Debatt

Den glemte løsningen i kraftdebatten

Pumper og vifter står for omtrent 15 prosent av verdens strømforbruk. En stor del av dette er rett og slett unødvendig.

Når man diskuterer energieffektivisering, handler det gjerne om bygg. Men en betydelig del av strømforbruket ligger i industrielle systemer: pumper, vifter, mekaniske prosesser og tekniske anlegg.
Når man diskuterer energieffektivisering, handler det gjerne om bygg. Men en betydelig del av strømforbruket ligger i industrielle systemer: pumper, vifter, mekaniske prosesser og tekniske anlegg. Foto: Siri Krohn-Fagervoll/Herøya Industripark
Anders Jørstad, daglig leder i Opt-E
22. mars 2026 - 11:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@tu.no.

I flere tiår har Norge levd i en energimessig gullalder: rikelig, ren og billig kraft. Men bildet er i ferd med å endres. Elektrifisering, klimaambisjoner, kriger og et kraftsystem under press gir knapphet på energi og høye priser.

Norge trenger mer enn nye kraftverk. Vi trenger en strategi som prioriterer tiltak med høyest samfunnsøkonomisk gevinst. Som virker raskt, billig og uten store konflikter. Energieffektivisering treffer alle disse kriteriene, men får likevel en marginal plass i den politiske samtalen.

Energieffektivisering er i praksis skjult kraftproduksjon. Uten naturinngrep, uten tiår med planlegging og uten milliardkostnader.

Pumper og vifter

Vi må bruke hver kilowattime smartere, skriver Anders Jørstad i Opt-E. Foto:  Privat
Vi må bruke hver kilowattime smartere, skriver Anders Jørstad i Opt-E. Foto:  Privat

Når man diskuterer energieffektivisering, handler det gjerne om bygg. Men en betydelig del av strømforbruket ligger i industrielle systemer: pumper, vifter, mekaniske prosesser og tekniske anlegg.

Internasjonale analyser viser at pumper og vifter alene står for omtrent 15 prosent av verdens strømforbruk. En stor del av dette forbruket er rett og slett unødvendig og kan kuttes uten at produksjonen påvirkes.

Energieffektiviseringstiltak har ofte en tilbakebetalingstid som er mye kortere enn ny kraftproduksjon. En vindmølle bruker gjerne rundt 15 år på å betale seg ned, mens industrielle tiltak kan være nedbetalt på ett til fire år, avhengig av energipris og type system.

Hver investert krone gir mer energi tilbake enn både nye turbiner og nye kilometer med kraftlinjer. Hvorfor er det da så vanskelig å komme i gang?

Effekttopper gir sårbarhet

Kraftutfordringene våre handler ikke bare om total mengde energi. De handler om evnen til å levere kraft i periodene med størst behov. På kalde vintermorgener, når industrien bruker mye strøm og mange bruker strøm samtidig, blir strømnettet presset til det ytterste. Det er da prisene eksploderer og vi ser hvor sårbare vi egentlig er.

Energieffektivisering er et av de mest treffsikre virkemidlene vi har for å kutte slike effekttopper. Når unødvendig strømforbruk fjernes, minker presset på både produksjon og nett, og vi unngår kostbare oppgraderinger.

Det gjør også at prisene holder seg på et lavere nivå for både husholdninger og industri.

Løsningen på kraftkrisen handler ikke bare om å produsere mer energi, men om å bruke hver kilowattime smartere. Energieffektivisering er altfor viktig til at vi kan fortsette å ignorere det. 

Bildet er fra et av prøveboringene i et av områdene Øyvind Standeren Pedersens hadde undersøkelsesrettigheter til. Området disponeres i dag av Norge mineraler.
Les også:

Eiendomsinvestor overtar mineralrettigheter: – Har ingen ambisjoner om å bli et gruveselskap

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.