NTNU: Dataspill og ADHD

Dataspill forverrer ikke ADHD eller emosjonelle vansker

Barn med ADHD spiller mer dataspill enn andre, men spillingen er ikke årsaken til ADHD. Tvert imot kan spill være gunstig.

Spill kan by på en form for virkelighetsflukt. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, så lenge barna også finner tid til mer fysisk utfoldelse i andre sammenhenger.
Spill kan by på en form for virkelighetsflukt. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, så lenge barna også finner tid til mer fysisk utfoldelse i andre sammenhenger. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Barn med ADHD spiller mer dataspill enn andre, men spillingen er ikke årsaken til ADHD. Tvert imot kan spill være gunstig.

  • IT

Foreldre av barn som spiller mye trenger i hvert fall ikke å bekymre seg for om dette skal gi eller forverre symptomer på ADHD.

– Vi fant ingen negative konsekvenser for dem som brukte mer tid på spilling, sier professor Frode Stenseng ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU.

En forskergruppe ved NTNU har sett på forholdet mellom barns bruk av dataspill og eventuelle sammenhenger med ADHD og emosjonelle problemer.

I en tidligere studie, hvor forskerne så på skjermbruk generelt, fant de en sammenheng mellom mye skjermbruk og barns problemer med å lese egne og andre folks følelser. Men mer tid brukt på spilling ser ikke ut til å gi flere symptomer på ADHD, angst, eller depresjon i alderen 6 til 10 år. Barn med tegn på angst eller depresjon spiller heller ikke stort mer enn andre.

Barna opplever mestring

Forskerne finner derimot en omvendt effekt. Barn som allerede har mange symptomer på ADHD, spiller mer enn andre barn gjør, i hvert fall fra de er rundt 8 år gamle. Dette kan ha flere årsaker.

– Barn med ADHD får ofte mye kritikk, i form av korrigeringer fra lærere, foreldre og jevnaldrende. De får beskjed om å følge med bedre, høre etter, og forholde seg til andres planer. I spillene kan de derimot oppleve mestring på egne premisser, påpeker professor Stenseng.

– Mange spill er bygd opp slik at du raskt opplever å avansere og bli bedre i spillet, samtidig som du blir utfordret. Dette kan føre til fine mestringsopplevelser, samstemmer seniorforsker Beate W. Hygen ved NTNU Samfunnsforskning. Hun er også postdoktor ved Institutt for psykologi.

Forskergruppen har ikke sett direkte på dette denne gang, men kanskje kan spilling rett og slett ha positive effekter på barn med ADHD.

For har du et mer urolig hode enn andre, kan dataspill fungere for deg. I mange spill skjer det mye på kort tid, og du hopper raskt fra én situasjon til den neste. Om du har problemer med å konsentrere deg lenge om gangen, er ikke dette nødvendigvis noen ulempe i disse spillene.

– Spilling er sosialt

At barn med ADHD spiller mer, kan også ha sosiale årsaker.

– Spilling er for mange veldig sosialt og i spillverdenen deltar folk med litt andre sosiale koder enn i den virkelige verden, sier Hygen.

Flere spill byr på fellesskap, og barn som ellers kan ha problemer med å få venner, kan finne dem online.

– Strever du litt sosialt kan det være lettere å bli kjent med andre online enn i den virkelige verden, ettersom du blir vurdert på en annen måte. I spill møter du mennesker med like interesser og folk har et felles fokus, nemlig spillet, sier Hygen.

Mange spill gir også gode muligheter til å øve på samarbeidsferdigheter. Fortnite og Counter-Strike er gode eksempler på dette. Her jobber folk på lag og er avhengige av planlegging, raske avgjørelser og god kommunikasjon under svært stressende betingelser.

Les også

Spill er også virkelighetsflukt

Spill kan by på en form for virkelighetsflukt. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det, så lenge barna også finner tid til mer fysisk utfoldelse i andre sammenhenger. I litteraturen regner mange at det å spille over 30 timer per uke er mye.

– Mange toppidrettsutøvere ser også mye på skjermer, beroliger Stenseng.

Det finnes så klart andre årsaker til at barn ikke skal sitte med skjermer hele dagen. Men noen ganger er det greit å koble helt av, og foreldre som fikler med telefonen, nettbrettet eller tv-en kan jo også ta for seg sin egen tidsbruk.

Ingen gamere blant de minste

Forskergruppen så på rundt 750 barn som er fulgt gjennom flere år i forbindelse med langtidsundersøkelsen Tidlig Trygg i Trondheim. De tok for seg barnas spillvaner da disse var 6, 8 og 10 år gamle.

– Barna som spilte mye da de var 6 år, gjorde ikke nødvendigvis det senere. Det utkrystalliserer seg ikke noen gamere før senere, sier Stenseng.

Men dette endrer seg når barna blir litt eldre.

– Barn som spiller mye når de er 8 år, gjør det ofte også når de er 10 år. De som spiller mye er kanskje i ferd med å utvikle en gameridentitet i denne perioden, sier Stenseng.

Dette kan altså blant annet ha sosiale årsaker, men forskergruppen har ennå ikke sett direkte på dette.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.

Les også

Kilde: European Child & Adolescent Psychiatry. Time spent gaming and psychiatric symptoms in childhood: cross‑sectional associations and longitudinal effects. Frode Stenseng, Beate Wold Hygen, Lars Wichstrøm.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå