ENERGI

En strålende kjernekar

Vi var sikkert mange som satte kaffen i halsen da vi leste at bergenseren Trond Mohn vil finansiere kjernekraftverk i Norge. Mohn er fra før kjent som en kjernekar med hyppig støtte til gode formål. Til tross for advarsler om at kjernekraft er vanskelig, ønsker vi Mohn & Co lykke til med initiativet.

Rolls-Royce planlegger å bygge minireaktorer. Det nye norske kjernekraftselskapet ønsker på sikt å kjøpe reaktorer av enten dem eller GE Hitachi.
Rolls-Royce planlegger å bygge minireaktorer. Det nye norske kjernekraftselskapet ønsker på sikt å kjøpe reaktorer av enten dem eller GE Hitachi. Illustrasjon: Rolls Royce Artists´ impression

Jo da, vi leste riktig, vi som fikk med oss at Trond Mohn nylig har bidratt med finansiering av et selskap som skal bygge og drifte kjernekraftverk her hjemme i Norge. Norsk kjernekraft AS er etablert med Mohn blant investorene og kjernekraftforkjemperne Johnny Hesthammar og Sunniva Rose på laget som henholdsvis styreleder/adm.dir. og kommunikasjonsdirektør

Satser på SMR

Planen er å drifte såkalt småskala kjernekraftverk som planlegges bygget av flere aktører internasjonalt, deriblant Hitachi og Rolls-Royce. De nye og mindre typene av kjernekraftverk – såkalte SMR (Small Modular Reactor) – er både rimeligere og tryggere enn de store tradisjonelle kjernekraftverkene. Et av hovedpoengene er at de kan bygges i serier, noe som reduserer kostnaden sammenlignet med skandaleprosjekter som for eksempel finske Olkiluoto.

Den andre fordelen med disse mindre og modulære kjernekraftverkene er at de er enklere å plassere enn sine store og tradisjonelle slektninger. Dette betyr at de kan plasseres nærmere der kraften trengs, noe som åpner for heller å ha flere av de små modulære kraftverkene enn få av de store.

Skjønt små og små. Planene til Norsk kjernekraft innebærer kraftverk på 300 MW som får plass «på en fotballbane»: Det er ikke småtteri av output, gikk den relativt begrensede arealbruken.

Reaktorsjef i villrede

Tidligere reaktorsjef ved Institutt for energiteknikk, Ole Reistad, uttaler seg til TU på en måte som  kan tolkes som både avmakt og entusiasme. Avmakt fordi han mener det blir en bortimot uoverkommelig oppgave å få prosjektet godkjent og bygget. Entusiasme fordi det skinner gjennom at han absolutt ser mulighetene og potensialet. Offensive Hesthammer er på sin side ikke ringere enn at han (via våre spalter her i TU) tilbyr Reistad jobben som daglig leder i nystartede Norsk kjernekraft.

Det har tatt mer enn 50 år å utvikle norsk olje- og gassindustri til der vi er i dag. Store industriløft tar tid. Slik vil det også være for den modulære kjernekraftsbølgen som nå er på gang internasjonalt. Den store forskjellen på de to initiativene er at Norge hadde og har en naturgitt posisjon som petroleumsnasjon. Ressursene finnes på vår kontinentalsokkel.

Få norske fortrinn

Les også

Når det kommer til den modulære kjernekraften, har vi få fortrinn å skilte med sammenlignet med andre nasjoner. Per i dag virker det for eksempel usannsynlig at vi kommer til å bruke våre solide (fossile) statsfinanser til å gjøre Norge til en foregangsnasjon for SMR. Norsk verftsindustri omstilte seg på 70-tallet fra skipsbygging til å bygge offshoreinstallasjoner til nærmarkedet i Nordsjøen. En videre omstilling fra offshorevirksomhet til å bygge modulære kjernekraftverk viker mindre sannsynlig å få til. Det er dermed mindre sannsynlig at SMR vil kunne bli en ny norsk industri.  

Satsingen til Mohn & Co avslører imidlertid at vi har et fortrinn, nemlig høy risikovilje blant private, offensive og visjonære investorer. Dersom de i tillegg drar med seg nytten av arbeidet som historisk er gjort av Ife, skal vi ikke utelukke at planene vil kunne se dagens lys om noen år. Vannkraften er under press og vindmøller på land vil vi ikke ha. Men noe må vi gjøre, for å dusje i kaldt vann er uaktuelt for nordmenn.

Nei fra regjeringen

Olje- og energiministeren uttaler seg negativt til planene om kjernekraft i Norge. – Vår vurdering er at kjernekraft ikke er en aktuell problemstilling i Norge, sier Terje Aasland til VG. Klar tale derfra, altså. Med de endringene og utfordringene vi står overfor på energifeltet, kan det likevel ikke utelukkes at også den politiske holdningen vil snu. Brå politiske 180-graders svinger har forekommet tidligere. Sverige og Finland endret tross alt holdning til Nato i løpet av uker. Vi skal ikke utelukke noe lignende innen energifeltet.

Kritikere vil også kunne peke på at Norsk kjernekraft er et ferskt og «tomt» selskap uten etablert industriell drift eller erfaring. Det er et viktig poeng, men som også kan imøtegås av at selve kjernekraftverkene ikke skal bygges selv, men leveres av giganter som Hitachi.  

Skulle Norsk kjernekraft AS lykkes med sin etablering, er det bare å ta av seg hatten.

Usannsynlig? Ja, kanskje. Men ikke så usannsynlig at jeg lover å spise hatten om det skulle bli noe av.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.