Skretting Aquaculture Research Centre

Denne laksen har aldri spist fisk – fôret opp på plante­protein og algeolje

– Ikke nok villfisk i havet til å mette all oppdrettsfisken.

Grethe Rosenlund avslutter verdens første fullskalaoppdrett i sjø på forskningssenteret CAC «Centre for Aquacultur Competence AS» i Hjelmeland, med laks som kun har fått fôr uten hverken fiskemel eller fiskeolje.
Grethe Rosenlund avslutter verdens første fullskalaoppdrett i sjø på forskningssenteret CAC «Centre for Aquacultur Competence AS» i Hjelmeland, med laks som kun har fått fôr uten hverken fiskemel eller fiskeolje. (Foto: L.K. Skjæveland/Skretting)

– Ikke nok villfisk i havet til å mette all oppdrettsfisken.

  • Maritim

Verden, ikke minst Norge, produserer stadig mer oppdrettsfisk. Men veksten i fiskekonsumet fra en stadig større befolkning, kan ikke baseres på at oppdrettsfisken skal fôres opp på enda mer råstoff fra avskjær og industrifisk.

– Det er ikke nok villfisk i havet til det. Derfor må vi hele tida lete etter alternativ til fiskemel og fiskeolje, sier Leif Kjetil Skjæveland, samfunnskontakt i Skretting Norge i Stavanger, hvor Skretting også har sitt globale hovedkontor.

Slakter fisk som ikke har fått fisk

Og lett har de gjort. Og muligens funnet en løsning. For på forskningssenteret CAC «Centre for Aquaculture Competence as» i Hjelmeland i Ryfylke, har Skretting, sammen med Mowi, testet ut fullskalaoppdrett av laks i sjø som kun har fått fôr som hverken inneholder fiskemel eller fiskeolje. CAC ble opprettet i 2003 av Marine Harvest Norway (nå Mowi) Skretting og AKVA Group, som sammen eier selskapet.

– Det har vært null fisk inn, og blir masse fisk ut, sier en fornøyd Grethe Rosenlund, seniorforsker ved Skretting Aquaculture Research Centre i Stavanger.

Målet er at innen 2022 skal 6 prosent av det norske fôret komme fra helt nye råvarekilder

Leif Kjetil Skjæveland, Skretting Norge

CAC er fortsatt midt i slakteprosessen, så alle resultat fra dette fôringsforsøket er fortsatt ikke klare. Men så langt ser det ut til at fôr basert på planteprotein og tilsatt omega-3 algeolje, ikke forringer kvaliteten på fisken, noe som bekrefter tidligere forskningsresultater.

– Å få til dette i sjø under naturlige produksjonsbetingelser, der vi har vær og vind og sykdom og lus, er en milepæl. Nå har vi vist at dette faktisk er mulig. Det vi har sett så langt er at fisken har vokst og trivdes, men nå må vi vente på de endelige resultatene før vi kan si noe sikkert, sier Rosenlund.

De kommende svarene som Skretting får fra den slakta laksen, som kun har spist alternativt fôr, bidrar med enda en bit til det store puslespillet det er å finne optimalt fôr til en rovfisk. Oppmalt villfisk er i seg selv den ideelle råvaren, med all næringen laksen trenger, siden villaksen tross alt jakter fisk i havet. Men det er ikke nok av den.

– Vi vet stadig mer om laksens behov. Ikke minst får vi mer kunnskap om hvilke mikronæringsstoffer den trenger, i tillegg til protein og fett. Jeg synes det er spennende at vi får en rovfisk til å spise alternativt fôr, og likevel smake laks. Dessuten er dette mer bærekraftig, sier seniorforskeren.

Finner alternative proteinkilder

– Forskning på bedre fôr er inkrementell. Det skjer steg for steg, og ikke som en revolusjon, sier Skjæveland.

Et eksempel er jakten på proteinerstatning. Her har proteinkonsentrat fra soyabønner vist seg å være et godt alternativ for laksen. I tillegg til soya, bruker Skretting planteproteinkilder som guarkjernemel, erteproteinkonsentrat, solsikkemel, hvete og faba-/bondebønner.

Også nye animalske proteinkilder, som fôr basert på den lille hoppekrepsen raudåte, som finnes i store mengder i norske havområder, er blitt aktuelt. Det forskes også på insektmel, blant annet av artene svart soldatflue og gul melorm.

– Vi har lansert fôr med insektmel, og har også inngått partnerskap med Invertapro på Voss, slik at vi kan se om vi får til å bruke norsk insektmel i laksefôret, sier Skjæveland.

Les også

Erstatter fiskeolje med algeolje

Å finne erstatning for protein, har vært én utfordring, men det ble løst for noen år siden. Å finne fullgod erstatning for fiskeolje er en annen og kanskje større utfordring. For laksen trenger omega-3 som inneholder begge de to fettsyrene EPA og DHA. Planteriket på land tilbyr ikke noe fullgodt alternativ til den marine fiskeoljen. Men i det siste har Skretting fått tilgang til konsentrert omega-3 som er presset fra de marine algene som naturlig produserer dette. Bare at nå dyrkes disse algene på land.

– Vi blander inn noe av algeoljen i fôret. Det er dyrt og konsentrert, så det tilsettes i mindre doser, sier prosessingeniør Arne Høie, som leder Skrettings avdeling for prosessutvikling.

Det er spennende at vi får en rovfisk til å spise alternativt fôr, og likevel smake laks

Grethe Rosenlund, seniorforsker Skretting Aquaculture Research Centre

Dette er eksempler på hvordan det er mulig å produsere mer fôr til oppdrettsfisk, uten å øke belastningen på økosystemene i havet. Protein kan dyrkes på land, og omega-3 kan dyrkes og presses direkte fra kilden. Skretting ønsker at stadig mer av fôret skal komme fra alternative råvarekilder, også fra noen som fortsatt ikke er tatt i bruk.

– Målet er at innen 2022 skal 6 prosent av det norske fôret komme fra helt nye råvarekilder, sier Skjæveland.

Må hindre at fettet renner ut

Fettoljene i fôret representer for øvrig en stor utfordring for produksjonen. Fettet som brukes er ikke fast slik som fettranden på en god svinekotelett, men mer tyntflytende som tran. Dette fettet må ikke sive ut av pelleten. Derfor må pelletene tåle den røffe behandlingen de får både under produksjon og i bulktransporten ut til kunden.

– Pelletene må hverken brekke eller smuldre opp. Hvis det dannes støv av ødelagt pellet, kan dette støvet tette til rørene i utfôringsanleggene, sier Høie.

For å forsikre seg om at pelleten ikke mister fett, blir den såkalte «fettglinsen» sjekket under produksjonen. Tidligere ble dette sjekket manuelt av operatører med god erfaring. For å optimalisere og effektivisere kontrollarbeidet, er det utviklet og tatt i bruk analyseinstrumenter som er plassert i produksjonslinjene for å forhindre såkalt «fettslipp», det vil si at fiskeoljen har begynt å piple ut av den porøse pelleten. Med online-tester får operatørene tilbakemelding som hjelper dem med å sikre god og jevn kvalitet på pelleten under produksjonen.

– Du kan si at en pellet er som en proteinsvamp som skal holde på oljen. På mange måter ligner den innvendige strukturen på en ostepop. Bare at pelleten er stappet med olje, sier Skjæveland.

Har redusert energiforbruket

Samtidig med kontinuerlig forskning for å finne nye råvarer til fôret, arbeides det med å energieffektivisere fôrproduksjonen. Siden 2008 har Skretting redusert energiforbruk med 37,8 GWh.

Reduksjonen har skjedd med gjenbruk og mindre mengder av prosessvann, reduksjon av mengden vanndamp for å forvarme melblandingene som skal inn i ekstruderen (maskinen som lager pelleten slik at den formes til en «ostepop») slik at mindre vann må fjernes fra den ferdige pelleten, samt mer effektiv tørkeprosess ved å optimere varmeoverføringen mellom luft og pellet.

Les også

Grethe Rosenlund avslutter verdens første fullskalaoppdrett i sjø på forskningssenteret CAC «Centre for Aquacultur Competence AS» i Hjelmeland, med laks som kun har fått fôr uten hverken fiskemel eller fiskeolje. (Foto: L.K. Skjæveland/Skretting)
Fiskefôr er high-tech. Julie Gjøstøl Grønning på kontrollrommet til Skrettings fôrfabrikk på Averøy utenfor Kristiansund, har oversikten over styringssystem med dobbelt så mange komponenter som et vanlig styringssystem på en oljeplattform. (Bilde: A. Paredes/Skretting)
Selv om bulkleveranse av fiskefôr er blitt mer vanlig, leveres fortsatt mye i slike 750 kilos sekker som Stine Mari Hutyra sikter seg inn på. (Bilde: A. Paredes/Skretting)
– De foreløpige prøveresultatene etter å ha fôret opp laks med fôr helt uten fiskeolje og fiskemel, ser lovende ut, sier Grethe Rosenlund, seniorforsker ved Skretting Aquaculture Research Centre i Stavanger. (Bilde: L.K. Skjæveland/Skretting)
– Den fysiske kvaliteten på pelleten må være god, slik at den ikke brekker opp i transporten ut til kunden, sier Arne Høie. (Foto: Alf Bergin)
Joakim Gundersen Hoseth håndterer ekstruderen som gir pelleten den innvendig porøse kvaliteten slik at den kan mettes med næringsrik olje. (Foto: Heine Schjølberg)
Skretting har tre fabrikker i Norge. Denne i Stavanger, en i Stokmarknes og en på Averøy. – Fabrikken på Averøy er like stor som de to andre til sammen, sier Arne Høie (t.v.) og Leif Kjetil Skjæveland. (Foto: Alf Bergin)
Skrettings fabrikker produseres mye fiskefôr. På verdensbasis er det snakk om 2,3 millioner tonn. (Foto: Heine Schjølberg)

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå