MARITIM

Elisabet Haugsbø: – Vi skal lage et slags Google Maps for havet

Hun leder utviklingen av en global plattform for miljødata fra havet, men Elisabet Haugsbø er også visepresident i Tekna og ekspert på datasikkerhet etter å ha jobbet som etisk hacker.

– Dette har vært en strålende fin dag, mener Elisabet Haugsbø der hun sitter i regn og blåst ute i en båt i Trondheimsfjorden. Hun ville vise TU den nye forskningsbøya til NTNU og Sintef Ocean, der de samler sensorisk info om miljøet i fjorden.
– Dette har vært en strålende fin dag, mener Elisabet Haugsbø der hun sitter i regn og blåst ute i en båt i Trondheimsfjorden. Hun ville vise TU den nye forskningsbøya til NTNU og Sintef Ocean, der de samler sensorisk info om miljøet i fjorden. Foto: Ole Martin Wold

Elisabet Haugsbø var ikke helt som alle andre da hun gikk i barneskolen. Hun gikk i hælene på faren sin, deltok i snekring og gardsarbeid  og leste Illustrert Vitenskap. Allerede da hun gikk i 7. klasse hadde hun bestemt seg for å studere ved NTNU. Hun ville bli ingeniør. 

Faren Noralv var snekker, startet anleggsvirksomhet med maskiner sammen med brødrene sine og overtok etter hvert farsgarden, som han moderniserte og planerte for å øke dyrkingsarealet. 

– Jeg har alltid vært pappajente. Han var mitt store idol. Det han ikke kunne fikse, kunne ingen fikse. Han var en mann av få ord, men en utrolig flott fyr. Dessverre døde han av kreft i 2013.

Vi møter Elisabet Haugsbø hjemme på Flatåsen i Trondheim. For henne som på nyåret fikk nye ansvarsområder i Hub Ocean (tidligere C4IR Ocean – Centre for the Fourth Industrial Revolution Ocean), er det hektiske dager. Nå har hun tittelen Head of Data i denne stiftelsen som Kjell Inge Røkke og Aker etablerte sammen med World Economic Forum i 2019. 

I juni i fjor ble hun valgt til ny visepresident i Tekna. Med sin bakgrunn som etisk hacker blir hun ofte bedt om å kommentere sviktende datasikkerhet.

Her er Elisabet fire år i armene på sin far Noralv. Han drev med anleggsmaskiner og overtok farsgården med melkeproduksjon. – Han var mitt store idol, en utrolig flott pappa, forteller Elisabet Haugsbø, som vokste opp på gården i Bygstad i Sunnfjord. Foto: Privat

– De siste månedene har jeg tilbrakt mye tid på hjemmekontor her i Trondheim og pendlet til møter i Oslo. Det er dager da det går i videomøter fra 08 til 16-17 på ettermiddagen. Derfor var denne dagen så fin, sier hun og smiler. 

Hvorfor nettopp denne dagen ble god, skal vi komme tilbake til. Først må vi vite litt mer om valg av studieretning.

– Jeg har alltid vært glad i matte. Jeg er opptatt av å finne kreative løsninger, noe jeg også tror har sammenheng med oppveksten. Vi måtte løse problemer med det vi hadde tilgjengelig. Jeg valgte teknisk kybernetikk, blant annet fordi jeg en periode var veldig opptatt av roboter og proteser som kunne styres av elektriske signaler. Det var mye snakk om at dette var mulig på begynnelsen av 2000-tallet. 

Fikk råd av venninne

Elisabet Haugsbø

Stilling: Head of Data i C4IR (Centre for the Fourth Industrial Revolution Ocean).

Født: 2. juni 1986.

Familie: Samboer med Espen Lyse, elektrotekniker i Bane Nor. Stemor for Maja Lyse, snart 13 år.

Utdanning: Sivilingeniør i teknisk kybernetikk ved NTNU. Master of Science fra University of Michigan.

Karriere: Prosjektingeniør i Marine Cybernetics, prosjektingeniør i DNV, Cyber Security Engineer i DNV, Director of Customer Sucess i C4IR og fra 2022: Head of Data i C4IR.

Tillitsverv: Visepresident i Tekna.

Dette var også grunnen til at Elisabet Haugsbø fordypet seg i medisinsk kybernetikk og reiste til USA for å skrive sin master for NTNU ved University of Michigan. 

Tilbake i Trondheim gjenopptok Haugsbø kontakten med en venninne som var bilmekaniker. En av hennes kunder var en professor ved NTNU som hadde fortalt om selskapet han hadde vært med på å starte, Marine Cybernetics. Venninnen mente Haugsbø måtte jobbe i Trondheim, og dermed tok det ikke lang tid før Haugsbø fikk tilbud om jobb i dette selskapet, som hadde utviklet simulator-teknologi for test av kontrollsystemer i maritim og offshore sektor. 

– Det var ingen fancy 3D-modeller, men vi testet kontrollsystemer for ytre påvirkninger i et virtuelt miljø, forteller Haugsbø, som ble med på flyttelasset da bedriften ble kjøpt opp av DNV. 

De første par årene jobbet hun som prosjektingeniør innenfor samme område, men etter oljeprisfallet i 2015 ble det gradvis færre nybygg av skip og dermed mindre inntekter fra simulatortesting. 

Haugsbø fikk en sentral rolle i DNVs satsing på datasikkerhet og ble etter hvert en autorisert PEN-tester – eller etisk hacker. En penetrasjonstest (PEN-test) defineres som et simulert angrep på et datasystem for å avsløre sviktende sikkerhet.

– En etisk hacker gjør samme øvelse som en uetisk hacker, det vil si at jeg jakter på svakheter i et system. Hovedforskjellen er at jeg ikke vil misbruke de svakhetene som oppdages. Vi reiste rundt for å sjekke sikkerheten på alt fra cruisebåter til oljeplattformer og virksomheter i kontorbygg, forteller Haugsbø.

Cyber-angrepene

På hjemmekontoret i kjellerstua er det sibirkatten Zinia som lager mest trøbbel for Haugsbøs jobbing ved dataskjermen. – Forbanna skitkatt, hoies det da katten er i ferd å bite i stykker en datakabel. 

Haugsbø holdt i 2019 et foredrag om datasikkerhet på NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum, der også statsminister, Nato-sjef og kronprins Haakon deltok. Her fortalte hun at cyber security ikke dreier seg om gutter i mørk hettegenser som leker seg ved tastaturet, men om at dette er blitt big business som i 2018 utgjorde inntekter like stort som et norsk oljefond.

– Jeg tror mange fikk opp øynene for hvor alvorlig dette er i august 2017 da det danske selskapet Maersk ble angrepet, noe som førte til at 45.000 PC-er og 4000 servere ble ødelagt. I fjor ble Stortinget hacket to ganger på åtte måneder, Østre Toten kommune mistet alt de hadde av data, og nylig ble systemene til Amedia angrepet. Ifølge en dyster rapport fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil antall angrep mangedobles, og de vil bli stadig mer sofistikerte.

På hjemmekontoret i kjellerstua har Elisabet Haugsbø som regel selskap av katten Zinia, som gjerne tar plass i vinduskarmen eller på skrivepulten. Foto: Ole Martin Wold

Selv bruker Elisabet Haugsbø en passord-manager for å holde styr på sine mange passord. Hun bruker gjerne kronglete setninger som passord og aldri samme setning. 

– Mitt viktigste råd til bedrifter er at de må ta datasikkerhet på alvor. De må ha en plan for sikkerhet, og de må trene på hva de skal gjøre om de blir angrepet. Når man investerer i et datasystem, må sikkerhetsberedskap vektlegges helt fra start. Som oftest kommer det til slutt etter at et software-produkt er bygget og tatt i bruk.

Elisabet Haugsbø har to år bak seg i C4IR Ocean, som snart skifter navn til det veldig mye enklere Hub Ocean. Hun var ansatt nummer fem i stiftelsen og karakteriserer den første perioden som kaotisk.

– Det har vært masse arbeid, men også utrolig givende for meg. Vi er nå 26 ansatte og i ferd med å utvikle et produkt med en god arkitektur.

Les også

Ut på havet

For å vise Teknisk Ukeblad hva dette helt konkret dreier seg om, bærer det ut på havet i Trondheimsfjorden. 

Haugsbø har alliert seg med seniorforsker Emlyn Davies i Sintef Ocean, som har en båt de bruker for å frakte forskere og utstyr mellom Brattørkaia og en kjempestor bøye som sent i fjor høst ble plassert utenfor Munkholmen i Trondheimsfjorden. Den har kostet 10 millioner, veier ca. 10 tonn og er utstyrt med et stort antall sensorer over og under vann, samt en værstasjon på toppen. En CTD-sonde med diverse sensorer kan forlenges og heises 80 meter ned til bunnen. Også NTNU er med på dette forskningsprosjektet, som går over ti år. Senere i år skal det også settes ut en mindre bøye ved Ingdalen i nærheten av Brekstad, der dybden er 530 meter. 

– Vi skal lage et slags Google Maps for havet, sier Elisabet Haugsbø. Hun går om bord på bøya, der forskerne må balansere på en 50 cm bred kant som går rundt den. På to av sidene er den kledd med solceller som gir strøm til forskningsutstyr og sensorer. Sanntidsdata kan leses av forskere på land, mens C4IR skal legge alle data inn i sin plattform, som skal være tilgjengelig for alle.

Elisabet Haugsbø er med på NTNUs og Sintef Oceans datainnsamling fra denne store bøya i Trondheimsfjorden. Foto: Ole Martin Wold

– Vi utvikler en plattform for å samle alle typer miljødata fra målinger i havområder over hele verden. Når vi skal lage en digital tvilling av Trondheimsfjorden, vil vi kunne samle data fra sensorene på denne bøya. Det dreier seg om fysiske data for vannkvalitet gjennom året, for eksempel temperatur, strømning og saltinnhold eller biologiske data som vann-DNA eller utslippsdata fra industri og skipstrafikk. 

En slik datahub for havets tilstand er spesielt viktig for å kartlegge hvordan klimaendringene påvirker alt liv i havområdene våre. 

– Hub Ocean jobber for å samordne alle initiativ for å kartlegge havområdene når senteret står ferdig. I dag er all sensorisk info spredd på ulike plattformer og i ulike formater. Ja, det er nesten slik at du i dag må skrive en e-post til en forsker for å be om å få informasjon. Vårt system skal være søkbart og ha prosessorkraft som får fram informasjon raskt, sier Haugsbø. 

I utgangspunktet skulle også Hub Ocean utvikle sin plattform i tett samarbeid med Kjell Inge Røkkes forskningsskip Rev Ocean, men dette er blitt kraftig forsinket. Når skipet kommer i drift, vil det bli en viktig kilde til havdata-plattformen.

Tillitskvinnen

Datasikkerhet, klimaendringer og teknologi for et mer bærekraftig næringsliv, likestilling – alt dette opptar Elisabet Haugsbø. Det er sentrale oppgaver hun også må jobbe med som visepresident i Tekna. Men hvorfor har hun i hele sitt yrkesaktive liv engasjert seg i en fagforening?

– Det har nok sammenheng med oppveksten min. På gården fikk jeg være med på alt mulig. Det var aldri snakk om at jeg ikke kunne være med på arbeid fordi jeg var jente. 

Her skal det nevnes at undertegnede ikke yter Elisabet Haugsbø rettferdighet. Hun har beholdt sin dialekt fra Sunnfjord og skulle i det minste vært referert på nynorsk og ikke bokmål.

Haugsbø forteller at hun kom inn i Tekna i forbindelse med sin første jobb i Marine Cybernetics. Som tillitsvalgt ble det hennes jobb å sørge for at alle ansatte ble ivaretatt da selskapet ble solgt til DNV. Siden har hun vært aktiv i DNVs Tekna-gruppe i Trondheim og startet Tekna-gruppe i Hub Ocean. De siste to årene før hun ble visepresident, har hun sittet i hovedstyret. 

Dette er Teknas julekalender fra 2018. – Jeg kjøpte den for å inspirere stedatteren til å bygge juleby, progge lys, motorer osv., men det ble meg som ble mest opptatt av kalenderen. Foto: Ole Martin Wold

Innen hennes fagområde, kvinner med IT-bakgrunn, har Tekna ca. 3600 medlemmer, det vil si 19 prosent av IT-medlemmene. Eller 12 prosent av det totale antallet kvinnelige medlemmer. 

– Men heldigvis skjer det veldig mye positivt. Da jeg begynte på kybernetikk i 2005, var det bare ni jenter av totalt 110 studenter. Nå er det 200 studenter og over 40 prosent jenter. Og i løpet av dette året vil det totalt være flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning i Norge, det er jo helt fantastisk, sier Haugsbø.

Hun mener arbeidsgiverne er blitt mye bedre på likestilling, for eksempel når det gjelder å skrive bedre jobbannonser.

– Du vet det er gjort målinger som viser at kvinner gjerne må treffe på 80 prosent av egenskapene som listes opp før de bestemmer seg for å søke en jobb, mens menn søker selv om de treffer på bare 20 prosent, sier hun.

Nå sitter hun selv i ledergruppa og kan være med på å påvirke rekrutteringen i forskningsstiftelsen. 

– For meg handler Tekna om å bry seg om andre. Arbeidsplassen skal være en god plass å være, og det gir meg veldig mye å hjelpe andre. Jeg har ikke noe gen som sier at jeg må være mer tilbakeholden når jeg selv er blitt sjef. 

– Har du en ambisjon om å bli president i Tekna?

– Ja, men nå vil jeg først og fremst vise at jeg er dyktig i vervet som visepresident. Om medlemmene mener jeg passer til å fylle en slik rolle, tar jeg det som en stor og morsom utfordring. Det viktigste nå er at Lars Olav og jeg jobber godt sammen. 

Les også

Fitnessdronning

Elisabet Haugsbø lærte seg tidlig å tåle mye. Være sterk. Og sta. Åtte år gammel fikk hun en islandshest som hun brukte mye tid på. I barneskolen løp hun fra gutta og tok aldri igjen om noen mobbet henne. Og hun gjorde gjerne hele gruppearbeidet alene i stedet for å be flere delta. Dette endret seg i ungdomsskolen, da hun torde å si fra om ting hun oppfattet som urettferdig. 

Kan hende var det evnen til å gå sin egen vei som gjorde at hun også valgte fitness som idrettsgren. 

– Jeg så mye på det svenske TV-programmet Gladiatorerna fra 2000 til 2004. Jeg hadde alltid vært fysisk sterk, og der fikk jeg se hva godt trente personer kunne utrette. Mens jeg studerte i Trondheim, begynte jeg å konkurrere i fitness fra 2007. 

Haugsbø trente seg opp til å bli blant de aller beste i Norge og oppnådde en 2. plass i det nordiske mesterskapet. Hun deltok også i VM i Mexico i 2010 og holdt det gående fram til 2013.

– Det som fascinerte meg var ikke bare tre treningsøkter om dagen, men at jeg måtte være nerdete på hva jeg spiser. Du må telle kalorier og spise ren mat for å beholde muskelmassen selv om du går ned i vekt. Du må være enspora på en smart måte og ha et helt riktig kosthold over flere år. Et slikt liv går når du studerer, men ikke når du jobber, sier Elisabet Haugsbø, som fortsatt trener med vekter og bruker mye tid på hesten sin – som er føllet etter den hesten hun fikk som barn. 

At Teknas visepresident kanskje fremdeles ikke er som alle andre, ser vi når hun lett bærer med seg to fulle 25 liters spann med vann fra Trondheimsfjorden til forskerne i Sintef Ocean. Ved å analysere DNA-rester i vannet kan forskerne spesifisere artsmangfoldet i fjorden.

– Dette har vært en nydelig dag. Så deilig å komme seg ut på sjøen og få et avbrekk fra videomøtene. Jeg hater å sitte på ræva hele dagen, sier Head of Data, Elisabet Haugsbø.

Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 2/2022

Les også

Les mer om:
Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.