Norge er et avansert land med ettertraktet teknologi som er utsatt for spionasje og kopiering. Produkter kan kopieres eller stjeles, og teknologi kan kjøpes. Men innsikten bak, hvordan løsninger utvikles, forbedres og videreutvikles, utgjør ofte bedriftenes reelle konkurransekraft.
Forretningshemmeligheter
Denne kunnskapen er beskyttet av forretningshemmelighetsloven. Loven krever at slike forretningshemmeligheter ikke er allment kjent, at de har kommersiell verdi og at selskapet har truffet rimelige tiltak for å holde dem hemmelige.
Dette kan være strategier, utviklingsprosesser, algoritmer, data, erfaringer, testresultater, verdikjeder, produksjonsmetoder, kundelister, økonomiske kalkyler og knowhow som bygges opp over tid. Summen av denne kunnskapen avgjør om man faktisk lykkes med en teknologi.
Vår erfaring er at de fleste beskytter seg med patenter og varemerker, men at de færreste har forståelse av hva som faktisk er deres forretningshemmeligheter, og heller ikke gjennomfører nødvendige tiltak for å beskytte seg.
Utfordringer
Hver gang ansatte utvikler nye løsninger, forbedrer prosesser eller bygger erfaring, skapes det verdier som ikke nødvendigvis er synlige, men som er avgjørende for konkurransekraften.
Når ansatte slutter, følger kompetansen med. Den tause kunnskapen, hvordan ting faktisk gjøres i praksis, kan brukes til å starte konkurrerende virksomhet. Dermed oppstår en av de største sårbarhetene, ikke i produktene, men i overføringen av innsikt og kunnskap mellom virksomheter.
Det er ikke nok å utvikle teknologi. Man må forstå hva som faktisk skaper verdiene, og sørge for at tilgangen til denne innsikten skjer på egne premisser.
Selskapene må aktivt identifisere hva som faktisk utgjør deres forretningshemmeligheter. De mest verdifulle innsiktene er sjelden de mest synlige.
Rimelige tiltak
Loven krever at selskapene gjennomfører rimelige tiltak for å beskytte forretningshemmelighetene.
.png)
.jpg)
Første skritt bør være å kartlegge hvilke forretningshemmeligheter man har, og finne ut hva som er de største verdidriverne. Herunder bør man gjøre en risikovurdering og identifisere de mest utsatte områdene, både juridisk, teknologisk og organisatorisk.
For det andre må man begrense tilgangen til forretningshemmelighetene. Kun personer som trenger informasjonen i arbeidet, skal ha tilgang. Tilgangsbegrensning er selve kjernen i hemmelighold.
For det tredje, bruk taushetsavtaler og konfidensialitetsklausuler for ansatte, konsulenter, samarbeidspartnere og investorer før informasjon deles.
For det fjerde, sikre informasjonen teknisk og organisatorisk. Tilgangsstyring, passordbeskyttelse, tofaktorautentisering, logging og sikker lagring er vanlige løsninger.
Videre må ansatte gis opplæring og klare retningslinjer. Selv de beste avtalene og IT-systemene hjelper lite dersom ansatte ikke vet hva som er en forretningshemmelighet eller hvordan informasjonen skal håndteres. Regelmessig oppfølging og bevisstgjøring er avgjørende.
Rettspraksis
Rettspraksis viser at vern av forretningshemmeligheter forutsetter at selskaper identifiserer hvilke opplysninger som er hemmelige, begrenser tilgangen til dem og kan dokumentere konkrete hemmeligholdstiltak.
I en sak førte kravet ikke frem, fordi selskapets generelle påstander om konfidensialitet ikke var tilstrekkelig. Selskapet må kunne vise til rutiner og avtaleverk, faktiske tilgangsbegrensninger og dokumentert konfidensialitet.
I en annen sak fikk selskapet medhold fordi en tidligere utviklingssjef hadde utnyttet selskapets samlede know-how og erfaringsgrunnlag. Dette understreker verdien av å identifisere, beskytte og avtalefeste forretningshemmeligheter.
Immaterielle verdier anslås å utgjør cirka 75 prosent av europeiske selskapsverdier. Det er i seg selv god nok grunn til å beskytte verdiene og sørge for at brudd kan håndheves.
Husker du «dunkelflaute»? Nå er det «hitzeflaute» som slår inn
