Timingen var perfekt: Midt i en perfekt storm av energikrise og vindkraftmotstand, mens strømprisen var på sitt aller høyeste, lanserte olje-gründerne Trond Mohn og Jonny Hesthammer høsten 2022 en satsing på kjernekraft i Norge.
Norsk Kjernekraft AS lovte mye kraft uten subsidier og med små naturinngrep. Det var musikk i ørene på lokalpolitikere som hadde havnet i kryssilden mellom lokal industri og sinte vindkraftmotstandere.
Snart dannet det seg en hel liten klubb av ordførere som ville ha kjernekraft i sine kommuner.
Studiesirkel
Mens Norsk Kjernekraft AS fortsatt hevder at de kan bygge kjernekraft i Norge innen 2035 på kommersielt grunnlag, er flere av partnerne langt mer realistiske.
Styremedlem Morten Karlsen i Halden kjernekraft sier rett ut at det er veldig vanskelig å se for seg en utbygging uten hjelp fra staten.
– Skal en privat aktør gå konkurs og forlate det? (...) Dette er noe samfunnet må holde i hånda i 10.000 år. Det holder ikke å ha en betalingsvillig kunde, sa Karlsen på et seminar i Oslo tirsdag.
Karlsen jobber i Østfold Energi, som samarbeider med Norsk Kjernekraft om å utrede bygging av kjernekraft i Halden. Men:
– Halden Kjernekraft er en studiesirkel i første omgang, sa Karlsen.
– Bør det ligge i Halden?
Karlsen påpekte at de fire «små» reaktorene haldenserne ser for seg, vil gi 20 terawattimer varme. Det er ti ganger mer enn hele Oslos fjernvarmesystem.
– Bør det ligge i Halden? Njæææ, svarte Karlsen på eget spørsmål.
I likhet med Karlsen vil mange ivrige ordførere oppdage at deres kommune ikke er best egnet når det kommer til stykket.
Både regjeringen og Statnett vil garantert ha et ord med i laget om plasseringen av kjernekraft i Norge. Da vil de trolig peke på et område med stort forbruk og liten produksjon, altså på det sentrale Østland. For eksempel nært industrien i Grenland.
Ikke i Heim kommune ytterst i Trondheimsleia eller i Vardø på grensen til Russland.
Lokal industri eller KI?
Norsk Kjernekraft har hatt stor suksess med sin «nedenfra og opp»-strategi, hvor initiativene tilsynelatende har kommet fra krafthungrige ordførere.
Men Norsk Kjernekraft selv har sett for seg å ha oljeselskapene som kunder. Selskapet har for eksempel kjøpt en tomt i Øygarden, like ved gassprosessanlegget på Kollsnes og der en rekke oljeplattformer en knyttet til land.
Nå har Norsk Kjernekraft flyttet fokuset over på datasentre og KI-fabrikker. De tror at datasentre kan være villige til å betale overpris for strømmen, heller enn å vente i årevis på bedre kraftnett.
SMR er ikke hyllevare
Men selv om det finnes pengesterke kunder der ute, har man foreløpig ikke testet betalingsviljen deres, påpekte energianalytiker Thina Saltvedt.
Man har heller ikke har et realistisk kostnadsbilde ennå, og pilot-prosjektene som brukes som referanse, er ikke representative, ifølge Saltvedt.
Som tre forskere ved Institutt for energiteknikk (Ife) påpekte i Aftenposten denne uken: Små modulære reaktorer, såkalte SMR, er ikke én teknologi. Det er mange ulike konsepter, med stor variasjon i modenhet. Ingen av dem er hyllevare.
SMR-er kan kreve investeringer i hundremilliarderklassen, med en betydelig statlig involvering, skriver postdoktor ved NTNU Martin Hjelmeland i Stavanger Aftenblad.
Selv amerikanske teknologiselskaper benytter i praksis statlige ordninger når de nå vil bygge eller starte opp igjen reaktorer, ifølge Hjelmeland.
Hundremilliarderslån?
Det er mye å håpe på at tek-oligarkene skal legge milliarder på bordet for å bygge kjernekraft i Norge, hvor strømprisene er spådd å forbli relativt moderate i tiårene framover.
Derfor vil planer kjernekraft utvilsomt komme sammen med et rop på staten. Risikofordeling mellom staten og selskapene er en stor debatt i Sverige. Der loves kjernekraften statlige lån med god rente.
I Norge skapte det ramaskrik at batterifabrikken Morrow fikk et statlig lån på halvannen milliard, selv om renta var på over 11 prosent.
Hva vil alle Norges sløseriombudsmenn si til et statlig kjernekraftlån i hundremilliardersklassen?
Selv ikke «to absolutte alfaer» kan trylle
