KØBENHAVN: I dag klokken 14:00 er det klart for motortest utenfor verkstedet til den danske amatørgruppen Copenhagen Suborbitals i Københavns havneområde.
Danskene sikter mot å skyte en av prosjektlederne, Peter Madsen, ut i verdensrommet.
Selvlærte
Den selvlærte ingeniøren Peter Madsen overrasket mange da han i 2008 ferdigstilte og sjøsatte verdens største privatbygde ubåt, UC3 Nautilus.
Siden den tid har den ukonvensjonelle eksperimentøren gått over til å bygge raketter, og sammen med romfartsarkitekt og tidligere NASA-kontraktør, Kristian von Bengtson, har han siden 2008 ledet mannskapet i den eksperimentelle romfartsgruppen Copenhagen Suborbitals.
Les også: NASA planlegger base bak månen
Vil tilsvare V2
Motoren som skal testes i dag, TM65, eller Tordenskjold, er en av en serie motortester som er en del av Copenhagen Suborbitals’ utviklingsprogram.
Tordenskjold vil forbruke omtrent 15 liter alkohol med en alkoholprosent på 75 prosent, i tillegg til 15 liter flytende oksygen, per sekund. Motoren forventes å brenne i 20-30 sekunder, med en skyvekraft på omtrent 70 kN.
Dersom testen gir gode resultater, vil gruppen oppskalere designet til neste størrelse, som har fått navnet HEAT 2X. Deretter etterfølger HEAT 3X og HEAT 4X, og til slutt motoren som de håper skal løfte Madsen ut i verdensrommet.
Denne skal ha en skyvekraft på omtrent 250 kN, som tilsvarer skyvekraften til rakettmotoren som ble utviklet i Tyskland under andre verdenskrig, V2, eller Vergeltungswaffe 2.
Les også: Her er drakten som skal holde fryktesløse Felix i live
Imponert, men skeptisk
Det er mange som har sperret øynene opp over ambisjonene til danskene. Den norske romfartseksperten Erik Tandberg er imponert over danskenes satsning og kreativitet, men gir likevel uttrykk for skepsis til prosjektet.
- Det er ingen tvil om at dette er en kreativ og ambisiøs gruppe som har fått til imponerende mye. Jeg vil likevel stille spørsmål om de har tilstrekkelig kompetanse og bakgrunn til å gjennomføre dette med et menneske ombord. Det faktum at de har tenkt å sende et menneske med på ferden, stiller enormt store krav til sikkerhet, pålitelighet og teknisk og rommedisinsk innsikt.
I kontrast til dette har Copenhagen Suborbitals ytret et ønske om å vise verden at romfart ikke nødvendigvis må innebære hverken millionbudsjett eller et strengt regulert engasjement med stabile rammer.
Erik Tandberg mener imidlertid at det er nettopp her utfordringen ligger.
- Det er rett og slett nødvendig med et stabilt finansielt grunnlag og en fast stab for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet, sier Tandberg. Kompleksitet og sikkerhetskrav når et nytt nivå når astronauter kommer inn i bildet. Det finnes riktignok selskaper i USA som driver lignende virksomhet, men de har betydelig større finansielle midler.
Les også: Dette er Norges nye supersentre for forskning
Mer lærerikt enn NASA
Peter Madsen og Christian von Bengtson trekker på sin side frem fordelene med å jobbe slik de gjør. De har begge jobbet fulltid på prosjektet siden 2008.
- Det vi gjør her er ti ganger så morsomt og lærerikt som å jobbe for NASA, hvor altfor mye tid går til administrasjon. I Copenhagen Suborbitals har vi i mye større grad ansvar for utviklingen, og læringskurven er ekstremt mye brattere, sier von Bengtson.
Til sammen utgjør den danske gruppen en komposisjon av 26 romfartsinteresserte amatører og profesjonelle som jobber på frivillig basis. Madsen er selv ansvarlig for utvikling av bærerakett, mens von Bengtson står for designet av kapselen.
Lar seg inspirere
Det er mange som lar seg inspirere av den danske virksomheten, særlig blant unge Europeiske romfartsingeniører. En av disse er svenske Amin Shahsavar, som har jobbet som systemingeniør i Tyskland de siste fire årene. Shahsavar mener at den eksperimentelle mentaliteten og ambisjonene man ser i Copenhagen Suborbitals er sjelden i Europa
- Copenhagen Suborbitals jobber svært tett på utvikling og test av egne systemer. De står dessuten fritt til å prøve ut nye ideer, og de kan ta større risiko enn hva som er mulig i en stor Europeisk organisasjon, hvor dokumentasjon og papirarbeid dessverre tar mye av tiden, sier Shahsavar.
I følge Shahsavar har danskene en vilje og dristighet til å satse på det han påpeker å være flaskehalsen innen aksess til verdensrommet, selve bæreraketteknologien.
Les også: Han fikk bygge sin egen rakett hos Nasa
Donasjonsbasert
Den danske gruppen har et begrenset og lite stabilt budsjett.
Det er likevel mange som viser stor vilje til å bidra med finansielle hjelpemidler når det trengs, og tilhengerskaren og pengeinnsamlingen later til å øke etter hvert som danskene gjør progresjon i prosjektet.
I løpet av forrige helg samlet gruppen 300 000 danske kroner til innkjøp av en gammel redningsbåt, som gruppen skal bruke til operasjonskontroll under oppskytningene, som foregår til sjøs.
Anonyme sponsorer
Cirka 40 firmasponsorer har siden oppstarten i 2008 meldt sin interesse, enten ved å teste ut forskjellige produkter, eller med pengebidrag. Dette gjøres som oftest anonymt fra bedriftenes side.
- De fleste vil ikke ha logoen sin på produktene under test, men det er mange som ønsker å teste ut firmavare under våre eksperimenter. Vi får høre at de anser oss som et slags «wild child» i den ellers relativt konservative romfartsindustrien, og det er mange som finner inspirasjon i dette.
Les også: Nasa er interessert i dette norske forskningssenteret
Oppskytning til sjøs
Selve oppskytningene foregår fra en katamaran-flåte, på trygg avstand for Danmarks innbyggere.
- Ved å reise 20 nautiske mil fra danskekysten, slipper vi det meste av lovverk og reguleringer fra danske autoriteter, sier von Bengtson. Det står svært lite i lovverk og reguleringer om å lage sine egne romraketter.
- Noen ganger i livet må man bare satse på det man vil og tror på. Det viktigste for oss er å lage noe selv, og å lære av dette. Vi har ikke tenkt til å lage en forretningsplan ut av vår aktivitet. Vi lærer fra små eksperimenter som vi bygger videre på, og vi deler alt av kunnskap. Vi tenker ikke å profitere på denne virksomheten, legger Madsen til.
Les også:
Kan gjøre Europa uavhengig av GPS
Felix Baumgartner brøt lydmuren i romdrakt
