En kombinasjon av lynraske beslutninger og lav risikovillighet gjør, ifølge en engelsk studie, at dataspillere er opplagte dronepiloter. Det er dataspillernes hjemmebane, mener en professor fra IT-Universitetet i København.
I en undersøkelse fra University of Liverpool av hvor dyktige forskjellige typer mennesker er til å fly med droner, er den mest iøynefallende konklusjonen at dataspillere vil være bedre til å lede oppdrag med «unmanned aerial systems» (UAS) – altså droner og ubemannede fly – enn profesjonelle piloter.
Forskere undersøkte dataspillere, amatørpiloter, profesjonelle piloter og en kontrollgruppe, og det var tydelig at dataspillere var den eneste gruppen som kunne overgå de profesjonelle pilotenes evne til å velge de riktige beslutningene i forskjellige situasjoner.
For lav selvtillit og overmot
– Det er overhodet ikke overraskende at dataspillere er dyktige til å manøvrere moderne flygende objekter som droner, sier professor i spillstudier Espen Aarseth ved IT-Universitetet i København.
I tillegg til presisjon testet forskerne også gruppenes selvtillit i ulike situasjoner. Dette skulle brukes for å identifisere hvorvidt man raskt og nøyaktig foretar de riktige beslutningene i stressede situasjoner. Både kontrollgruppen og amatørpilotene viste en litt for lav selvtillit, mens de profesjonelle pilotene viste overmot. Men dataspillerne viste selvtillit, kombinert med påpasselighet når det var nødvendig.
I England finnes det ingen fastsatte rammer for hvordan man skal trenes for å fly droner og ubemannede fly på over 20 kilo – fly som vanligvis brukes militært. Rapporten konkluderer som følger:
«Dataspillere viser evner som kan være nødvendige for UAS-overvåkning, spesielt siden de hadde minst risiko for å vise overmot i beslutningsøyeblikket.»
- Dansk selskap: Skal jakte ned droner og dronepiloter som bryter loven
Lite forskjell på simulering og virkelighet
Når man flyr, er det viktig å være trygg på de avgjørelsene man tar, og rapporten fastslår at både dataspillere og profesjonelle piloter har høy selvtillit på området, og at dette bunner i årelang erfaring.
De profesjonelle pilotene har fløyet i mange år, og kjenner til virkeligheten og farene i luften, mens dataspillerne har fokus på å klare oppdrag som avhenger av reaksjonene og beslutningsevnene deres.
– De grunnleggende operasjonene man foretar i spill eller i flysimulatorer, er de samme som når man flyr på ordentlig. Dermed er det i realiteten ingen prinsipiell forskjell – bare den at man i flysimulatoren eller spillet ikke har den fysiske komponenten. Forskjellen på spillsimulatoren og pilottreningssimulatoren er med andre ord triviell, og de har en felles utviklingshistorie, forteller Aarseth.
Kombinasjonen av presisjon og selvinnsikt gjør at dataspillerne på papiret ser ut til å være den best egnede gruppen, siden de oftest foretar de beste avgjørelsene.
- Droner inntar helsevesenet: Selskapets droner har flydd mer enn 100.000 kilometer og levert 2600 blodprøver
Dataspillernes hjemmebane
Det er viktig å legge merke til at de profesjonelle pilotene til daglig jobber med fly, og ikke droner, men forståelsen for dette feltet ga dem likevel en tydelig fordel i forhold til både amatørpilotene og kontrollgruppen. Men det var ikke nok til å overgå dataspillerne.
– I realiteten er dataspillerne på hjemmebane, siden flypilotene har en langt mer ulik fysisk erfaring og situasjon enn spillerne. De sitter på en kontorstol bak en skjerm, mens flypiloter har langt flere sansemessige tilganger når de flyr, sier Aarseth.
Studien er helt i tråd med BBCs program Astronauts: Do you have what it takes, hvor 12 astronaut-aspiranter med vidt forskjellig bakgrunn må gjennom en rekke utfordringer. I første avsnitt skulle de få et helikopter til å sveve, og de eneste to som klarte oppgaven var en pilot og en dataspiller.
Etisk dilemma med krig via skjerm
Konklusjonen i rapporten er at militæret burde overveie å hyre inn dataspillere, siden de åpenbart har bygd opp brukbar kompetanse. Men det kan fort bli en kilde til diskusjon hvorvidt dataspillere skal ha ansvaret for luftforsvarets droner.
– Det er et spennende tema – ikke minst etisk, sier Espen Aarseth. Han henviser til science fiction-romanen 'Ender's Game', hvor hovedpersonen tror at han trener i en simulator, mens han i virkeligheten kjemper mot virkelige fiender.
Og det etiske dilemmaet blir bare større, når rapporten konkluderer med at folk på tvers av alle fire grupper var mer handlingsvillige med dronen. De vil altså gjøre ting som de ellers ikke normalt ville gjøre hvis de selv var fysisk til stede.
- Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
- Det amerikanske forsvaret: Nekter å bruke verdens største droneprodusent
