Kommentar

Det rakner for Sp, mens MDG bryter sperregrensa. Det må vises i politikken

Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister, men er avhengig av fire småpartier.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og MDG-leder Arild Hermstad før NRKs partilederdebatt. Nå er det disse to som berger rødgrønt flertall.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og MDG-leder Arild Hermstad før NRKs partilederdebatt. Nå er det disse to som berger rødgrønt flertall. Foto: NTB
Ellen Synnøve VisethEllen Synnøve Viseth– Kommentator
9. sep. 2025 - 06:00

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Jonas Gahr Støre har greid kunststykket å snu skuta, styrke Ap og beholde regjeringsmakta. Men det mest oppsiktsvekkende – ved siden av Frps brakvalg – er at støttepartiene på rødgrønn side nå er cirka like store.

Senterpartiets storhetstid er definitivt over. Fra 13,5 prosent sist, er de nå nede på 5,6 prosent.

MDG bryter sperregrensa for første gang og får sju mandater på Stortinget. Rødt får ni mandater. Dermed bidrar disse to til å redde regjeringen.

MDG: Stabil gassleverandør

I kraftpolitikken er MDG langt mer moderat enn både Sp, Rødt og SV. De sistnevnte vil utfordre EØS-avtalen, skrote kabler og endre hele kraftmarkedet. De sier nei til vindkraft, utenlandskabler og alt som lukter av EU.

MDG og Ap er derimot enige på disse områdene. MDG har til og med et eget punkt i programmet om å bevare EØS-avtalen og innføre direktiver raskere.

Og tro det eller ei: MDG skriver i sitt program at Norge på kort sikt skal være en stabil gassleverandør til Europa.

Sitt stille i supplybåten

Både MDG, Rødt og SV ønsker stans i oljeletingen. SV har tidligere fått gjennomslag for å stanse konsesjonsrundene. Det kan de tre partiene få til igjen. Med nesten 16 prosent i ryggen kan de også prøve å stanse leting i modne områder, kalt .  

MDG, Rødt og SV vil også stanse kraft fra land til oljeplattformer. Det skipet har seilt. De planlagte prosjektene allerede har fått kraft, og det vil trolig ikke komme mange nye søknader de neste årene.

Spørsmålet er hva som skjer med resten, altså felt som er for gamle eller ligger for langt fra land til at strøm fra land lønner seg. MDG vil fase dem ut; de mest utslippsintensive feltene først.

Dette vil skje av seg selv hvis prisen for å slippe ut CO2 blir høy nok.

Økt CO2-avgift?

– Da kan det hende, hvis man ikke får gode løsninger, at enkelte produksjoner på et visst tidspunkt får så høye kostnader at de blir faset ut, sa energiminister Terje Aasland (Ap) til TU i desember.

Og MDG, SV og Rødt vil gjerne øke CO2-avgiften på sokkelen. Det er ikke helt utenkelig: Dagens ble tross alt laget og fulgt opp med Sp i regjering. Et grønnere flertall kan gi grønnere avgifter.

Enda mer sannsynlig er det at ambisjonene økes for årene etter 2030. MDG peker spesifikt på dette i programmet sitt.

Da CO2-avgiften ble økt, fikk Senterpartiet samtidig gjennomslag for å redusere veibruksavgiften. Nå er ikke lenger Sp i regjering og holder en beskyttende hånd over fossilbilistene. 

Det har vært lite snakk om samferdsel i valgkampen, men det kan bli et mer sentralt tema når statsbudsjettet skal snekres sammen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Ny plattform for smarte strømnett

Et annet flertall er mulig

Men alt dette gjelder bare så lenge saker og budsjetter gjøres opp internt på rødgrønn side.

For selv om Sp har falt ned til gamle, lave nivåer, er Støre fortsatt avhengig av dem for å ha flertall. Slik sett kan Sps makt bli langt større enn det elendige valgresultatet skulle tilsi.

For det finnes også et annet flertall på Stortinget, bestående av Frp, Høyre, KrF og Senterpartiet. Det er Ap smertelig klar over.

Jonas Gahr Støre kommer til å måtte kjøre slalåm i Stortinget, samtidig som han må holde seg inne med Sp – og LO.

Støre vant valget, men en enkel jobb får han ikke.

Blir Ine Marie Eriksen Søreide (H) Norges nye ja-dronning? Den påtroppende Høyre-lederen går lenger enn Erna Solberg i å si at Norge bør ha en ny EU-debatt. Til høyre: Knut E. Sunde i Norsk Industri, som deltok i arbeidet med EØS-avtalen i 1994.
Kommentar

Norge havnet utenfor EUs tollmur: Det kan lede oss inn i en tollunion, eller splitte oss fullstendig

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.