Jeg gjorde et ærlig forsøk på å forklare reaktiv effekt i min forrige kommentar. Litt lett sommerlektyre om nissen som følger med på lasset, i alle fall så lenge vi har vekselstrøm, har vel aldri skadet.
Bakgrunnen for valg av tema var at akkurat denne nissen også kan utnyttes til vår fordel. Ved å manipulere reaktiv effekt kan spenningen i strømnettet reguleres – og det var denne reguleringen som feilet da Spania og Portugal mistet strømmen tidligere i år.
Dette visste naturligvis systemoperatøren i Spania, Red Electrica. De hadde også en driftsprosedyre som skulle ha sørget for at strømbruddet aldri fant sted, driftsprosedyre 7.4 om spenningsregulering i transmisjonsnettet.
Tung bør på få skuldre
Slik gikk det som kjent ikke. En sentral del av forklaringen er at driftsprosedyre 7.4 overlot den aktive spenningsreguleringen til kun konvensjonelle kraftverk, som gass- og kjernekraftverk.
Det er ikke jo galt i seg selv, men i timene opp mot strømbruddet var fornybarandelen veldig høy. Spesielt solkraftverk dekket store deler av kraftbehovet. Det betyr nødvendigvis at få konvensjonelle kraftverk var i drift.
De fornybare kraftverkene skulle ifølge driftsprosedyren kun konsumere reaktiv effekt i et fast forhold til deres aktive effektleveranse. Da solkraftverk ble strupet for å redusere eksporten til Frankrike, sluttet de dermed også å konsumere reaktiv effekt. Da økte spenningen. Det samme gjaldt også kraftverk som kuttet produksjonen i respons på lave priser.
Igjen sto altså noen få ressurser systemoperatøren kunne trekke på for å regulere spenningen. Når disse ikke gjorde som de skulle, gikk det galt.
Mer katolsk enn den nye paven
I etterkant har deler av ordskiftet vært preget av tastaturgemeng mellom fornybartilhengere og kjernekrafttilhengere. Ofte basert på et (merkelig) premiss om at framtidens system skal reguleres slik det alltid har vært gjort.
Som om driftsprosedyre 7.4 á 28. april 2025 var Bibelen og systemoperatører verden rundt er mer katolske enn den nye paven. Nei, i et system med mye fornybart må også fornybarteknologi bidra til å regulere systemet.
Om bare noen hadde tenkt på det før… Vent, det reviderte elmarkedsdirektivet fra 2019 stiller krav til akkurat dette. I artikkel 34 står det at alle generatorer, inkludert fornybart, skal få bidra med ikke-frekvens-relaterte systemtjenester, som nettopp spenningsregulering og reaktiv effektkompensasjon.
Du må ikke somle
Allerede i 2020, året etter at direktivet kom, foreslo Red Electrica å endre driftsprosedyre 7.4 motivert av de nye kravene i direktivet. Dette er endringer som faktisk kunne forhindret strømbruddet 28. april, men spanjolene brukte lang tid på innføringen. Kanskje trodde de på nissen?
Nå virker leksen å være lært. Alle skal med for å sikre trygghet for framtiden. Bortsett fra her hjemme da. Selv om det reviderte elmarkedsdirektivet er EØS-relevant og vi har forrige versjon fra 2009, har Arbeiderpartiet lovet at de ikke skal innlemme det, ei heller i neste stortingsperiode.
Lovnaden kom i forbindelse med at de innlemmet de tre andre direktivene fra Ren energi-pakken, som førte til at Senterpartiet forlot regjeringen Støre. Nå er valgkampen fram mot stortingsvalget i gang, og på hver side av streken blir det diskusjoner om innføring av rettsakter fra EU.
Lærdommen fra vårens store strømbrudd tjener i alle fall som en god påminnelse om at direktivene ikke først og fremst er symboler, til for å flagge standpunkter i debatter. Tvert imot inneholder de konkrete krav og føringer som har til hensikt å bringe oss videre.
Vil fortsatt ha hybridkabler
