Den 28. april 2025 mistet store deler av Spania og Portugal strømmen. Det ble den største strømstansen i moderne europeisk historie – ikke på grunn av en teknisk feil, men fordi systemet ble drevet på en måte som gjorde det sårbart.
Med svært høy andel sol og vind, og for lite synkron kapasitet i drift, hadde nettet for dårlig evne til å håndtere forstyrrelser.
Synkrone kraftverk – som vannkraft og kjernekraft – har store, roterende generatorer som gir både spenningsstøtte og inerti (evne til å motstå raske endringer i frekvens), og stabiliserer nettet. Asynkrone kraftverk, som sol- og vindkraft levert via omformere (invertere), mangler disse egenskapene og må i stedet stabiliseres av nettet rundt seg.
Krever stabil frekvens
Dette er ikke en advarsel mot sol og vind. Det er teknisk mulig å bygge stabile kraftsystemer med høy andel væravhengig kraft – men det krever nøye planlegging, store investeringer og en vilje til å ta inn over seg hva det faktisk innebærer.
Nettopp den ærlige diskusjonen om kostnader og tekniske krav mangler ofte i dagens energidebatt.
For å forstå hva som faktisk skjedde i Spania, må man vite at både frekvens og spenning må holdes stabile i strømnettet.
Frekvens handler om balansen mellom produksjon og forbruk. Når vi bruker mer strøm enn vi produserer, synker frekvensen – og omvendt. Spenning handler om hvor kraftig strømmen «skyver» gjennom nettet – og for å holde den stabil, trengs både aktiv og reaktiv effekt.
Tenk deg et vannrør-system
Et godt bilde er et vannrørsystem: Den aktive effekten er vannet som gjør nytte, mens den reaktive effekten er trykket som må til for å holde vannet i bevegelse. Uten trykk, ingen vannstrøm – og uten reaktiv effekt, ingen stabil elektrisk spenning.
Reaktiv effekt og inerti leveres normalt av synkrone kraftverk. Det er disse egenskapene som gjør kraftsystemet robust mot raske svingninger og uforutsette hendelser. Sol- og vindkraft bidrar ikke med dette uten kostbare tilleggsløsninger.
Den aktuelle dagen kom over 70 prosent av strømmen i Spania fra sol og vind. Kraftprisen var nær null, og markedet etterspurte derfor ikke produksjon fra synkrone kraftverk.
Vurderte gasskraft i beredskap
Det hadde vært diskutert å holde ti gasskraftverk i beredskap for å gi spenningsstøtte – ikke for energiproduksjon, men dette ble ikke iverksatt. Da det oppsto spenningsustabilitet med kraftige svingninger, var det for få synkrone enheter i drift til å stabilisere nettet.
Dette utløste en dominoeffekt: beskyttelsessystemer koblet ut både solkraft og synkrone anlegg, frekvensen falt, og nettet mistet synkroniseringen.
Hendelsen illustrerer en viktig realitet: Systemet manglet ikke kapasitet – det manglet mekanismene som sørger for at riktig kapasitet er tilgjengelig når det trengs. Det handler ikke om teknologi, men om systemdesign og markedslogikk.
Dette er et ekstremt viktig poeng også for Norge. For selv om vi har mye vannkraft, vurderer vi nå store investeringer i væravhengig produksjon – uten at systemkostnader og risiko er tilstrekkelig utredet. Kraftsystemet handler ikke bare om hvem som kan produsere billigst strøm. Teknisk helhet, stabilitet, beredskap og reguleringsevne har en pris.
Tekniske løsninger
De tekniske løsningene finnes – men de er kostbare. Det kreves synkrone kondensatorer, grid-forming omformere, batterier, fleksibel last og avanserte kontrollsystemer.
I tillegg må nettet bygges ut, overvåkes bedre og støttes av markedsmekanismer som belønner stabilitet. Alt dette er systemkostnader – og til syvende og sist er det forbrukerne som betaler, enten i strømregningen eller via skatter og avgifter.
Flere uavhengige analyser, blant annet fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og USAs energidepartement, viser at kraftsystemer som kombinerer kjernekraft med væravhengig kraft gir lavere totalkostnader – nettopp fordi kjernekraft bidrar med den stabiliteten som ellers må kjøpes gjennom dyre tilleggstiltak.
Det gjør kjernekraft til mer enn et klimatiltak. Det er også et tiltak for systemstabilitet, forsyningssikkerhet og beredskap.
Må ta med hele regnestykket
I Norge må vi forholde oss til energitrilemmaet, altså hvordan sikre et kraftsystem som både er rimelig, bærekraftig og pålitelig.
Kostnader handler ikke bare om produksjonskostnaden per kilowattime – hele systemkostnaden må med i regnestykket. Når vi skal kutte utslipp, må vi også beskytte naturen – arealkrevende teknologier gir konflikt. Men viktigst av alt er forsyningssikkerhet: Et samfunn uten stabil tilgang på kraft er et sårbart samfunn.
Spania valgte å stole på at teknologien ville ordne opp. Det viste seg å være naivt. Nå må vi velge om vi vil lære av det, eller vente til det samme skjer her.
Vi står ikke alene: Europa bygger fregatter, mange fregatter
