KLIMA

Elbilforeningen slakter regjeringens plan for utslippskutt i transportsektoren

– Sier ingenting om hvordan Norge skal bli ladeklart til 2025.

Illustrasjonsbilde: Parkerte busser hos Unibuss i Strømsveien i Oslo.
Illustrasjonsbilde: Parkerte busser hos Unibuss i Strømsveien i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
1. juli 2019 - 14:59

Elbilforeningen er langt fra imponert over regjeringens handlingsplan for hvordan Norge skal få til overgangen fra fossile til utslippsfrie drivstoff.

– Handlingsplanen sier ingenting om hvordan Norge skal bli ladeklart til 2025. Den oppsummerer bare dagens status. Men planen mangler nye konkrete tiltak for hvordan vi skal klare å bygge ut nok ladestasjoner for å lykkes med elektrifiseringen av transportsektoren, sier nestleder Petter Haugneland i Norsk elbilforening.

Han sikter til handlingsplanene som ble lagt fram av samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) og klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mandag morgen. Der heter det seg blant annet at regjeringen ønsker «rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet» ved bruk av offentlige virkemidler og markedsbaserte løsninger.

Haugneland er kritisk til at statsrådene ikke tallfester hvor mange hurtigladere som trengs, og mener de heller ikke svarer ikke på kjente utfordringer som hindrer nok utbygging av ladere.

– Vi mener det trengs minst 1.000 nye hurtigladere i året for å nå behovet 1,2 millioner elbilister har i 2025. Folk må kunne lade i hele landet, derfor må rammevilkårene endres slik at det blir kommersielt lønnsomt å sette opp og drifte ladere også i distriktene, sier han.

Sånn her ser Nordcell Group for seg at den nye solcellefabrikken skal se ut.
Les også

Sverige: Planlegger enorm solcellefabrikk

Kollektivtransporten må bidra
Hvis Norge skal nå målet om å halvere klimagassutslippene fra transportsektoren innen 2030, er kollektivtrafikken nødt til å kutte helt ut fossilt drivstoff, argumenterte statsrådene. De to handlingsplanene inneholder tiltak som skal bidra til overgangen fra diesel og bensin til strøm, hydrogen og biodrivstoff.

Handlingsplanen for å etablere bedre infrastruktur for alternative energikilder inneholder 13 punkter.

– For å lykkes trengs tydelige krav, og ikke minst infrastruktur for lading og fylling av det nye, grønne drivstoffet. Stadig flere har muligheten til å velge framtidsrettede transportløsninger, takket være den raske utviklingen i teknologi og lønnsomhet. Handlingsplanene viser hvordan staten legger til rette for at vi skal nå klimamålene, sier Elvestuen.

Dale påpeker at regjeringen har høye ambisjoner for klimagassreduksjoner, som også gjelder bruk av lav- og nullutslippsteknologi i ferjer.

Høyt på listen over Miljødirektoratets forslag til klimatiltak står virkemidler som skal gjøre det mindre attraktivt å kjøre bil. Bildet er fra E18 i Sandvika.
Les også

Miljødirektoratet: – Klimaomstillingen må speedes opp

Vil teste hydrogentog

Blant tiltakene for kollektivtransporten er at regjeringen vurderer forsøk med hydrogentog for å teste ut om de etter hvert kan settes inn på togstrekningene hvor det brukes dieselfremdrift i dag.

De øvrige punktene i kollektiv-rapportens oppsummering er følgende:

* Regjeringen vil videreføre satsingen på Enova for utvikling av lav- og nullutslippsteknologi innenfor busser, ferjer og hurtigbåter.

* Regjeringen vil vurdere krav til fossilfri kollektivtrafikk.

* Regjeringen vil legge til rette for effektive anskaffelser av fossilfri kollektivtrafikk.

* Regjeringen vil sørge for statistikk om fossilfri kollektivtrafikk.

* Regjeringen vil være pådriver for et strengere utslippsregelverk for tyngre kjøretøy i EU.

– Vi skal halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Det betyr at diesel og bensin skal erstattes av batterier, hydrogen og biogass i alt fra personbiler til busser og lastebiler, sier Elvestuen

Vanguard-prosjektet Kongsberg Group, SALT Ship Design, Sintef Ocean, Sjøforsvaret. Kongsberg-gruppen har utviklet et nytt standardisert, fleksibelt og skalerbart skipskonsept for Sjøforsvaret. Konseptet består av et basisfartøy som i utgangspunktet er 90 meter langt med 4.500 tonn deplasement, skalerbart og fleksibelt, som vil være et «moderskip» for en rekke ubemannede farkoster, avhengig av oppdrag, samt helikopter. Kan utvikles i fire versjoner: minejakt/-ryddding, indre kystoperasjoner,  ytre kysoperasjoner og isgående operasjoner. Standardisert moderfartøy for ubemannete og autonome droner/fartøy.
Les også

Maritimt forum: Insisterer på CO2-fond som beste tiltak for å kutte utslipp

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.