Standard for CO2-lagring

– En ny standard høres ikke veldig sexy ut. Men denne gir meg gåsehud, den kan redde kloden

Håper dette er en milepæl for CO2-lagring.

DNV GL har lansert et nytt sertifiseringsrammeverk for den nye ISO-standarden for CO2-lagring. Mette Vågnes Eriksen håper dette er det som skal til for at det blir fart i utviklingen. – Vi har reddet mange liv ved å følge standarder. Denne kan faktisk redde verden, sier hun.
DNV GL har lansert et nytt sertifiseringsrammeverk for den nye ISO-standarden for CO2-lagring. Mette Vågnes Eriksen håper dette er det som skal til for at det blir fart i utviklingen. – Vi har reddet mange liv ved å følge standarder. Denne kan faktisk redde verden, sier hun. (Illustrasjon: Alligator film /BUG - Statoil)
EKSTRA

Håper dette er en milepæl for CO2-lagring.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fornebu: Det er flere tiår år siden de første første prosjektene med å lagre CO2 på norsk sokkel ble satt i gang. I tillegg er det helt nødvendig med CO2-fangst og -lagring for at det skal være mulig å oppfylle utslippskravene i Parisavtalen. 

Likevel lar de store og mange prosjektene vente på seg. 

DNV GL lanserer nå et sertifiseringsrammeverk for lagring av CO2, etter at en ny ISO-standard kom i oktober. Mette Vågnes Eriksen håper det kan være den siste brikken som faller på plass, for at utviklingen skal skyte fart. 

– En ny standard høres ikke kjempesexy ut, men denne gir meg gåsehud. Den kan faktisk redde kloden, sier hun til Teknisk Ukeblad. 

Oppskrift

På Fornebu samlet Tekna i forrige uke det norske miljøet rundt fangst og lagring på sin CO2-konferanse. Her var det stor enighet om to ting: 

CCS (karbonfangst og -lagring) er nødvendig. Men det tar lang tid – til tross for at teknologien finnes. 

Forrige uke lanserte også DNV GL sitt sertfifiseringsrammeverk for standarden for lagring av CO2. Selve standarden er det flere land som har deltatt i arbeidet med å utforme, og har tatt utgangspunkt i åresvis med erfaringer, både gode og dårlige, for å lage en oppskrift på hvordan det best skal gjennomføres. 

– Sertifiseringsrammeverket inneholder ingredienser og fremgangsmåte steg for steg, på et teknisk nivå. Dette vil gjøre at det blir enklere, raskere og billigere å lagre og transportere CO2, sier Eriksen.

For CO2-fangst finnes det en rekke ulike teknologier, og det er langt mer konkurranse på området enn for lagring. Det gir mer mening å dele informasjon og standardisere måten vi lagrer CO2 på, forklarer hun. Det vil gjøre prosessen enklere og mer forutsigbar, noe som igjen vil gjøre det mindre risikabelt for myndigheter og selskaper å gå inn i slike prosjekter. 

– Karbonfangst og lagring ble først kjent som en månelanding, vi tenkte raketter og revolusjon. Men de aller fleste teknologier er evolusjon. Det har vært to skritt frem og ett tilbake hele tiden med CCS, med stor usikkerhet, store kostnader og uenighet om hvem som skal betale. Men med globale klimaeffekter er det ingen lenger som spør om hvorfor. Nå spør vi om når og hvordan, understreker hun. 

Vei i vellinga

Eriksen har sett det før. At en standard er det som skal til for at utviklingen skyter fart. Hun trekker frem sol som eksempel. 

– Jeg har jobbet mye med sol og til å begynne med gikk fremgangen tregt. Først da man begynte å standardisere produksjonen og utrullingen ble det vei i vellinga. Og se på utviklingen nå, sier hun.

Eriksen tviler ikke på at denne standarden er den viktigste hun har jobbet med noensinne. Dersom målet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 eller 2 grader skal nås, vil det være nødvendig å ta i bruk karbonfangst og -lagring, ifølge FNs Klimapanel.

Faktisk legges det i mange scenarier til grunn et negativt karbonutslipp for å klare togradersmålet. Det vil si å fjerne mer karbondioksid fra atmosfæren enn vi slipper ut, noe som må gjøres ved å trekke CO2 fra luften.

Denne CO2-en må puttes et sted, noe som gjør utviklingen innen karbonlagring spesielt viktig. 

– Det finnes mange eksempler på standarder som har betydd mye. For eksempel for atomkraft eller for sikkerhet offshore. Men jeg kan ikke huske en eneste standard som kan bli så viktig som denne, sier hun. 

– Vi har reddet mange liv ved å følge standarder. Denne kan faktisk redde verden.

– Saliggjørende

Forutsigbarthet vil være viktig, både med tanke på kostnader og risiko, for at det skal være mulig å beslutte politisk å gjennomføre CO2-lagringsprosjekter. Til syvende og sist vil det være myndighetene som sitter med ansvaret, påpeker Eriksen. 

– Fordi CO2 er et avfallsprodukt som ingen eier eller hefter seg ved, så må myndighetene inn for å ta risikoen og kostnaden i starten. Da er det fornuftig for samfunnets samlede midler at CO2-fangst skjer på en standardisert måte. Vi må ha en oppskrift, slik at vi kan vite at prosjektene er gjort på en ordentlig måte, forklarer hun. 

Hun tror den nye standarden kan være den avgjørende brikken, som kan gi tilstrekkelig forutsigbarhet for disse prosjektene, og som dermed bidrar til at det endelig kan løsne for CO2-lagring. 

– Denne lille blekka som utgjør standarden, den er litt saliggjørende for å kunne treffe godt, når man planlegger hva man må gjøre og hva det vil koste. Den dekker over alt frem til investering, men også hele livsløpet til lageret. Den gjør det mulig for alle land og alle operatører å vite at prosjektet går frem på riktig måte, og at man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt hver gang man skal gjøre noe. 

Olje-input

En rekke oljeselskaper har kommet med innspill i utformingen av standarden, deriblant Shell og Statoil. 

Statoil har 20 års erfaring med CO2-lagring, og har noen av verdens største prosjekter på området. Hittil har selskapet fanget og lagret mer enn 20 millioner tonn CO2 på Sleipner og Snøhvit. 

Også Shell har lang erfaring med flere CCS-prosjekter, både i Australia og Canada, i tillegg til Peterhead-prosjektet i Storbritannia, som ikke fikk den nødvendige støtten til gjennomføring fra britiske myndigheter.  

– Det er viktig at selskapene ikke ruger på erfaringene sine selv, men deler informasjon. Det er en dugnad og et spleiselag, sier Eriksen. 

Owain Tucker i Shell UK var til stede på CO2-konferansen til Tekna, og var klar på at CO2-lagring er fullt mulig. 

– Det er teknisk mulig. Vi har sett at det virker, og at det kan gi store virkninger, understreket han i foredraget sitt. 

De to selskapene, sammen med Total, har dessuten fått det statlige milliardoppdraget med å videreutvikle fullskala karbonlagring på norsk sokkel. Sverre Overå i Statoil kunne fortelle at det ikke var noen triviell øvelse å forberede et geologisk lager som skal vare i overskuelig fremtid. 

– Men det er ikke nødvendigvis teknologien som bremser oss, men avfallshåndtering og kostnader. Vi gjenbruker eksisterende teknologi på alle områder. Det som er nytt er at det skal settes sammen til en infrastruktur, med mange leverandører av CO2, sa han på konferansen.  

Prosjektet vil ta et konseptvalg til sommeren 2018.

Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for Nye energiløsninger, har tidligere uttalt at Statoils syn er at uten karbonfangst og -lagring er det ikke realistisk å nå det globale klimamålet fastsatt i Parisavtalen. 

Tror det blir en nøkkelreferanse

I pressemeldingen fra DNV GL i forbindelse med lanseringen av sertifiserinsgrammeverket, understreker selskapet at den nye standarden er en bekreftelse på at det teknisk er klart for storskala karbonfangst og -lagring. 

– Det nye rammeverket for sertifisering og vår anbefalte beste praksis er et viktig steg mot å gjøre hele kjeden for fangst, transport og lagring av CO2 teknisk gjennomførbar og sikker, sier Liv Hovem i DNV GL i meldingen. 

DNV GLs Jørg Aarnes, som har vært med på å utarbeide selve standarden, sier i meldingen at han tror dokumentet vil fungere som en nøkkelreferanse for gjennomføring og godkjenning av CO2-lagringsprosjekter i hele verden. 

– Dette er et stort steg mot å skape tillit til CCS, og å gjøre det troverdig som en sikker og effektiv teknologi for å redusere CO2-utslipp fra store utslippskilder. 

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå