En ketsjupflaske eller et joghurtbeger kan bli det nye hjemmelagede plastfilamentet for 3D-printere. (Bilde: Grønt Punkt Norge)

RECYCLEBOT

En ketsjupflaske kan gjenvinnes til materiale for 3D-printere

Plastemballasje kan bli til et iPhone-deksel uten å forlate hjemmet.

Ekstrudering

  • Ekstrudering, prosess for plastisk formgivning av materialer til stenger, tråd, bånd, folier, rør, slanger og andre profiler.
  • I en ekstruder blir materialet i kald eller oppvarmet tilstand presset ut gjennom en dyse som gir produktet ønsket form.
  • Ekstrudering brukes for forming av lettlegeringer, kobber, messing, bly, i tillegg til mange gummityper (før vulkanisering) og termoplaster.

Kilde: snl.no

Snart trenger kanskje ikke prosessen det er å gjenvinne plastavfall lenger gå via lastetransport til sentral offentlig avfallssortering.

Returselskapet Grønt Punkt Norge skal 18. januar stille ut en 3D-printer på Oslo Maker Faire på Norsk Teknisk Museum i Oslo for å demonstrere plastens kretsløp i en liten og oversiktlig skala.

3D-printeren stilles ut i samarbeid det nederlandske skaperkollektivet Better Future Factory og skal demonstrere hvordan emballasjeavfall kan ekstruderes til plastfilament (plasttråd) for videre å kunne brukes til å produsere nye plastgjenstander.

– Prisen for dagens plastfilament ligger på opp mot 300 kroner kiloen og kan derfor gi høye utgifter selv for relativt små prosjekter. Parallelt med 3D-printerens utbredelse, jobber ingeniører med mulighetene for å bruke sjampoflasker, ketsjupflasker og jogurtbegere som printmateriale, sier Jens Ross Semb som er prosjektleder for Grønt Punkts bidrag til Oslo Maker Faire.

Les også: Et jagerfly har for første gang tatt i bruk metalldeler fra en 3D-printer

Better Future Factory fra Nederland utvikler løsninger for å gjøre plastemballasje fra hjemmet resirkluerbart til bruk for 3D-printere. 18. januar skal de møte på utstilling med Grønt Punkt på Oslo Maker Faire. Video: Better Future Factory / Youtube

Åpen kildekode under utarbeidelse

Dr. Joshua M. Pearce er førsteamanuensis ved avdeling for materialvitenskap og avdeling for elektro- og datingeniørstudier ved teknologiuniversitetet i Michigan (MTU).

Pearce har stått i spissen for utvikling av Recyclebot, et prosjekt med åpen kildekode som fortsatt er under utarbeidelse. Recyclebot skal kunne resirkulere emballasjeavfall til plastfilament for 3D-printere på forbrukernivå.

Recyclebot har lykkes i å ekstrudere HDPE-plast med samme energiforbruk som en makuleringsmaskin. Med riktig temperaturkontroll, skal flere typer termoplast kunne ekstruderes

– Men det krever mer testing, kommer det fram i Pearces forskningsrapport.

HDPE-plast utgjør en av de største andelene plastavfall som kastes hvert år. Av andre vanlige plasttyper PS og PP som Better Future Factory sitt konsept også kan ekstrudere fra.

– Resirkulert filament fra 20 juiceflasker koster deg rundt 10 cent (60 øre) per kilo ferdig filament – i all hovedsak er dette el-kost, mens en kilo ferdig filament på markedet koster rundt 50 dollar, sier Dr. Joshua M. Pearce i en epost-korrespondanse med Semb i Grønt Punkt.

Les også: Vil lage ibuprofen med 3D-printer

Recyclebot som lager plastfilament for 3D-printere er fortsatt på prosjektstadiet, men Dr. Pearce ved universitetet i Michigan. RepRap

Selvreplikerende 3D-printer

Recyclebot er et bidrag til RepRap-prosjektet som har som mål å produserte en selvreplikerende 3D-printer med åpen kildekode.

RepRap skal være i stand til å printe ut delene som skal være nødvendige for å lage en ny versjon av seg selv.

Vil naboen ha en tilsvarende printer, trenger vedkommende bare komme med en tilstrekkelig rull av plasttråder til den som allerede eier en selvreplikerende 3D-printer.

Dr. Pearce mener det fortsatt gjenstår å se om konseptet vil slå an blant privatpersoner:

– Det er fortsatt to grunnleggende spørsmål som gjenstår: Ønsker vanlige familier å gjenvinne sitt eget plastavfall, selv om det helt klart er økonomisk forsvarlig? Og ønsker vanlige familier i det hele tatt å produsere sine egne produkter med en 3D-printer?

3D-printing: Den industrielle revolusjon 2.0

Avtrykk i utviklingsland

– Vi sitter på en tidsinnstilt bombe av plastikk, sa den indiske høyesteretten til det nasjonale forurensningstilsynet i en artikkel publisert av The Times of India i fjor.

India har et stort problem med både plastavfall og fattigdom. Pearce peker på prosjektet ProtoPrint som har utviklet plastekstruderingsløsninger myntet på indiske familier som livnærer seg på avfallsplukking.

Dette skal gjøre det mulig for avfallsplukkerne i India å bli selvstendig næringsdrivende ved å samle inn materialer, produsere og selge plastfilamenter til 3D-printere.

Administrerende direktør i Grønt Punkt, Jaana Røine, er optimistisk til utviklingen med plastgjenvinning, men er fortsatt varsom med å spå 3D-printingens framtid.

– Vi skal ikke forutsi hvor utbredt 3D-printere faktisk kommer til å bli i norske hjem, men slike filamentmaskiner demonstrerer i liten skala hvordan brukt plastemballasje kan foredles til en ressurs og råvare. Vår oppgave med å drifte gjenvinningen av brukt plastemballasje handler nettopp om å utvikle slike kretsløp i større skala, sier Grønt Punkts administrerende direktør Jaana Røine.

Protoprint gir mulighet for skoler og avfallsplukkere til å lage plastfilament for utdanning og næringsvirksomhet. Video: Sidhant Pai / Youtube

Les også:

Mannen som gjorde Lego digitalt

Denne 3D-printeren kan du ha hjemme

Nå kan du 3D-printe deg selv