– Som kjent har Aker Horizons brukt store ressurser på å avklare muligheter for produksjon av både hydrogen, grønt stål og grønn ammoniakk i Narvik-regionen. Av kommersielle grunner er prosjekter satt på hold eller skrinlagt i tur og orden.
Det skriver Aker-eier Kjell Inge Røkke i et brev til aksjonærene. Aker eier flere tomter i Narvik og har også snust på batteriproduksjon og karbonfangst og -lagring (CCS). Nå legges alt vekk.
Røkke vil likevel ikke gi fra seg 230 megawatt (MW) nettkapasitet som Aker har fått lovnad om fra Statnett. Han har nemlig nye planer: en «KI-fabrikk» til om lag én milliard dollar.
Vinner uansett
Høres det kjent ut?
For to år siden la Freyr Battery vekk planene om en giga-batterifabrikk i Mo i Rana. De kjemper likevel for å beholde strømmen, for å bruke den til et KI-datasenter. Så langt har svaret fra staten vært nei.
Aker og Freyr illustrerer en trend: De grønne industriene faller én etter én, mens strømkøen fylles opp av datasentre og oljeplattformer som vil ha kraft fra land.
Dette er bransjer med både kapital og kunder, som kan sette i gang raskt. Dermed vinner de kampen om strømmen uansett om kriteriet er førstemann til mølla eller modenhet i prosjektene.
Av aktive saker hos Statnett er 35 prosent nå knyttet til datasentre.
– Litt som dotcom-boblen
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mener anslagene om grønn teknologi var for optimistiske. Alle investerte, så kom tilbakeslaget.
– Det er litt som dotcom-boblen i 2000, sier Stoltenberg til DN.
Han nevner havvind og hydrogen spesifikt.
Det er vanskelig å se hvorfor industrien skal velge eller hydrogen, all den tid vanlig hydrogen fra fossil gass er lovlig og mye billigere.
Yara la bort sine innen grønt hydrogen allerede i fjor sommer. Oljeselskapene skrotet planene om blått hydrogen og hydrogenrør til Tyskland. I forrige uke stanset Statkraft alle nye hydrogenprosjekter.
Det er ikke urimelig å anta at mange laget hydrogenplaner med et håp om statlige subsidier. Regjeringens industrimelding levner lite håp om at det vil skje: Den beskriver hydrogen som umodent og kraftkrevende, med stort energitap og ulemper med transport, pris og sikkerhet.
Kina tok solcellene ...
Men for andre grønne industrier er ikke sammenligningen med særlig god. Boomen for solceller og batterier var høyst reell. Norge og Sverige hadde billig kraft, og kundene var der.
Så begynte en stor priskrig i Kina, trolig drevet fram av statlige goder. USA svarte med importvern og subsidier.
I 2023 gikk solcelle-prisene ned med over 30 prosent. Da USA forbød import av solceller fra uigur-provinsen Xinjiang høsten 2023, snudde kinesiske skip kursen mot Europa, og billige solceller strømmet inn.
Alle Norges solcellefabrikker gikk konkurs. De fire siste i den vestlige verden.
... og batteriene
I fjor falt også prisene på elbilbatterier for første gang under 100 dollar per kilowattime. Men det er et globalt gjennomsnitt: prisen i Europa ligger nesten 50 prosent høyere enn i Kina, ifølge Bloomberg.
EU mener at kinesiske bilmerker mottar ulovlig statsstøtte og innførte i fjor straffetoll på kinesiske biler. Det har redusert importen av kinesiske elbiler betydelig.
Men hovedgrunnen til problemene i tysk bilindustri er at kineserne selv har begynt å kjøpe kinesiske elbiler i stedet for Volkswagen, BMW og Merchedes. Det har ført til massive oppsigelser i Tyskland.
Trumps tollkrig kommer på toppen, og bilsalget er noe av det første som svikter i økonomiske nedgangstider. Den sagaen vet vi ikke slutten på.
I fjor gikk den kinesiske bilprodusenten BYD forbi Tesla på elbil-salg i verden.
Gruver og vindturbiner
Kina dominerer også mineralverdenen, ifølge analyseselskapet Benchmark Minerals. Kina eier gruver verden over og har mye av raffinerikapasiteten. EU når ingen mål innen utslippsfri transport uten Kina.
Kina er også i ferd med å gjøre innhogg i en tredje grønn industri i Europa, nemlig vindturbiner. Kina leder kappløpet om de største havvind-turbinene, og utbyggeren utelukker ikke kinesiske turbiner på Sørlige Nordsjø II.
Nylig ble den kinesiske turbinprodusenten Mingyang medlem av den norske bransjeorganisasjonen Norwegian Offshore Wind.
Hva er igjen til oss?
Hvis Kina tar alt det grønne, hva er igjen til oss?
Røkkes svar sammenfaller med signalene fra strømkøen:
«Vi har bare så vidt sett begynnelsen på bruk av KI», skriver han til Akers aksjonærer.
Han minner også om at olje, gass og kull fortsatt utgjør om lag 80 prosent av det globale energimarkedet.
Svensk utsettelse endrer hele kraftsituasjonen i Nord-Norge
