Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Dermed vil ikke det danske formannskapet i legge opp til et endelig vedtak på møtet mellom de 27 energiministrene torsdag neste uke. Det får Energi og Klima opplyst fra den danske talspersonen for rådet.
– Beslutningen om klimamålet vil nå kreve enstemmighet. Det gjør det markant vanskeligere å oppnå enighet, sier Danmarks klimaminister Lars Aagaard til nyhetsbyrået Ritzau.
– Det er et mål for det danske formannskapet å få til en enighet om klimaloven og målet for 2035 innen utgangen av året, uttaler en talsperson for det danske formannskapet.
EU-kommisjonen la 2. juli frem sitt forslag til en ny europeisk klimalov, med et mål om utslippskutt på 90 prosent i 2040 sammenliknet med 1990, med en åpning for bruk av internasjonale kvoter til å oppnå 3 prosent av kuttene. Forslaget har blitt sendt videre til rådet og EU-parlamentet, men begge steder møter det stor motstand.
Bryter frist inn mot klimatoppmøte
En flytting av beslutningen til rådsmøtet 23. til 24. oktober betyr at EU ikke vil kunne rapportere inn sitt nasjonale bidrag for utslippskutt innen 2035 innenfor FNs tidsfrist i slutten av september. De innrapporterte nasjonale bidragene ventes å sette tonen for forhandlingene mellom nasjonale eksperter som pågår i forkant av klimatoppmøtet i Belem i november.
Det innebærer også at alle medlemslandene, til og med de mest klimaskeptiske som Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, kan sette foten ned for mål de mener er for ambisiøse.
Dermed er det usannsynlig at de vil støtte kommisjonens forslag om 90 prosent kutt, med mindre det blir gjort vesentlige hestehandler på andre felt.
Fransk-tysk brems
Det var først Frankrike som løftet ideen om å flytte beslutningen til oktober, men det var usikkerhet knyttet til den tyske posisjonen. Forbundskansler Merz har vært positiv til tanken, men fikk kraftige reprimander fra sin sosialdemokratiske koalisjonspartner.
Nå ser det ut til at Merz fikk sin vilje.
Steile fronter i parlamentet
Signalene fra rådet kan gi vind i seilene for de mer klimaskeptiske representantene i parlamentet, der forhandlingene om et klimamål også har steile fronter. Partiene til venstre for de konservative i Det europeske folkepartiet (EPP) ønsker alle sterkt forpliktende mål på minst 90 prosent kutt, uten åpning for bruk av internasjonale kvoter. Partiene til høyre for EPP ønsker å forkaste målet totalt. Dermed er det EPP som må velge hvilken fløy de skal bygge et flertall med, men det kan bli vanskelig begge veier.
Lena Schilling fra partiet De grønne har for eksempel sagt at det er uaktuelt å støtte et mål som ligger under 90 prosent kutt, så det blir en tøff forhandling for EPP. Men det blir likefullt vanskelig å forhandle med ytre høyre, all den tid mange EPP-medlemmer ønsker å gi forutsigbarhet for næringslivet og fortsatt står ved EUs Green Deal, vekstrategien som på norsk kalles Grønn giv..
Norgespris kan undergrave målet om energieffektivisering
