Christian Majgaard er tidligere toppleder i Lego, og ledet leketøysgiganten gjennom en digital revolusjon.

LEGO

Mannen som gjorde Lego digitalt

Nesten alle ingeniører har lekt med Lego, forteller tidligere Lego-toppsjef Christian Majgaard.

I dag har Lego en haug med applikasjoner i appstore, egen Youtube-kanal og programmerbare brikker i tillegg til de tradisjonelle byggeklossene.

Det var ikke alltid slik. 90-tallet var tøft for Lego. PC-ens inntog hos barnefamiliene truet den tradisjonelle leketøysfabrikanten.

Øverst på ønskelistene sto ikke lenger byggeklosser, men dataspill.

– Dette var hardt for Lego. Vårt problem var at de familiene som interesserte seg for Lego, var de samme som interesserte seg for data, forteller Legos tidligere toppleder Christian Majgaard til Teknisk Ukeblad.

At den klassiske leketøysbutikken sto for fall og at markedsføring ble dyrere, gjorde det heller ikke lettere.

Dansken var i Lego-konsernet fra 1974 til 2000, og var med på den digitale revolusjonen for leketøysgiganten.

Les også: Arkitekten Adam er proff Lego-bygger

Roboter

– Vi var helt nødt til å gjøre ny produktutvikling som passet til den digitale verden, men som også passet til Lego, forteller han.

Et av svarene var robotics - roboter og programmering. På 90-tallet ble Lego Mindstorm, et konsept med programmerbare brikker, lansert.

Dette var et håndfast resultat av et langvarig samarbeid mellom Lego og prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology i USA.

Konseptet til Mindstorm ble utviklet i samarbeid med professor Seymour Papert ved MIT Media Lab, som Majgaard innledet samarbeidet med i 1984.

Les også: Bygde Lego-romskip på 20 tonn

Julegavetrend

Mindstorm kom på markedet i 1998 og ble samme år en av de store julegavetrendene i USA.

New York Times beskrev det som en "ny revolusjon" for Lego, selskapet som hadde tapt omsetning på grunn av elektroniske leker og dataspill.

– Her utviklet du ikke bare en struktur, men også en atferd, siden brikkene kunne bli programmerbare roboter, sier han.

– Folk tror at man kan gjøre slike endringer lynhurtig, men kunsten er å ha vært i gang lenge. Kunsten er å alltid ha en liten del av virksomheten som ser langt fremover, sier han.

– For organisasjonen var dette en stor endring, vi var ikke vant med å jobbe med software. Nå måtte vi starte en supporttjeneste for kundene - og kundene var selv PC-nybegynnere. Det krevde nye distribusjonskanaler og nye rutiner i alle ledd, forteller han.

Læreleker

Under Majgaards ledelse begynte Lego også å produsere læremidler til skoleverket. Lego Dacta-serien ble laget for at barn skulle forstå grunnleggende mekanikk som tannhjul, vektstenger og trinsesystemer.

Konseptet inneholdt også robotsystemet Robolab, der Lego-roboter kunne programmeres med datamaskiner. Dacta skulle stimulere elever til teknologisk innsikt, og settene ble blant annet kjøpt inn til flere norske skoler for å fremme realfagsundervisningen i skolen.

I 1998 inngikk også den daværende Lego-toppsjefen samarbeid med danske Egmont. Mediekonsernet og byggeklossprodusenten skulle sammen lage medieprodukter, der Lego-navnet skulle brukes som merkevare.

Lego: Er det den ultimate ingeniørleken?

Avgjørende brann

Majgaard mener historien fra Lego er lærende for næringslivet når det gjelder strategiutvikling.

– Det er en interessant historie for læringens skyld, sier han.

En av disse historiene handler om harde prioriteringer. I midten av forrige århundre var det ikke gitt at byggeklosser av plast skulle bli kjernen i Legos konsept.

En stor brann fikk i 1960 selskapet til å ta en viktig strategisk beslutning. Frem til da hadde selskapet satset både på treleker og byggeklosser av plastikk.

Etter at lagerbygningen og produksjonslinjen for trelekene ble flammenes rov i 1960, valgte selskapet å kun satse på legoklossene av plast.

– Det valget var en fantastisk viktig strategisk beslutning for Lego, sier Majgaard som i dag er konsulent.

Han mener mange kan lære av det Lego gjorde etter brannen.

– Mange kommer ikke dit, da blir de aldri gode. Man kan ikke tro at man kan selge alt til alle, sier han.

– Kunne Lego risikert samme skjebne som Kodak dersom de ikke hadde satset digitalt?

– Nei, for Kodak var digitaliseringen en forandring både av kjernekompetansen og kjernekriteriene for etterspørsel. Det ble en for stor omveltning for dem. For Lego er digitalisering en ekstra og særdeles nyttig dimensjon, det var bare vanskelig å begynne utnyttelsen.

Truende 3d-printere

På starten av 2000-tallet forsøkte Lego på så mange endringer, at selskapet mistet det Majgaard kaller "operational excellence". Først på midten av 2000-tallet gjenfant selskapet roen, ifølge Majgaard.

Han er optimistisk for fremtiden til det danske leketøyskonsernet. En av årsakene er nye markeder i Asia og Sør-Amerika. Men han ser også teknologiske skjær i sjøen.

– På teknologisiden kan 3d-printing bli en konkurransefaktor. Lego må finne sitt ståsted i det universet, sier han.

Tilslutt legger han til at Lego er utrolig populært blant ingeniører.

– Vi har undersøkelser som viser at nesten 100 prosent av ingeniørene har lekt med Lego da de var små.

Christian Majgaard er en av foredragsholderne under IT-tinget 2013 som arrangeres i Tønsberg i september. Teknisk Ukeblad er mediepartner til IT-tinget 2013.

Les også:

Vil du bli Lego-ingeniør?

Reparerte romstasjon med Lego