Allerede ligger strømprisen i Midt-Norge på over én krone, og vinteren ser ut til å bli enda dyrere. Til tross for at trøndere og møringer hadde en kald og grå sommer, er det fortsatt lite vann i magasinene.
– Det har nok regna på litt feil sted, sier Ellen Krohn Aasgård, forskningssjef i Sintef Energi.
– Det har regna mest på kysten der folk bor, men ikke så mye oppe i fjellene der magasinene er, sier Aasgård, som jobber med modellering av kraftmarkedet.
Dyrere jo mer det blåste
Midt-Norge har en relativt høy andel vindkraft, som i mange år har presset prisene ned. Men i vår ble strømmen plutselig dyrere jo mer det blåste.
– Hvordan henger det sammen?
– Da må man tenke på at produksjonen også skal fraktes dit den skal forbrukes, via kraftnettet. (...) Og det var egentlig ikke produksjonen som var dyr, for det var rikelig med vindproduksjon, men det var fraktkostnaden for å flytte vindkrafta dit den trengtes, sier Aasgård.
Forklaringen ligger i det som heter flytbasert markedskobling: en metode for å beregne kapasiteten i strømnettet og utnytte linjene bedre.
Men da én kraftlinje var ute, og en annen kraftlinje i Midt-Norge fikk begrenset kapasitet, fikk det veldig stor betydning for prisen:
– Da man ikke greide å dytte all den krafta inn på denne linja, ble det et signal i markedsklareringsalgoritmen om at nå er det dyrt, forklarer Aasgård.
Gir incentiv til å bruke vann
Nå har Midt-Norge fått en ny utfordring: Energiselskapet Aneo sier at modellen gir incentiv til å produsere vannkraft nå, selv om de egentlig burde spare på vannet.
Alle kraftselskaper lager en langtidsplan for hvordan de skal fordele vannet best framover året, basert på værstatistikk og forventede kraftpriser.
Med de nye modellene får man et veldig detaljert bilde av driftssituasjon her og nå, mens langtidsbildet er mer basert på gjennomsnitt.
– Når man ser en veldig spike, at nå trenger vi kraft for å avlaste nettet, vil man se en høyere verdi av å bruke vann i dag enn å spare det til framtida, forklarer Aasgård.
Ikke nok regn
– Er dette løsbart på noen måte?
– Det er løsbart, og vi har modeller som vi leverer fra Sintef Energi, der denne nettsituasjonen er bedre modellert framover i tid. Men det vil alltid være sånn at man vet mer om driftssituasjonen i nettet her og nå enn om et halvår. Men det finnes verktøy der man bedre kan hensynta situasjonen i nettet i vannverdiberegninga, sier Aasgård.
– Nå er vi inne i fyllingssesongen, der vannmagasinene skal fylles opp før vinteren. Hvor mye skal det egentlig regne i Trøndelag før prisene blir normale igjen?
– Det tror jeg skal være ganske mye. Vi har ut fra statistikken ikke sett noe scenario der det kommer til å regne så mye som det må.
– Men det er jo lov å håpe at høsten blir like våt som sommeren, selv om det kanskje ikke er så kjekt, sier Aasgård.
I podkasten snakker vi også om strømforbruk til datasentre. Aasgård har vært med og sammenlignet datasentre og tradisjonell industri og funnet ut hvem som legger igjen mest verdier i Norge. Hun forklarer også hvorfor hun mener at en konsesjonsordning for datasentre kan være en god idé.
Rapport fra Sintef og NTNU: Datasentre gir mindre lokal verdiskaping enn kraftkrevende industri
