med tildeling på Utsira vinteren 2021/2022. Vi ønsker tre områder på Utsira Nord, med anlegg på rundt 500 megawatt, sier hun til TU.

Dersom lisensene skulle bli utbygd, vil alle tre være de største flytende anleggene som noen gang er bygd.

– Vi er svært glade for at regjeringen legger til rette for et aktørmangfold ved at det signaliseres at minst tre utviklere skal få tildelt areal på Utsira Nord, sier Arvid Nesse, som er klyngeleder for Norwegian Offshore Wind Cluster.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier det regjeringen har levert for utbygging på Utsira Nord er «offensivt».

– Her er meldinga god, sier Lier-Hansen til TU.

– Vi har sagt det er behov for tre parker på 500 MW og det sier nå også regjeringen, så der er det 100 prosent applaus, sier han

Flere teknologier for flytende havvind er i støpeskjeen: TU har blant annet skrevet om det revolusjonerende konseptet til danske Henrik Stiesdal, og flyteteknologien til Dr.techn. Olav Olsen. Men det må et stort konsern til for å kunne realisere store parker på 500 MW.

Aktører som så langt har vist interesse for området, er norske Equinor, med sin Hywind-teknologi, og Aker Solutions som har utviklet et eget teknologikonsept sammen med amerikanske Principle Power. Begge kan være interessert i å søke lisens på Utsira Nord.

– Vi er også glad for erkjennelsen at det må en statlig finansiell medvirkning til for at Norge skal være i front på industrialisering av flytende teknologi, sier Nesse i havenergiklyngen.

Pressetalsmann Magnus Frantzen Eidsvold i Equinor sier til TU at selskapet vil studere den nye veilederen nøye og komme med sine innspill før høringsfristen i august.

– Sørlige Nordsjø II kan få en sentral rolle i den videre utviklingen av Nordsjøen som et energiknutepunkt til havs, og Utsira Nord gir muligheter for flytende havvind i Norge, sier han.

Les også

Bunnfaste parker må klare seg selv

For å få til de flytende konseptene på Utsira, ser regjeringen seg for at det må gis statsstøtte.

– Hvor mye støtte som skal gis, må vurderes som del av lisensieringsprosessen, sier energiministeren til TU.

Men ifølge regjeringens utkast til veileder må konseptene bidra til å skape teknologiutvikling. For flytende havvind er langt fra en kommersiell teknologi, og målet er å bringe utbyggingskostnadene ned. Da Equinor fikk tilslag på å bygge åtte flytende turbiner på Hywind Tampen, fikk de 2,3 milliarder kroner i statsstøtte fra Enova.

Bunnfast havvind er et helt annet kapittel. Slike anlegg bygges i dag over hele Europa og teknologien regnes både som moden og kommersiell. Prinsippet er at tårn og turbiner monteres på en såkalt monopile, som bankes ned i havbunnen.

Flere anlegg er bygd på kontinentet uten noen for subsidier. På Doggerbank utenfor kysten av Yorkshire, vant Equinor et anbud for å bygge havvind til en pris på 39,65 britiske pund per megawattime (MWh). Det tilsvarer omtrent 46 øre per kWh, etter dagens priser.

Derfor vil heller ikke bunnfaste utbygginger i Norge få noen form for statsstøtte. Ikke engang kablene ut til feltet skal staten besørge, mener Bru.

Adm.dir. Stein Lier-Hansen, i Norsk Industri, mener regjeringens havvind-plan har noen viktige svakheter. Bilde: Peder Qvale

– Dette er meldingens svakeste punkt, sier Stein Lier-Hansen. Han fortsetter:

– Det er ikke mulig å invester i havvind, uten at det er realistiske planer for hvordan man får på plass nettet. Det er nok av investorer som vil investere i parkene, men det må være en forutsigbarhet på at det man kan få levert elektronene man produserer til kundene, sier han.

Regjeringen legger opp til at Statnett skal drifte et eventuelt offshore kraftnett, men har ikke lagt noen strategi for hvordan utbyggingen av et slikt nett skal skje.

– Prinsippet må være at statlig aktør gjør jobben, og tar initiativ til en modell som på en bærekraftig måte å styrer bruken av kablene gjennom tariffer, sier Lier-Hansen. Han tror ikke det blir noen utbygging av havvind i Sørlige Nordsjøen før denne nøtta er løst.

– Vi er positive til det som har kommet så langt. At det nå legges til rette for havvind på norsk sokkel, er et stort gjennomslag og viktig for Norges grønne omstilling, sier Jon Evang som er fagansvarlig for energi i Miljøstiftelsen Zero. I likhet med Lier-Hansen mener han det trengs en avklaring om hvordan nettet til og fra parkene er tenkt finansiert og utbygd.

Flere selskaper har vist interesse for å etablere havvind i Norge. Equinor har inngått samarbeid med Norsk Hydro og den tyske energigiganten RWE for å etabler havvind i Nordsjøen. Aker Offshore Wind har på sin side startet samarbeid med Statkraft, mens Fred. Olsen Renewables har startet et konsortium sammen med danske Ørsted og Hafslund Eco.

Les også