Hvert år stjeles det for milliarder i norske butikker. Det har ført til et teknologisk kappløp, der butikker og tyver kjemper med stadig mer avansert teknologi.
Selv om kampen utspiller seg mest tydelig i butikkene, må den utkjempes i hele leveransekjeden fra samlebåndet til kassaapparatet.
Sikrer skallet
Skal man passe på varene døgnet rundt, er såkalt skallsikring helt avgjørende. Skallet i dette tilfellet er omkretsen av det man skal beskytte, oftest en inngjerdet gårdsplass, en bygning eller en avlåst butikk i en bygning.
Som alle skall er det ikke sterkere enn det svakeste leddet, enten det er piggtråd, nøkler eller alarmsystem.
For å komme seg innenfor skallet har nøkler vært det det tradisjonelle redskapet for adgangskontroll. Nøklene har etter hvert blitt til nøkkelkort med ulike teknologier.
Det første var magnetstriper, men kontaktløse kort med RFID (NFC) blitt mer stadig mer utbredt.
Begge korttypene inneholder en trelags sikring, men de er utsatt for svindlere. Det er kjent at to av lagene er knekt og man frykter at det siste også vil la seg knekke
Les også: Vet du hva du risikerer ved å dele filer?
Biometri
Det som vil overta er å bruke kroppen som nøkkel. Irisskannere og fingeravtrykklesere er mest utbredt og regnet som best i dag.
Norske Idex ligger helt i verdensfronten på utvikling av fingeravtrykklesere.
Varesikring
Når butikkene er åpne og kundene fyller lokalene, hjelper det ikke med all verdens nøkler og fingeravtrykk.
Med økt effektivisering i butikkene blir det mindre tid til å holde oversikt med varer og kunder. Kunden betjener seg selv og det er et godt utgangspunkt for butikktyver. Kameraovervåkning er et av midlene butikkeierne har til sin disposisjon.
Men kameraer ikke heller ikke nok. Den enkelte vare må også sikres for at ikke uærlige sjeler skal forsyne seg.
Slikt skjer dessverre ikke bare i butikken. Varer er utsatt for tyveri helt fra de er i fabrikken der de produseres til butikken der de selges.
Derfor blir mange varer utstyrt med en form for sikring allerede i produksjonsleddet.
Les også: Slik kan du se gjennom vegger
To hovedteknologier
Det finnes flere ulike systemer for varesikring som festes til varene på ulike trinn i logistikkjeden.
Systemer for å merke varer domineres av to ulike trådløse teknologier.
Den eldste og mest utbredte er de som er basert på radiofrekvens – RF. Slike systemer kom allerede på 60-tallet, i form av harde brikker som man satte på i butikken. De er utbredt den dag i dag.
Spesielt i klesbutikker, hvor de må fjernes i kassen når man betaler for at ikke alarmen ved utgangen skal utløses.
RF-systemer
Hvis en vare som er merket på denne måten tas med gjennom en skanner, det vil si en portal hvor det settes opp et radiofelt, vil alarmen gå.
Slike radiofelt har en frekvens i området rundt 8,2 MHz, hvor brikken fungerer som en antenne. Slike merker kan også være noe så enkelt som en lapp på rundt 4 X 4 cm med påklistret enkel elektronikk. Fordelen er at de koster ned mot 20 øre per stykk, og kan settes på allerede i fabrikken.
Fabrikkmontering gjør at man kan ha kontroll med en mye større del av logistikkjeden. Elektronikken i en slik lapp består av en antennesløyfe etset ut i aluminiumsfolie. I enden av antennen er det koblet til en diode eller krets, med en motstand og en kondensator. Når antennen fanger inn feltet i portalen genereres et radiosignal som mottas i portalantennen og da går alarmen.
Slike RF-lapper er enklere å jobbe med, siden de kan nøytraliseres i kassen ved å «brenne ut» kretsen med et radiosignal som er mye sterkere enn det i portalen. Dessverre er ikke deaktiveringen permanent og i noen tilfeller kan RF-lappen våkene til liv senere og utløse alarmer. Fordelen med harde alarmbrikker er at de alltid er aktive og må fjernes i kassen.
Les også: 16 spektakulære cyberangrep
Kan lures
Ulempen med denne typen radioteknologi, er at det er mulig å skjerme varene for radiosignalene.
Bare en kundevogn med metallgitter kan være nok til å hindre signalet å komme frem.
Og tyvene har lært seg at aluminiumsfolie er et fint hjelpemiddel. De tar med seg vesker og frakker som har flere lag med folie, som hindrer signalene og nå frem til tyvegodset.
Et annet problem er falske positive, det vil si at alarmen går når andre gjenstander enn merkene utløser alarmen.
Akustomagnetiske systemer
Den andre, og nyere teknologien for varemerking, er akustomagnetiske systemer – AM, som de også kalles. Slik teknologi kom på markedet i 1989, men har tradisjonelt vært mye dyrere i bruk. Nå jevner det seg ut og teknologien tas i bruk raskt.
Et AM-system er basert på en liten brikke som festes til varen. På samme måte som RF-brikker blir de oppdaget i en skanner hvor det sendes ut 37,5 til 75 elektromagnetiske pulser i sekundet på 58 kHz frekvens. Når den elektromagnetiske pulsen opphører vil kretsen i brikken sende ut et signal på en bestemt frekvens, omtrent som i en stemmegaffel. Svaret fra brikken blir analysert og hvis alle kriterier stemmer så går alarmen.
AM-systemer har flere fordeler. En er at de kan brukes om og om igjen. De kan deaktiveres ved å avmagnetisere en komponent i brikken, og aktiveres igjen ved å magnetisere den. En annen viktig egenskap er et de ikke så lett lar seg lure av tyver som putter varene i en metallfoliebelagt veske. Selv flere lag med folie kan ikke stoppe signalene.
Les også: Denne gjør TV-en til overvåkningssentral
RFID
Det å utstyre varer med RFID-merker allerede i produksjonsleddet blir stadig mer vanli,g og kan også fungere som varesikring.
En knøttliten brikke på en kvadratmillimeter kan romme titalls sider med informasjon om produktet. Innføring av RFID, har tatt tid på grunn av prisen på brikkene og bekymring rundt personvern.
Prisen er nå nede i 20 til 25 øre per merke. Det har gjort at flere store kjeder i utlandet har innført teknologien. Ved å skanne varene flere ganger fra fabrikk til butikkhylle, og i kassen når de forsvinner ut av butikken får man en logisrisk oversikt ingen annen teknologi kan gi.
Denne typen teknologi vil også bli benyttet sammen med termosensorer til å merke følsomme matvarer for å øke matsikkerheten.
Dessverre opererer RFID på 866 MHz frekvens i Europa og er mer følsom for skjerming enn vanlige RF-merker. Derfor benyttes ofte teknologien sammen med AM/RF-merker for å sikre varene ut av butikken.
Hovedkilde: Roy Tuhus /Ronny Blegen, Infratek.
Les også:
Dette luftskipet brukes til overvåkning
