Nylig falt en dom i lagmannsretten der man slo fast at datasenter ikke er industri. Saken gjaldt et område som Hadsel kommune hadde regulert til industriformål, hvor et selskap som drev med kryptovaluta ønsket seg inn.
Det lukter noe stråmann av å fastslå at «datasenter regnes ikke som industri» i henhold til reguleringsplan. I dag eksisterer det rett og slett ikke et forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge, og da blir reguleringsplanen kommunens eneste verktøy.
Norsk Datasenterindustri ønsker at areal skal kunne reguleres spesifikt til formålet datasenter (NDI tar ikke opp kryptovaluta-aktører som medlemmer). Målet er å skape langsiktighet for dem som planlegger investeringer i datasentre, nettopp for å unngå det som skjedde i Hadsel.
Som å sammenligne casino med sykehus
For mange er termen «datasenter» en diger sekk med diverse «utøy». I virkeligheten er forskjellen mellom aktører og innhold som å sammenligne casino med sykehus.
Det er svært vanskelig å se likheten mellom kryptomining (dette er ikke forbudt i Norge!) og for eksempel Sigma2, som tilbyr tungregning og storskala datalagring til forskere i Norge.
Man kan heller ikke sammenligne krypto med KI-beregninger for transport-, helse- og forsvarssektoren, eller til optimal styring av energisektoren.
Likevel går alt under begrepet «datasenter». Det mangler nyanser.
Hvor nyttig er et datasenter?
Nytten kommer an på hvem som ser, og hvilken linse man ser gjennom: Ringvirkninger for lokalsamfunnet og/eller nasjonen, hvilken betydning datasenteret har for driften og sikkerheten av et samfunn, både nasjonalt og på et mer geopolitisk nivå.
Danmark utreder nå hvordan de kan redusere sin avhengighet av de store globale leverandørene. Verden oppleves mer utrygg, og «lokal» lagring vinner terreng og oppleves tryggere.
.png)
Kunstig intelligens krever mye datakraft og en intelligent holdning til bruken. Men samtidig kan ingen, verken stater, bedrifter eller folk, være passive og falle bakpå – det kan slå negativt inn på Norges fremtidige inntekter til velferd.
«Bunadspoliti» for industrien
Jeg værer også en gammeldags og ukvalifisert holdning til datasenterindustrien, der industri hvor arbeiderne har hjelm sees på som mer nobelt, og at dette får definere hva krafta bør brukes på.
Da sier jeg bare: Se til Lefdal Mines i Måløy! En prisvinnende, solid og knivskarp aktør som lagrer data i gamle gruver og har sterk positiv ringvirkning. Lefdal har også styrevedtak på at kunder ikke får utvinne kryptovaluta på servere hos dem.
Et datasenter er ikke lydløst, det er behov for kjølevann og kraft. Det kreves logistikk for komponenter og arbeidsfolk, vedlikehold og konstant overvåking for 24/7 oppetid. På grunn av en rivende utvikling i teknologien er det nyinstallasjon av komponenter og slitedeler nærmest kontinuerlig, noe som krever fagarbeidere.
Data lagres ikke passivt, men bearbeides i beregninger for å lage sluttprodukter til bestilleren. Det høres jo ut mye som … industri?
Jeg tror industribegrepet må utvides. Det begynner å bli bred konsensus om at kryptovaluta ikke er det Norge ønsker å utvikle seg på, men vi må bygge opp flere nye industrier. Datasenterindustrien kan bringe gode inntekter og er samfunnsøkonomisk viktig.
Forventningsjusteringer
Det vil bli færre arbeidsplasser i olje- og gassnæringen, og inntektene vil gå ned. Da må ikke Storting og befolkning opptre som og møte nye næringer med frykt, fordømmelse og til dels personangrep.
Vi trenger de som tør å gjøre noe, det er slik vi får til utvikling. Lakonisk kan jeg fastslå at de som ingenting gjør, kan ingenting galt gjøre.
Alle er opptatt av antall arbeidsplasser som skapes, men forventningene til fremtidens nye arbeidsplasser må nok justeres. Vi får ikke en ny olje- og gassnæring igjen slik den var. Sjark- og industriromantikk er nostalgi.
Automatiseringen og bruk av kunstig intelligens fortsetter, arbeidslivet blir ikke som før. Kanskje trenger «forventningskompasset» kalibrering. Og kanskje bør inntekter frembrakt av hver ansatt til samfunnet få en større betydning.
Gjenoppliver Rjukan som industriby
