KARRIERE

Denne ingeniørlinja mer enn doblet antall studenter på ett år

Avansert utstyr: Høyskole­lektor i drift og vedlikeholdsteknikk ved HiST, Viggo Gabriel Borg Pedersen, viser fram Bently Nevada Vibrasjonsrigg til studentene Una Marie Goksøyr (t.h.) og Mari Kristin Larsen. Dette handler om tilstandskontroll: Å bruke måleteknikk for å detektere feil i roterende maskineri. Riggen er meget avansert.
Avansert utstyr: Høyskole­lektor i drift og vedlikeholdsteknikk ved HiST, Viggo Gabriel Borg Pedersen, viser fram Bently Nevada Vibrasjonsrigg til studentene Una Marie Goksøyr (t.h.) og Mari Kristin Larsen. Dette handler om tilstandskontroll: Å bruke måleteknikk for å detektere feil i roterende maskineri. Riggen er meget avansert.
15. mars 2015 - 12:06

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er alene om å tilby studieretningen drift og vedlikeholdsteknikk på ingeniørnivå i Norge. NTNU og Universitetet i Stavanger tilbyr mastergrad innen samme tematikk, og mange fra HiST hopper over på dette studiet etter å ha fått ingeniørtittelen.

– Studentene lærer om drift og vedlikehold av avansert industrielt utstyr innenfor et svært bredt fagområde. Elever fra dette studiet får ofte jobber offshore, men også innen næringsmiddelindustrien, fiskeri, kraftproduksjon og aluminiumsindustri, sier høyskolelektor i drift og vedlikeholdsteknikk, Viggo Gabriel Borg Pedersen ved HiST.

Les også: Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»

Droppet helsefag

Interessen for faget drift og vedlikehold er økende. Høsten 2013 tok 21 studenter faget, mens høsten 2014 ønsket hele 52 studenter å lære mer om vedlikehold og driftsteknikk ved HiST. Interessen er størst blant gutter, men også en håndfull jenter velger faget.

Teknisk Ukeblad møtte Una Marie Goksøyr og Mari Kristin Larsen under en laboratorieøving ved HiST. De strålte fra øre til øre da de fikk sylinderen til å fungere, og lo godt da de gjorde feil under forsøket «indirekte styring av dobbeltvirkende sylinder».

– Jeg har fagbrev i maskinering og har jobbet mye for Rolls-Royce i hjembygda mi Ulsteinvik. Jeg tenkte først å bli lærer, men bestemte meg i stedet for å ta ingeniørstudiet og drømmer om å jobbe oppimot byggebransjen, sier Goksøyr.

Mari Kristin Larsen valgte først tradisjonelt og helsefag, men fant ut at hun heller ville jobbe med maskiner.

– Jeg har en bachelor i helsefag, men fant fort ut at jeg ikke trivdes med det. Jeg ønsket heller å jobbe med noe som var mer teknisk og konkret. Min drøm er å jobbe oppimot den maritime bransjen, forklarer hun.

Les også: Fikk 40.000 i lønnshopp og 360.000 i bonus for å bli i jobben

Samarbeid med næringslivet

Det første studieåret er unnagjort, et år som inneholdt mye teori. Studentene TU møtte er godt i gang med sitt andre år av studiet. Det er mye mer praktisk rettet.

Satser teknisk: Una Marie Goksøyr og Mari Kristin Larsen (foran) liker å holde på med tekniske ting. Her gjennomfører de forsøket «indirekte styring av dobbeltvirkende sylinder» i forbindelse med faget fluidteknikk.⇥ foto: Ingvil Snofugl
– Vi tar studieretningsfag i år, og det er veldig artig. Vi holder på med en prosjektoppgave, hvor vi jobber for NTE med tilstandskontroll av en francisturbin. Vi var på besøk for en stund siden, og da holdt de akkurat på å vedlikeholde turbinen. Det var utrolig spennende og veldig flaks, smiler Larsen.

Sentrale tema i studiet er driftssikkerhet og analysemetoder, vedlikeholdsledelse, vedlikeholdskonsepter, vedlikeholdssystemer og tilstandskontroll. Og denne kompetansen er det god bruk for i mange bransjer i Norge og utlandet.

Les også: Dette ser ikke bra ut på CV-en

Dyrt med driftsstans

– Det kan få store økonomiske konsekvenser om vedlikehold og drift ikke tas på alvor. Om for eksempel et lakseslakteri får produksjonsstans i én time, kan det koste 490.000 kroner. Mens en produksjonsstans på en oljeplattform kan koste hele 50 mill. kroner per døgn, sier Pedersen.

Studentene ved HiST kan enn så lenge slippe å bekymre seg for produksjonsstans og store pengesummer. De kan nyte studietiden, sylindre og andre spennende maskiner i Trondheim. Men om halvannet år er de kanskje selv en del av industrien, med stort ansvar for vedlikehold og driftssikkerhet.

Les også: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Positiv til sammenslåing

Lærerne på drift og vedlikeholdsteknikk er positive til sammenslåingen mellom HiST og NTNU.

Jubileum: Drifts og vedlikeholdsteknikkstudiet ved HiST er veldig populært for tiden og spesielt blant gutter. Studiet feiret 25 års jubileum i 2014. Ingvil Snofugl
– Sammenslåingen med NTNU gir mange muligheter faglig. HiST er veldig god på den praktiske tilnærmingen til ingeniørfaget, mens NTNU har mer kompetanse enn oss på teori. Når vi slår oss sammen, har vi mulighet til å tilby et komplett tilbud, sier høyskolelektor i drift og vedlikeholdsteknikk, Viggo Gabriel Borg Pedersen.

Sammenslåingen vil skje i løpet av 2016. Ledelsen ved HiST har vært positiv til sammenslåingen, men spørsmålene blant de ansatte har vært mange.

– Ressurssituasjonen kan bli en utfordring. Hvordan vil ressursene mellom HiST og NTNU bli fordelt? Den økonomiske situasjonen er en utfordring i dag. Samtidig står vi midt under en stor byggeprosess og ser ikke for oss å flytte fra Kalvskinnet, sier Pedersen.

Les også:

Statnett har 32 ny­ansatte over 50 år

6 årsaker som kan forklare hvorfor du ikke fikk jobben

Dette er Googles formel for den perfekte CV  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.