Moderne og energieffektivt: Nye Heimdal videregående skole får en lang rekke energismarte løsninger. Målet er at skolen skal bli det mest energieffektive undervisningsbygget i Norge. Det bygges også en flerbrukshall som blir liggende under jorda.
Moderne og energieffektivt: Nye Heimdal videregående skole får en lang rekke energismarte løsninger. Målet er at skolen skal bli det mest energieffektive undervisningsbygget i Norge. Det bygges også en flerbrukshall som blir liggende under jorda. (Foto: Håvard Zeiner)

Smarte bygg: Heimdal videregående skole

Til høsten åpner en av Norges mest energieffektive videregående skoler

Skal produsere termisk og elektrisk energi fra biogass.

Fasaden er så godt som ferdig, men inne i skolebygget på Heimdal i Trondheim er det fortsatt mye som gjenstår.

Byggearbeidene pågår for fullt, men når elevene komme tilbake fra sommerferie i august, vil de starte på en skole som trolig er Norges mest energieffektive undervisningsbygg.

– Det er et stort og ambisiøst prosjekt som ingen andre har gjort før oss, sier prosjektleder Marit Sollien.

Skolen er et av ZEBs (The Research Centre on Zero Emission Buildings) pilotprosjekter. Dette forplikter, men foreløpige beregninger viser at en er på rett kurs. Det rundt 25.000 kvadratmeter store bygget skal ifølge planene ha et forbruk på bare 38 kWh/m2 per år. Til sammenligning har Enova anslått snittforbruket på undervisningsbygg til 168 kWh/m2 per år. Ambisjonsnivået er ZEB – O, noe som betyr at bygningens fornybare energiproduksjon kompenserer for klimagassutslippet fra drift av bygningen. Dette nivået tilsvarer en nullenergibygning.

Varme til svømmehall

Noe av det mest spennende er byggets CHP-maskin (kombinert varme- og elkraft). Denne skal produsere termisk- og elektrisk energi fra biogass.

Hovedproduktet er varme, men én tredjedel blir til strøm. Det som produseres av overskuddsstrøm blir ført tilbake på nettet. CHP-maskinen produserer så mye varme at en eldre svømmehall som ligger vegg i vegg får dekket hele sitt energibehov fra biogassanlegget. Den nye skolen kan imidlertid produsere så mye energi at den kunne levert varme og strøm til langt flere bygg. Per i dag finnes det riktignok ingen som kan ta imot denne energien.

– Vi ser nå på et samspill i området med blant annet utveksling av energi i naboområdet, sier fagansvarlig energi og miljø i Trøndelag fylkeskommune, Torger Mjønes.

Heimdal Videregående skole og flerbrukshall

  • Skal være ferdig innen august 2018.
  • Størrelse: 25.000 kvadratmeter (for utdanning, kontorer, tannklinikk og sportshall)
  • Utbygger: Trøndelag Fylkeskommune
  • Arkitekt: Rambøll/KHR
  • ZEB-partnere involvert: Skanska og Trøndelag Fylkeskommune
  • Bygget blir en av de aller første med elektrome glass, det vil si glassvindu med integrert dynamisk solskjerming.
  • En egen CHP-maskin (kombinert varme- og elkraft) gir produksjon av termisk- og elektrisk energi fra biogass.

CHP-maskinen er fortsatt ikke kommet på plass, men når den står ferdig, vil den bli innkapslet i glass. Dermed kan alle forbipasserende følge med på prosessen. Det skal også settes opp en stor dataskjerm med sanntidsovervåking av anlegget.

Masteroppgaver på bygget

Selve byggingen startet i 2016 med Skanska og Rambøll i førersetet. NTNU og Sintef har en sentral rolle i det store byggeprosjektet. Torger Mjønes sier nye Heimdal videregående skole vil gi grunnlag for ulike studier.

– Flere vil skrive masteroppgave på bygget. Vi ønsker å dele aktivt av det vi gjør og det vi erfarer, sier han.

Skolen er i dag det største av ni pilotprosjekteter til ZEB, og det er kombinasjonen av en rekke tekniske løsninger som skal bidra til at nye Heimdal videregående skole blir Norges mest energieffektive undervisningsbygg. 

Bruk av lavkarbonbetong har ifølge Mjønes redusert klimagassutslippet fra betong med cirka 40 prosent sammenlignet med bransjereferansen.

Belysningen er selvfølgelig LED-basert. I tillegg er det dagslys-styring i alle rom. Bevegelsessensorer sørger for at lysene slår seg av når ingen er i rommene. 

Rundt om i bygget er det rundt 200 måleenheter som skal sørge for at en til enhver tid har kontroll på bygget.

Kortreist ventilering

Et stort bygg krever også et stort ventilasjonsanlegg. Derfor står en rekke aggregater rundt om i bygget. Dette gjør sitt til at det er kort vei fra stedene der luften tas inn til der luften skal fordeles, slik at trykktapene minimeres. Og med så mange aggregater trenger en ikke kjøre alle på samme tid. Dette gir mindre slitasje og vedlikehold.

Ventilasjonsanlegget skal ha en meget lav SFP-faktor (vifteeffekt). 

– Aggregat av denne typen står bare her i Trondheim. Det er svært overdimensjonert og har en SFP på 0,5. Det er det ingen andre systemer jeg kjenner til som har, sier prosjektleder teknisk i Skanska, Eskil Solberg.

Varmegjenvinningsgraden, altså hvor mye som kan gjenvinnes av varmen i lufta som trekkes ut av bygget, ligger på rundt 85 prosent. 

Batteri og brønner

Stort prosjekt: I august i år skal nye Heimdal videregående være ferdig. Fra venstre mot høyre: Torger Mjønes, Marit Sollien, Jarle B. Refseth, Eskil Solberg og Stein Jakobsen. I bakgrunnen ses den nye skolen som ligger vegg i vegg med svømmehallen som skal få energi fra det nye biogassanlegget. Bilde: Havard Zeiner

I midten av det store bygget blir det et atrium med en golvflate på 495 kvadratmeter. Herfra ser en helt opp til toppen av bygget som består av totalt fem etasjer.

Selv om mye er på plass i bygget, er det fortsatt en del som gjenstår. Blant annet skal det legges 2000 kvadratmeter med solceller på taket. Disse panelene skal være i stand til å produsere 288 000 kWh per år. Installert effekt på solcelleanlegget er 390 kWp

Solcelleanlegget vil sammen med CHP-maskinen produsere mer elektrisk energi enn bygget trenger i enkelte perioder. For bedre å utnytte de tidene på døgnet hvor bygget går med energiunderskudd, vurderer enn å sette inn akkumulatorbatteri. Disse batteriene skal lagre strøm ved at de lades på dagen og tappes på natten. Jordvarme skal hentes opp fra 21 brønner. Brønnene fungerer i tillegg som varmelager der varmen kan hentes opp ved behov.

Mjønes mener det er spennende, men også utfordrende å sette opp noe ingen andre har bygget før.

– Du finner ikke referanser i andre bygg. Her må du selv finne veien til målet, sier han.

 

Skissen illustrerer noe av energiflyten ved Heimdal videregående skole. Kombinasjonen av CHP-maskin, solceller, jordvarme og batterier bidrar til oppvarming av en nærliggende svømmehall og at strøm kan leveres til nettet. Foto: Rambøll

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå