Norge ligger milevis foran andre nasjoner i andel solgte elbiler. Her hjemme er nå åtte av ti solgte personbiler en elbil eller ladbar hybrid. Det har gått raskt. Spesielt de siste par årene, ettersom nye bilmodeller har blitt lansert på løpende bånd.
Utskiftningen av bilparken er viktig for å møte utslippskravene vi har satt oss. Salget av diesel og bensin stuper i takt med at stadig flere kjører elektrisk. Den norske elbilsuksessen er utvilsomt en bidragsyter til at verden i økende grad følger i våre bilspor. Norge har vist at det går an. Og vi har blitt et laboratorium for resten av verden når de vil utforske sine egne veier frem til elektrifisering.
Norge er i tillegg utvilsomt også et viktig testland for bilprodusenter som i stadig større – og mer omfattende grad – har satt seg som mål å fase ut fossilmotoren.
I motsetning til det mange hevder, viser det seg nå også at Norge er i ferd med å få betalt for å ha gått foran med elektrifisering. Norge har riktignok ikke klart å etablere seg som en bilproduserende nasjon. Forsøkene med Think og Buddy var tidlige og modige, men kom for tidlig.
Ladeinfrastruktur
Nå er det likevel tegn som tyder på at det snur. Det skapes industri som direkte kan henføres til elektrifiseringen av bilparken. De to mest fremtredende eksemplene er Zaptech og Easee, som begge leverer strømkontakter til lading av elbiler. De to virksomhetene opplever nå en voldsom internasjonal vekst og blir verdsatt til milliarder av kroner. Utvikling og produksjon skjer i tillegg her hjemme.
En annen følge av norsk elbilsuksess er forserte satsinger fra de store bilgigantene som konkurrerer om teknologiutvikling for økt rekkevidde og effektiv lading. De ønsker grønne batterier til markedet, og de skal helst produseres i Europa.
I løpet av måneder var flere batterifabrikker planlagt her hjemme. Beyonder er i god gang med produksjon, mens Morrow og Freyr har kommet langt i planleggingen. Sistnevnte er sågar børsnotert i New York. Ambisjonene holdes høyt, til tross for at den tillyste satsingen fra troikaen Hydro, Equinor og Panasonic nå er slukket.
Batteriproduksjonen er en tung og kraftkrevende industri – med et betydelig antall arbeidsplasser og stort eksportpotensial. Det er ikke småtterier som kan komme ut av det.
Ladestasjoner og infrastruktur er et annet område der norske bedrifter ligger foran. Erfaringene vi har gjort oss, er viktige og nyttige. Vi kan sikre oss et forsprang på andre nasjoner dersom vi beveger oss raskt nok.
Utslippsfire maskiner
I tillegg kommer elektrifiseringen av anleggsmaskiner, der Norge nok en gang har tatt en ledende posisjon med elektrifisering. Hovedsakelig som en følge av at stadig flere prosjekter krever utslippsfrie løsninger. Og ikke minst maritim sektor, der det har skjedd mye parallelt med elektrifiseringen på landeveien.
Vi har tidligere hevdet at elektrifisering og digitalisering går hånd i hånd. Innovative aktører satser elektrisk og satser også på smartere løsninger relatert til produktene. Der er den norske delingsmodellen for fritidsbåter et godt eksempel. Kruser satser utelukkende på elbåter i sin delingstjeneste. Men nyvinningen rundt selve bookingsystemet og applikasjonene rundt medlemstjenesten kunne jo egentlig også blitt benyttet på en fossil flåte.
Nye arbeidsplasser
At Norge ikke har klart å etablere industri som følge av elbilsatsingen, er en påstand som gledelig nok begynner å slå sprekker. Det er bra for norsk industri.
La oss håpe at det også gir inspirasjon, slik at både politikere, næringsliv og investorer ser nye vekstmuligheter for andre klimarelaterte tiltak. Kutter vi ut gamle løsninger, må nye skapes. Heldigvis finnes det nå flere eksempler på at det avler nye norske selskaper og arbeidsplasser.
Partier ønsker kraft-krav: – Må tenke nytt
