KLIMA

Det handler om Norges omdømme, Andreas Bjelland Eriksen

Utslippsfrie verdensarvfjorder gir store muligheter. Men politisk somling lar grønne aktører sitte igjen med svarteper.

«Future of the Fjords» er en passasjerkatamaran, spesialbygd for sightseeing i norske fjorder. Skipet er blant de første i verden som utelukkende går på elektrisk motor.
«Future of the Fjords» er en passasjerkatamaran, spesialbygd for sightseeing i norske fjorder. Skipet er blant de første i verden som utelukkende går på elektrisk motor. Foto: NTB
Elise Caspersen, fagansvarlig for maritim i Miljøstiftelsen Zero, og Håvard Tvedte, direktør for samfunnskontakt i Maritime CleanTech
26. feb. 2024 - 14:00

Allerede i 2018 bestemte et enstemmig storting at det fra 2026 skulle kreves nullutslipp fra passasjerskip i vår felles verdensarv: Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Et modig vedtak som høstet internasjonal anerkjennelse. Men regjeringen har fremdeles ikke iverksatt kravet, og vi frykter nå en tiårig utsettelse som bremser den grønne omstillingen.

2026 er like rundt hjørnet. Klima- og naturkrisa er mer akutt enn noen gang, og ambisiøse norske næringsaktører har posisjonert seg for å levere utslippsfrie løsninger for fjordcruise. Likevel er den tradisjonelle cruisetrafikken langs norske fjorder rekordhøy og nullutslippskravet foreslått vannet ut til det ubetydelige. 

En uheldig overgangsordning

Rett før jul la Sjøfartsdirektoratet fram sitt forslag til innretning av nullutslippskravet, mange år på overtid. Det sentrale i forslaget, laget på oppdrag for Klima- og miljødepartementet, er en overgangsordning som i praksis vil bremse utviklingen av nullutslippsløsninger helt fram til 2036.

Elise Caspersen er fagansvarlig for maritim i Miljøstiftelsen Zero. <i>Foto:  Zero</i>
Elise Caspersen er fagansvarlig for maritim i Miljøstiftelsen Zero. Foto:  Zero
Håvard Tvedte er direktør samfunnskontakt i Maritime CleanTech. <i>Foto:  Maritime Cleantech</i>
Håvard Tvedte er direktør samfunnskontakt i Maritime CleanTech. Foto:  Maritime Cleantech

I hele overgangsperioden skal de største skipene kunne unntas fra nullutslippskravet hvis de blander inn biogass eller -diesel tilsvarende drivstofforbruket i verdensarvfjordene.

Biodrivstoff kan brukes på eksisterende fossilmotorer. Et slikt krav bidrar derfor verken til teknologiutvikling eller nye løsninger for cruiseturisme. Og det innebærer fortsatt lokal forurensning i fjordene og verdensarven vi forvalter. 

Svarteper

Mange av de mest forurensende aktørene får dermed fortsette så å si som før. Norske aktører som har investert i grønne teknologier for utslippsfrie verdensarvfjorder, blir sittende igjen med svarteper. 

Da nullutslippskravet kom, skapte det nye samarbeid og utvikling av banebrytende løsninger.

Allerede i 2022 viste Havila Kystruten at skip på over 15.000 bruttotonn kan seile utslippsfritt i Geirangerfjorden. Det leveres i dag batteriløsninger for passasjerfartøy som vil seile utslippsfritt inn og ut av fjordene. Samtidig er hydrogenfartøy i drift med passasjerer i Norge, og skipsmotorer som går på nye, grønne drivstoff er klare for markedet. 

Likevel: Vedvarende usikkerhet om og uthaling av rammevilkårene står i veien for de store investeringene.

Turistnæringen blir ikke grønn

Dermed utsettes den grønne omstillingen i cruisetrafikken. Det er synd, fordi reiselivsaktørene langs kysten har mulighet til å skape en grønnere turistnæring.

Det står også i veien for utslippskutt i verdensarvfjordene og en bedre helse for naturen der.

Blir forslaget fra Sjøfartsdirektoratet stående, vil det slå bena under Stortingets modige vedtak. Hva vil de bedriftene som stolte på vedtaket gjøre neste gang politikerne setter ambisiøse mål?

Vi forstår bekymringene hos de som driver havner og turistvirksomhet i verdensarvfjordene. Lokalsamfunnene som blir berørt, bør få støtte i overgangen og hjelp til å realisere mer bærekraftig turisme, i tråd med regjeringens nylig fremlagte reiselivsstrategi.

Roper varsku om landets omdømme

Vi forstår også bekymringene om at utslippene bare vil flytte seg til andre steder. I vedtaket fra 2018 sa Stortinget at det skulle innføres klimakrav i alle turistfjorder langs kysten – men at verdensarvfjordene skulle være først. Heller enn å slakke på kravene, bør regjeringen forsterke politikken for grønn maritim omstilling langs hele kysten. 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Vi vil rope varsku for å sikre at vi fremdeles kan tro på for lengst vedtatt klima- og miljøpolitikk og for Norges omdømme.

Nå ligger saken til behandling hos klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Han er tydelig på at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Og at Norge skal være ledende i arbeidet for grønn omstilling av skipsfarten internasjonalt. Det forplikter.

Vi trenger et reelt nullutslippskrav i verdensarvfjordene som stimulerer til utslippskutt og innovasjon. Det vil være i tråd med nasjonale klima- og naturmål, internasjonale forpliktelser og også regjeringens lovede grønne industriløft og satsing på grønn sjøfart. 

Klimaministeren må holde kursen mot utslippsfrie verdensarvfjorder. 

Narve Mjøs overlater roret til Magnus Eide som programdirektør for Grønt skipsfartsprogram fra 12. februar 2024.
Les også

Ny leder for Grønt skipsfartsprogram: – Oppgaven blir å balansere bjeffing og heiing

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.