Norsun er en av de store i den lille norske solbransjen, og produserer wafere, råmaterialet i solceller. Selskapet ønsker å tidoble produksjonen.
Norsun er en av de store i den lille norske solbransjen, og produserer wafere, råmaterialet i solceller. Selskapet ønsker å tidoble produksjonen. (Foto: Norsun)

KOMMENTAR: Den norske solenergibransjen

Den norske solbransjen kan bli like stor som Norges tredje største eksportindustri

Den norske solbransjen må tenke stort, skriver bidragsyter og strategidirektør i Eksportkreditt Norge, Ivar Slengesol.

Norsk solbransje er bred - men liten. Nå trenger næringen et veikart som adresserer hovedutfordringen: kommersialisering og skalering.

«Tenk stort, Ivar, tenk stort!» sa solgründer Alf Bjørseth til meg, da jeg for noen år siden ledet et havvindselskap delvis eid av hans investeringsselskap Scatec.

I 2019 har de tre største norske solenergiselskapene, REC Solar, Scatec Solar og Norsun, én ting til felles: de ble alle etablert av Bjørseth i sin tid.

Han har dermed en viss troverdighet i bransjen. Og oppfordringen om å tenke stort er stadig like aktuell. 

En bred men liten norsk næring

Det gror godt i norsk solindustri. Nye selskaper kommer til. Bedriftene er posisjonert i alle deler av verdikjeden, fra innsats- og utstyrsproduksjon, utvikling, rådgivning, installasjon og eierskap av solparker. De leverer til storskala prosjekter, større og mindre anlegg på industribygg og boliger, og distribuerte småskala systemer som ikke er knyttet til nettet.

Norsk sol er en internasjonal bransje. Selskapene selger varer og tjenester til så mange som 50 land verden over.

Samtidig er solenergi fortsatt en liten norsk næring. Bransjen sysselsetter 1200 her i landet. Salg til utlandet utgjør mellom tre og fire promille av total norsk eksport. Bedriftene er, med en håndfull unntak, små og mellomstore.

Det viser en kartlegging av norske solaktører som Multiconsult har utført for Eksportkreditt Norge, NORWEP og Solenergiklyngen. Resultatene ble presentert under International Solar Day i Oslo i går.

Sterk vekst internasjonalt

For hvert år øker sannsynligheten for at solenergi et sted i ganske nær framtid vil bli verdens dominerende energiteknologi. For samme investering som ga 1 GW i 2009 får man i dag 10 GW. Solstrøm utkonkurrerer nå de fossile alternativene på energikostnad, selv så langt nord som i Tyskland. Koblet med en rivende utvikling innen lagring- og batteriteknologi ser framtiden lys ut. Veldig lys ut.

Derfor er solenergi et åpenbart vekstmarked for AS Norge.

Mulighetene finnes innen flere områder:

Storskala innsatsproduksjon

Det første er innen innsatsproduksjon. REC Solar/Elkem, Norsun og Norwegian Crystals produserer superrent solsilisum, ingots og wafere—altså hovedelementene i solmoduler (som settes sammen av de norske selskapenes kunder, hovedsakelig i Asia).

Konkurransefortrinnene er billig og ren kraft pluss gratis kjølevann fra fjorden, pluss mer enn hundre år med verdensledende metallurgisk kompetanse.

Norsun har internalisert sin gründers «tenk stort» mantra. Nå planlegger selskapet for en tidobling av wafer-kapasiteten på fabrikken i Årdal til 5 GW innen 2023. Til sammenlikning ble det installert om lag 100 GW solenergi globalt i 2018.

Med en slik produksjonsstørrelse--koblet med ny teknologi og stor grad av automatisering vil Norsun få storskala-fordeler i konkurranse med tilsvarende leverandører i Kina og andre lavkostnadsland.

Produksjon av silisium, ingots og wafere har mye til felles med tradisjonell prosessindustri. Gjødsel og metaller er i dag Norges tredje største eksportindustri. Sol kan bli like stort. 

Solstrømutvikling og -drift

Det andre vekstområdet er utvikling, bygging, drift og eierskap av solparker og -systemer internasjonalt. Scatec Solar har brøytet vei. Nå er selskapet blant verdens ti største utviklere av storskala solparker. De to store energiselskapene, Equinor og Statkraft, er i gang med sine solsatsninger, og flere mindre utviklere har kommer til de siste to-tre årene.

I en den andre enden av skalaen leverer selskaper som Brighterlite, Bright Products og Sunergy småskala, distribuerte løsninger, såkalt off-grid.

Et hjemmemarked i vekst

Det tredje området er solutbygging i Norge. I 2013 var det installert 10 MW i Norge. Fire år senere hadde kapasiteten økt til 45 MW, for det meste på industribygg- og hustak. Solveksten er altså nå eksponensiell.

På dette feltet er det sterk vekst, målt både i omsetning og antall aktører.

Den som i dag skulle spå at «solenergi aldri vil bli en viktig del av energimiksen her oppe i nord» risikerer å bomme like grovt som representanten fra oljeselskapet Mobil, som en gang på 60-tallet eplekjekt skal ha uttalt:

«Jeg skal påta meg å drikke all den oljen som blir funnet på norsk kontinentalsokkel.»

Til slutt, leverandører og økosystemet rundt. Jeg tenker spesielt på konsulentselskaper, komponentprodusenter, og universiteter og forskningsinstitutt. Men også på banker, advokatfirma og andre som leverer viktige tjenester inn til bransjen.

Veikart for norsk solbransje

Nå bør solbransjen gå sammen med myndighetene om en strategi for å gripe mulighetene. På soldagen torsdag denne uken lanserte solenergiforsker Erik Marstein ideen om et veikart for norsk solindustri.

Det er et godt forslag. Timingen er riktig. Den norske næringen er i en modningsfase. På myndighetssiden har næringsministeren satt i gang en bred evaluering av virkemiddelapparatet som skal konkluderes i sommer. Regjeringen jobber med en SMB-strategi og har varslet en strategi for fornybar energi.

Løsningene på utfordringene vil være sammensatte. Et bredere finansieringstilbud for kommersialisering og skalering er ett av flere tiltak som må vurderes.

Uansett, inngangen for både bransjeaktørene og myndighetene bør være:

Tenk stort!

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå