En tredjedel er borte: – Vi har forsket ferdig

– Det som skjer i Oslofjorden, og det som skjer med tareskogen er to eksempler på hvordan forskere har varslet om katastrofen i årevis uten at noe har skjedd, forklarer marinbiologen Simon Hasselø Kline.

– Vi har forsket ferdig, konstaterer han. Nå trenger vi handling.

Kline tar doktorgrad i marinbiologi ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Nå har han samtidig begynt å jobbe for miljøorganisasjonen Bellona. Sammen med sin kollega Jessica Anne Hough fra Bellona advarer de om «den glemte økosystemkrisen»:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Effektiv landmåling for komplekse samferdselsprosjekter

– Norge har et av verdens største forekomster av tareskog, sier Hough. Vi har 10.000 kvadratkilometer med tareskog, men vi har allerede mistet en tredjedel av det vi hadde. Det betyr at et område på størrelse med bebygde områder i Norge har blitt borte. Globalt har 60 prosent av tareskogene blitt borte. Denne endringen har skjedd de siste femti årene, samtidig som forskere har varslet om katastrofen.

– Vi har en av verdens lengste kystlinjer. Hvis ikke vi skal ta vare på disse økosystemene, hvem skal gjøre det da? Det hjelper lite å verne tareskog i Sveits.

Simon Hasselø Kline, forsker

Omsettes for 6,9 milliarder kroner årlig

Hun forteller at tareskogen er et av verdens mest biodiverse områder. På en enkelt tarestengel kan det være opp mot 100.000 individer av ulike arter. I tillegg er dette økosystemet tilholdssted for fisk og store pattedyr, som seler.

– Når tareskogen forsvinner mister vi ikke bare den, forklarer hun. Vi mister også økosystemtjenestene den leverer. Tareskogen tar opp og lagrer karbon, den produserer oksygen, den er klimaregulerende, den er hjem og tilholdssted for mange arter som er av kommersiell interesse, forklarer hun.

– Hva er verdien av tjenestene tareskogen leverer?

– Det omsettes for 6,9 milliarder kroner i økosystemtjenester fra norske tareskoger årlig. Gevinsten ved å restaurere all tapt tareskog er beregnet til 160 milliarder kroner over de neste 30 år, regnet fra 2020, sier Hough. 

Hun forklarer at slike summer skyldes at tareskogen er et matfat for mange arter som ender på vårt spisebord, slik som torsk. Ifølge henne kunne vi hentet 50.000 tonn mer fisk fra havet årlig på det arealet som har blitt borte.

– Hva er poenget med forskningen hvis ikke politikerne følger opp? Nå er det nesten slik at mer forskning «kjøper» politikerne tid til å utsette kostbare tiltak, men vi har ikke den tiden lengre.

Simon Hasselø Kline

Forsvinner dobbelt så raskt som regnskogen

Forskerne forteller at bevaring av regnskog i utlandet får både mer penger og mer omtale i media. De mener at dette er et paradoks.

– Folk tror at naturkrisen ikke skjer her, så da redder vi skog i utlandet. Samtidig gjør vi ingenting med vår egen naturkrise, sier Hough. Mye av verdens tareskog befinner seg i våre farvann. Vi har et særskilt ansvar for å ta vare på denne biotopen.

– Vi er en stolt havnasjon med lange tradisjoner. Det tar seg dårlig ut at vi er så dårlige på å forvalte det, legger Kline til. Vi har et av verdens lengste kystlinjer. Hvis ikke vi skal ta vare på disse økosystemene, hvem skal gjøre det da? Det hjelper lite å verne tareskog i Sveits.

– På globalt nivå forsvinner tareskogen fire ganger så raskt som korallrevene og dobbelt så fort som regnskogen, fortsetter Kline.

– Det ville tatt seg ut om Brasil skulle begynne å finansiere vern og restaurering av tareskogen, sier Hough.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Fra genial idé til vekstkapital: Slik får du investorene med

– Tareskogenes forsvinning er et av Europas største økosystemkriser, men ingen får det med seg fordi det skjer under vann. Hadde dette skjedd på land hadde varsellampene blinket for lengst, mener Hough.

Den glemte miljøkrisen

Kline og Hough forklarer at det er flere årsaker til at tareskogene minker.

– En av årsakene er at det har vært en eksplosjon av kråkeboller. De spiser opp tareskogen og etterlater seg en undervannsørken, sier Hough. Kråkebollene er i seg selv en art som hører hjemme her, men de har blitt flere enn de skal være fordi vi har fisket opp alle rovdyrene, for eksempel steinbit eller torsk, som spiser kråkeboller, forklarer hun.

Hun forteller at steinbit ikke ble sett på som matfisk før Ingrid Espelid introduserte den som middag i beste sendetid. Da ble den fort populær.

– Dette er ikke Espelids feil alene, sier Hough.

– Bildet er sammensatt, legger Kline til. Det er ikke bare enkeltarter som er årsaken til dette. Vi trenger å forstå hele økosystemet, for alt henger sammen. Klimaendringer, fremmedarter og manglende økosystemforvaltning bidrar også til at tareskogen forsvinner.

Tiltak

Forskere har laget flere lister med tiltak som kan bidra til å ta bedre vare på de marine økosystemene. Samtidig understreker de at ikke alle tiltak har like stor effekt alle steder. Derfor er det viktig med et arsenal av ulike tiltak. Blant tiltakene som er viktige er både reelt vern og bedre kartlegging viktig:

– Det kan se ut som at norske politikere er for vern av havområder, og det har vært vedtatt et mål om å verne 30 prosent av våre marine økosystemer innen 2030. Utfordringen er at vern ikke har hatt noen praktisk betydning. Der områder har blitt vernet har det ikke skjedd noen endring av adferd. Pågående aktiviteter som fiske, har fått fortsette som før, sier Kline.

– Vi må ha bedre kartlegging av marine økosystemer. Vi vet ikke egentlig hva vi har, og så mister vi det raskere enn vi får oversikt. Tre fjerdedeler av alle marine habitater globalt har forsvunnet eller er ødelagt, utdyper Hough.

Fra forsker til aktivist

Kline jobber med doktorgraden i marinbiologi. Jo mer han forstod av hvor ille det stod til, dess mer følte han for å gjøre mer.

– Forskere har brukt hele karrieren på å rope varsko om tilstanden. Dette er en forvaltningskrise. Hva er poenget med forskningen hvis ikke politikerne følger opp? Nå er det nesten slik at mer forskning «kjøper» politikerne tid til å utsette kostbare tiltak, men vi har ikke det tiden lengre, sier Kline.

Hough har også gjort et liknende karrierebytte. Hun tok først master i marinbiologi ved Universitetet i Oslo, for så å jobbe ved Havforskningsinstituttet. Nå jobber også hun for Bellona.

– Vi har store mengder innsamlede data. Det som har kommet fra en del av dataene er «kose»-reguleringer som ikke monner. Det kan være regulering av størrelsen på fisken som fiskes for eksempel. Samtidig kuttes midlene til å fortsette å samle data. Det er et problem fordi tidsserier er svært viktig i forskningen, sier hun.

– Både tareskogen og Oslofjorden er eksempler på hvordan menneskelig aktivitet påvirker livet i havet. Det er absurd at vi som havnasjonen har forvaltet havet så dårlig når vi er så kulturelt og økonomisk avhengige av det, sier Kline.

Begge håper at politikere vil bidra med friske midler til å følge opp tiltakene som har vært foreslått. Skal vi tro analysen, kan penger til å ta vare på marine økosystemer føre til mer penger i kassa til slutt.

Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no.

Les også:

Bruker kvikkleiren som termisk batteri: – Det første bygget med slik løsning