Airobotics

Dette klimakammeret tester den førerløse dronen for nordiske værforhold

Første drone sertifisert for førerløse droneturer.

I klimakammeret (til høyre) testes dronen for tøffere værforhold enn Israel vanligvis kan tilby.
I klimakammeret (til høyre) testes dronen for tøffere værforhold enn Israel vanligvis kan tilby. (Bilde: Mathias Klingenberg)

Første drone sertifisert for førerløse droneturer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Beersheba, Israel: Taket deler seg på de 2,1 meter høye dronehusene som står side om side på Airobotics’ testområde i Beersheba, den største byen i Negevørkenen sør i Israel. Opp av taksprekkene kommer to åtte kilos droner.

En øredøvende trumpetlyd er dronenes startsignal. Propellene roterer straks raskere enn øyet klarer å holde følge. Få sekunder senere er dronene i lufta, i gang med sin faste områdeinspeksjon. Det hele foregår uten inngripen fra mennesker.

Airobotics er en av verdens fremste på utvikling av automatiserte dronesystemer. Nylig meldte selskapet at de er først i verden til å bli sertifisert for å gjennomføre helt automatiserte, kommersielle droneturer.

Sertifiseringen, som innebærer at dronen kan lette, fly, lande og bytte utstyr uten menneskelig innblanding, ble gitt av israelske myndigheter etter to års testing.

Eget klimakammer

Klimakammeret har kraftige vifter og støv- og regnmaskiner for å utsette dronen for ulike værforhold.
Klimakammeret har kraftige vifter og støv- og regnmaskiner for å utsette dronen for ulike værforhold. Foto: Mathias Klingenberg

Selskapet har kunder i Israel og Australia, deriblant Intel. Nå har Airobotics tatt grep for også å komme interessen fra land med kaldere, tøffere klima i møte.

I et av selskapets bygg rager en stor, firkantet boks. Øyemål tilsier at boksen er omtrent seks meter høy og fem meter bred – selskapet ønsker ikke å oppgi de eksakte målene. Boksen er et klimakammer som skal gjøre selskapets droner klare for tøffere, nordiske værforhold.

I dag kan dronen fly i opptil 30 knop sterk vind, og lande i 20 knop vindstyrke. Den kan fly i regn og i temperaturer mellom 0 og 40 grader celsius.

– Klimakammeret lar oss teste dronen i opptil 20 minusgrader. Den blir utsatt for sterk vind, regn og støv. Vi har ikke så tøffe værforhold i Israel, derfor bygget vi dette kammeret, sier Efrat Fenigson, markedssjef i Airobotics.

– Vi får svært mange forespørsler fra for eksempel Canada og Russland, men vi venter med å gå inn i dette markedet til vi har sertifiseringene vi trenger, legger markedssjefen til.

Produserer alt fra karbonfiber til hovedkort

I dette rommet arbeides det med å montere dronens elektroniske komponenter.
I dette rommet arbeides det med å montere dronens elektroniske komponenter. Foto: Mathias Klingenberg

Selskapets hovedkontor er svært lite oppsiktsvekkende sett utenifra, beliggende i en støvete bakgate i Beersheba. Men bygningens anonyme, hangar-liknende eksteriør skjuler et høymoderne industriinteriør hvor de ansatte produserer nesten alle delene av dronen fra bunnen av.

Åpent kontorlandskap hos Airobotics.
Åpent kontorlandskap hos Airobotics. Foto: Mathias Klingenberg

Et stort, åpent kontorlandskap brytes opp av mindre, lydtette grupperom og større droneinstallasjoner. Knall oransje skjøteledninger henger i buer mellom de sorte, retroinspirerte lyktestolpene. Litt bortenfor henger snekkerverktøy, ulike typer tape og støpeformer.   

Her sitter programvareingeniører side om side med maskinvareingeniører og flyingeniører.   

– Vi lager alt fra karbonfiberen dronen består av til programvare, hovedkort og kommunikasjonsmekanisme, sier Fenigson.

Byggenes store takhøyde er ikke til pynt.

– Vi trenger plassen for å teste ut dronene, sier Fenigson.  

Et marked i vekst

Selskapet retter seg i første omgang mot industrien, da spesielt mot verdifulle anleggsområder som trenger overvåkning og inspeksjon.   

Dette er et marked i vekst, ifølge Gartner. Industriell inspeksjon er forventet å stå for 30 prosent av bedriftsmarkedet for droner i 2020, ifølge analyseselskapet.

Gartner estimerer at det totale dronemarkedet vokser med 34,3 prosent i 2017, og passerer seks milliarder dollar i omsetning. Godt over halvparten av dette vil være fra bedriftsmarkedet. Tallet vil øke til 11,2 milliarder dollar i 2020.

Slik ser dronehuset ut når taket har delt seg.
Slik ser dronehuset ut når taket har delt seg. Foto: Mathias Klingenberg

Ran Kraus, en av Airobotics grunnleggere, har tidligere stått bak droneselskapene Bladeworx og Parazero. Parazero eksisterer fortsatt, og lager dronefallskjermer for blant andre DJI og Amazon. Airobotics bruker også fallskjermene i sine droner.  

Airobotics mener mennesket er det største hinderet for effektiv bruk av droner. Selskapet ønsker derfor å automatisere dronene for å spare utgiftene forbundet ved en menneskelig operatør.

– Roboter er i stand til å gjennomføre nøyaktig den samme flyturen, gang på gang. De gjør det også mulig å overvåke områdene konstant, sier Fenigson.

Se video av dronen:

– Landingen er det vanskeligste

For å kunne gjennomføre droneoppdrag helt uten menneskelig innblanding, har selskapet ikke bare utviklet egne droner, men også de innledningsvis nevnte dronehusene. Disse fungerer som egne landingsplattformer, med automatisk bytte av batteri og sensorer. De værtette husene veier tre tonn.

En robotarm bytter dronens batteri og kamerautstyr.
En robotarm bytter dronens batteri og kamerautstyr. Foto: Mathias Klingenberg

– Vedlikeholdsprosessen tar totalt fem minutter. Deretter kan dronen fly i 30 minutter med én kilo kamerautstyr før den må inn og bytte batteri igjen, sier Fenigson.

Teknologien for å bytte batterier er utviklet av Igal Ben Yair, som tidligere utviklet mekanismen for å bytte batterier i bilene til elbilselskapet Better Place.

Hovedutfordringen ved førerløse droner er ifølge Fenigson landingsprosessen. For å kunne utføre vedlikeholdet, er man avhengig av å lande på nøyaktig samme sted under ulike værforhold.

Airobotics har patentert en løsning på problemet.

Testområdet har trafikklys for å holde styr på dronene.
Testområdet har trafikklys for å holde styr på dronene. Foto: Mathias Klingenberg

Prosessen begynner med at landingsplattformen på dronehuset danner et kjegleformet, elektromagnetisk felt. Dronen sender så ned en metallball festet i en tråd. Ballen tiltrekkes av det elektromagnetiske feltet. Dronen registrerer spenningen, og motoren jobber for å kompensere dette under landingen. Stabiliserende elementer støtter dronen idet den har landet.

– Dronen lander alltid med en nøyaktighet på én centimeter. Det gjør det mulig å foreta de automatiske utskiftingene av batteri og kamera, sier Fenigson.

TU fikk ikke lov til å ta bilder under demonstrasjonen av landingen.

Håper å assistere nødetatene om tre år

Én drone kan overvåke et område på 3,5 kilometer. Toppfarten er på 36 kilometer i timen.

Airobotics er fortsatt et oppstartselskap, og er finansiert av blant andre Waze-gründer Noam Bardin og Googles Richard Wooldridge. Selskapet baserer seg på å lease ut dronehusene sine.

Dronene kan fly flere kilometer opp i lufta, men myndighetsregulering begrenser høyden til et par hundre meter.
Dronene kan fly flere kilometer opp i lufta, men myndighetsregulering begrenser høyden til et par hundre meter. Foto: Mathias Klingenberg

Mange har ment mye om dronenes fremtid. Amazon, Flirtey og DHL er blant dem som har testet levering med droner.

Dronene fra Airobotics jobber i dag på geografisk avsperrede, private områder. Selskapet håper å kunne assistere nødetatene i overvåkning, søk og levering av organer og livreddende instrumenter i løpet av de neste tre årene. I løpet av en tiårsperiode ser de for seg at dronene for fullt kan brukes i folks dagligliv.

– Da trenger vi dedikerte luftkorridorer for droner, samt gode kommunikasjonssystemer mellom dronene og andre flyvende objekter, sier Fenigson.

Vil bli droneverdenens svar på iPhone

Propellene er en av få ting som Airobotics ikke lager selv. De kommer fra Tyskland.
Propellene er en av få ting som Airobotics ikke lager selv. De kommer fra Tyskland. Foto: Mathias Klingenberg

Airobotics håper å bli en maskinvareplattform som andre kan utvikle spesialisert programvare til. Droneverdenens svar på iPhone, som Fenigson kaller det.

Airobotics er imidlertid ikke alene i kampen om dette markedet.

H3 Dynamics og Precision Hawk er to andre selskaper som utvikler førerløse dronesystemer, mens danske Heliscope og Harris Corporation også jobber med å utvikle systemer for droner som går utenfor menneskeøyets rekkevidde. Her hjemme ble Prox Dynamics kjøpt opp av amerikanske FLIR Systems i november.  

– Droner er et stort buzz-ord, og mange spytter penger inn i ulike oppstartselskaper. Flere av selskapene baserer seg på programvare for å få dronene selvgående. Vi mener at man må ha en helhetlig tilnærming til dette, med både programvare og maskinvare, sier Fenigson.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå