Hybridkrig får spiontjenester til å endre strategi – men er det noen vits?

Tyskland og Sverige er på vei med markante endringer i de to landenes etterretningstjenester.

Samtidig forholder Danmark seg i ro, og det kan det være god grunn til, mener en ekspert.

Som en direkte konsekvens av at flere militære etterretningstjenester feiltolket Russlands angrepsplaner i forkant av fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, velger både Sverige og Tyskland å justere sine spiontjenester.

Sør for grensen mangler det bare en avstemning i Forbundsdagen før den tyske regjeringen kan sette i gang den største endringen av etterretningstjenestene siden den kalde krigens slutt.

Det nye lovforslaget gir tjenestene mulighet til selv å spre desinformasjon, utføre cyberangrep og på andre måter opptre offensivt.

Samtidig får tyskerne tilgang til noen av de samme innhentingsverktøyene som de danske etterretningstjenestene har brukt i årevis, for eksempel til overvåking av telekommunikasjon og langtidslagring av data.

Av historiske årsaker har de tyske etterretningstjenestene hatt et svært begrenset handlingsrom, og derfor oppfattes de tyske etterretningstjenestene tidvis som en tenketank med gode analyser snarere enn en etterretningstjeneste.

Sverige oppretter en ny etterretningstjeneste

På den andre siden av Øresund får de svenske etterretningstjenestene en svært travel høst.

Allerede 1. januar 2027 skal en helt ny sivil utenlandsetterretningstjeneste, som får navnet Sveriges utrikes underrättelsetjänst, forkortet UND, stå klar.

Dermed bryter Sverige med den samme modellen som Danmark, der den militære etterretningstjenesten står for all utenlandsetterretning, både til Utenriksdepartementet, Statsministeriet og Forsvarsdepartementet, mens Politiets sikkerhetstjeneste (PST) står for sikkerhet og kontraspionasje i Danmark.

– Den korte tidshorisonten må ses i lys av den nåværende politiske situasjonen i Sverige og de sikkerhetspolitiske ambisjonene som den svenske regjeringen har presentert. Beslutningen om å sette ned en kommisjon som skulle gjennomføre en evaluering av den militære etterretningstjenesten i Sverige, kan nettopp ses som en del av dette bredere fokuset på nasjonal sikkerhet i Sverige, sier Hedvig Ördén, svensk etterretningsekspert og universitetslektor ved Syddansk Universitet.

I kjølvannet av invasjonen har tidligere stats- og utenriksminister Carl Bildt stått i spissen for en undersøkelse av forløpet, som konkluderer med at etterretningstjenesten hadde et altfor snevert militært fokus, mens de bredere politiske signalene ble oversett.

Ingen tegn til danske reformer

I Danmark er det ingen umiddelbare tegn til lignende omorganiseringer.

Kira Vrist Rønn, professor ved Syddansk Universitet med spesialisering i etterretningstjenester, forklarer at det historisk er ganske normal prosedyre å reagere på overraskelser som tjenestene ikke har klart å forutse, ved å gjennomføre reformer og omorganiseringer.

– Forskning innen internasjonale etterretningsstudier viser imidlertid at omorganiseringer og reformer ikke skaper bedre eller mer effektive tjenester som varsler bedre i framtidige situasjoner. Derfor er reformer og omorganiseringer nok mer et politisk svar i en kontekst der offentligheten forventer handling», sier Rønn.

– Bør den svenske endringen gi grunn til de samme vurderingene i Danmark?

– Det er et dårlig svar på ønsket om å kunne unngå overraskelser i framtidige etterretningsvurderinger. Men det er kanskje noe å hente når det gjelder å få forankret OSINT-funksjonen tydelig i etterretningstjenestenes organisering, og å etablere bedre muligheter for å jobbe på tvers av myndigheter og sektorer, noe som nettopp etterspørres også i en dansk kontekst, jf. det mer komplekse trusselbildet. Men dette kan løses innenfor den eksisterende organiseringen og krever ikke en helt ny tjeneste, lyder anbefalingen fra Rønn.

Hun understreker at kombinasjonen av hastverk og store organisasjonsendringer sjelden er en god kombinasjon.

– Man skal definitivt ikke følge denne raske svenske implementeringsplanen, siden det potensielt kan få store negative konsekvenser i form av kunnskapstap og uklarhet om roller, ansvar og mandat. Men det blir interessant å følge den svenske utviklingen og lære av erfaringene.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.