.jpg)
Debatten rundt kunstig intelligens (KI) og programvare raser. Jeg ser ikke KI som en trussel for norsk programvare. Jeg mener at KI gir programvareselskapene superkrefter. Sammen med nye internasjonale reguleringer i tradisjonell maritim industri kan vi skape en ny norsk eksportnæring.
Norge er en sjøfartsnasjon. I over hundre år har vi bygget velstand på havet – gjennom rederier, verft, offshore, klasseselskaper og teknologimiljøer. Nå står vi i en ny omstilling. Ikke drevet av oljepris eller tonnasje, men av regulering og digitalisering.
Sikkerhet til sjøs
SOLAS er verdens viktigste internasjonale avtale for sikkerhet til sjøs. Den ble etablert etter Titanic-forliset i 1912 og forvaltes i dag av den internasjonale maritime organisasjonen, IMO. Konvensjonen setter minimumskrav til skipenes konstruksjon, brannsikring, redningsutstyr, navigasjon, kommunikasjon og dokumentasjon. I praksis må nesten alle handelsskip i verden følge de samme standardene.
Men SOLAS er ikke statisk. Den oppdateres løpende i takt med teknologi og risikobilde. I dag handler det ikke bare om livbåter og brannslukkere, men om datastrømmer, elektronisk rapportering, sporbarhet, cybersikkerhet og digital dokumentasjon.
Fra 1. januar 2026 ble nye krav i henhold til SOLAS gjeldende for alle nye, eksisterende og modifiserte løfteinnretninger om bord på skip.
Disse endringene har som mål å redusere ulykker under løfteoperasjoner ved å forbedre standardene for design, sertifisering, vedlikehold og dokumentasjon. Den nye forskriften retter seg spesielt mot løfteoperasjoner, som er en av de vanligste årsakene til skader og personskader i den maritime sektoren.
Økt behov
Når IMO skjerper kravene til kontroll og rapportering, øker behovet for digitale løsninger som kan håndtere dette effektivt og etterprøvbart. Manuelle sjekklister og papirarkiver holder ikke. Skip, rederier og havner trenger strukturerte data, sporbar historikk og sanntidsinnsikt.
Dette er mer enn compliance. Det er digital infrastruktur,
Skjæringspunkt
Her ligger muligheten. Flere norske programvareselskaper har tidligere vokst frem nettopp i skjæringspunktet mellom regulering og teknologi:
- Trainor innen elsikkerhet.
- Mintra og Attensi innen compliance, HMS og sikkerhetskultur
- EcoOnline innen stoffkartotek og kjemikaliehåndtering.
Alle startet i Norge. Alle bygget løsninger på bakgrunn av strenge krav. Alle skalerte internasjonalt og utvidet både på produkter og markeder.
Vi har igjen forutsetningene: Sterke maritime miljøer, teknologiselskaper, klasseselskaper, rederier og et tett samspill mellom myndigheter og næring. Vi har erfaring med å omsette komplekse regelverk til praktiske, brukervennlige systemer.
Den som utvikler løsningene som gjør SOLAS-kravene enklere å etterleve, bygger samtidig en skalerbar plattform for verdensflåten. Slik kan regulering bli næringspolitikk – ikke gjennom subsidier, men gjennom kompetanse.
Spørsmålet er om vi griper muligheten.
Andre maritime nasjoner investerer tungt i digitalisering. Hvis Norge nøyer seg med å etterleve regelverket, blir vi brukere av andres teknologi. Hvis vi utvikler løsningene selv, kan vi bli leverandør. Når globale standarder skjerpes, åpnes et norsk eksportvindu. Dersom vi også bruker KI for å komme raskere ut i markedet, står vinduet faktisk på vid gap.
SOLAS handler om sikkerhet for liv til sjøs. I 2026 handler det også om datasikkerhet, dokumentasjon og digital robusthet.
Vi har bygget vår maritime posisjon på kvalitet og tillit. Nå må vi bygge den videre på digitale løsninger.
Havet har alltid vært vårt konkurransefortrinn. I kombinasjon med internasjonale reguleringer kan havet også bidra til nye digitale arbeidsplasser og mer skatteinntekter til AS Norge.
KI og bærekraft: : Omstridt strømbruk kan være nøkkelen til klimagåten
