Norges klimamål

Døper om klimamålet til «omstillingsmål» og tar forbehold om uforholdsmessig dyre tiltak

– Et generalforbehold som det er vanlig å ha, sier Espen Barth Eide.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide  nekter for at en omdøping til omstillingsmål gjør klimamålet svakere. Her sammen med Enova-sjef Nils Kristian Nakstad.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide nekter for at en omdøping til omstillingsmål gjør klimamålet svakere. Her sammen med Enova-sjef Nils Kristian Nakstad. (Foto: Odd Richard Valmot)

– Et generalforbehold som det er vanlig å ha, sier Espen Barth Eide.

Mange klimainteresserte sperret opp øynene da de leste klima-kapittelet i revidert nasjonalbudsjett (RNB), som ble lagt fram i dag.

Der var regjeringens løfte om å kutte 55 prosent av norske utslipp innen 2030 døpt om til et «omstillingsmål». Det står også at målet fra Hurdalsplattformen ikke skal meldes inn som nytt mål under Parisavtalen eller lovfestes i klimaloven.

Stig Schjølset, fagsjef i Zero, kaller det en nedgradering:

– Det innebærer at Støre-regjeringen stiller seg bak Erna Solbergs gamle klimamål, som Norge allerede har meldt inn. Dette er en nyhet fordi Støre-regjeringen solgte inn målet fra Hurdal som en forsterking av det forrige regjering gjorde, men det er egentlig bare en bløff. De har akkurat samme ambisjonsnivå som forgjengerne, mener Schjølset. 

– Ikke et nytt ord

Norges forpliktelser overfor EU er å kutte 50-55 prosent sammen med andre EU-land. Det betyr at landene kan kjøpe utslippskvoter av hverandre for å oppfylle sine mål. Det som nå heter omstillingsmålet, sier at Norge skal kutte 55 prosent uten å bruke kvoter.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) er på ministermøte om klima i København når vi ringer. Han nekter for at en omdøping til omstillingsmål gjør klimamålet svakere:

– Vi skriver det nå, men dette er ikke et nytt ord. Jeg har sagt det i Stortinget mange ganger. Jeg synes det er godt ord, for det beskriver omstillingen av økonomien. Det er ikke trist, vanskelig og dyrt, men en drivkraft for å løfte fram ny teknologi, sier Eide.

Styrer fortsatt etter 55 prosent kutt

Han framholder at Norge fortsatt skal styre etter 55 prosent utslippskutt i hele økonomien og at dette kommer på toppen av det felles målet med EU. Eide peker på at også Danmark og Sverige har slike nasjonale mål.

– Hvorfor skal det ikke meldes inn til FN?

– Fordi da måtte vi reforhandle klimaavtalen med EU, og det ser vi ingen grunn til. Den har mange positive sider. Vi gjør som andre land.

Mange land har meldt inn mål til FN som de ikke har planer om å gjennomføre

Espen Barth Eide

– Er målet da like forpliktende?

– Vi tar på oss en forpliktelse overfor EU, men satser på å gjøre mer enn det. Mange land har meldt inn mål til FN som de ikke har planer om å gjennomføre. Det er hva du faktisk styrer etter, som gjelder, sier Eide.

– Dette er Finansdepartementets språk

I revidert nasjonalbudsjett står det at det i omstillingsmålet skal legges vekt på at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig i fremtiden, og det legges til grunn at Norge fortsatt skal ha overskudd i kraftbalansen.

«Målet skal ikke medføre en lite effektiv klimapolitikk eller uforholdsmessig dyre tiltak», heter det.

Stig Schjølset i Zero mener dette er Finansdepartementets språk og leser formuleringen på følgende måte:

– Vi skal altså kutte utslipp hvis vi også kan skape grønne arbeidsplasser. Men hvis det blir vanskelig eller dyrt vil vi ikke gjøre det. 

– Et generalforbehold 

Espen Barth Eide mener derimot at formuleringen er fornuftig:

– Vi vil jo ha mest mulig måloppnåelse for minst mulig kostnad. Formuleringen er lik det danske målet og det tyske regjeringsforliket. Vi skal ikke legge ned all industri, og vi har også noen andre mål i samfunnsstyringen.  

– Betyr dette at Norge vil ta i bruk mer kvoter hvis det blir dyrt å gjennomføre tiltak hjemme?

– Nei. Men selv om vi har et ambisiøst klimamål, vil vi ha mest effekt for pengene. Dette er et generalforbehold som det er vanlig å ta, slik det er vanlig å legge inn standardforbehold om liv og helse, sier Eide.

Han mener at det nasjonale omstillingsmålet er sterkere enn alternativene, fordi det også omfatter industrien (kvotepliktig sektor). I EU-målet skal kuttene i industrien dekkes av kvotehandel.

Omstillingsmålet. Altså 55% i hele den norske økonomien, oppnådd i Norge. Det er faktisk en kraftig oppgradering, før overlat vi halve den norske økonomien til kvotesystemet alene.

 

Nekter for å svekke krav om elektrifisering av sokkelen

På Twitter stilles det også spørsmål ved om regjeringen har senket ambisjonene for elektrifisering av sokkelen. 

Det har nemlig dukket opp en formulering som sier at dette elektrifiseringsprosjektet «vil bli vurdert fra sak til sak, og må ta hensyn til konsekvensene for kraftsystemet og tilgangen på rimelig fornybar kraft for andre næringer og husholdninger».

Også dette er et smart forbehold, mener Eide.

– La oss si karbonfangst på plattformen blir billigere; da skal vi ikke tvinge oss til å ha kabel fra land. Men utslippene skal ned. Vi skal til 23 millioner tonn, og sokkelen må ta sin andel. 

Vi hører en stemme si hei i bakgrunnen. 

– Det er Sharma, jeg må gå, avslutter Barth Eide.

(Alok Sharma var den britiske presidenten for klimatoppmøtet i Glasgow, journ. anm.) 

 

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå