I VERDENSTOPPEN: Frp mener at forskningsmiljøet i Trondheim vil være i verdenstoppen hvis Centre for Autonomous Marine Operations and Systems får tittelen som SFF. Det senteret vil inngå i en større satsing på havromsteknologi, nemlig Ocean Space Center, som vises på bildet. Illustrasjon: Snøhetta

SENTER FOR FREMRAGENDE FORSKNING

Nasa er interessert i dette norske forskningssenteret

Men kvalifiserer det til å bli et Senter for fremragende forskning?

SFF

SFF-ordningen ble startet opp i 2003. 13 sentre har fått den ærverdige tittelen. Noen av dem var Centre for Ships and Ocean Structures, Centre of Mathematics for application, International Centre for Geohazards og Physics of Geological Processes.

I 2006 fikk åtte nye sentre støtte, blant annet Centre for Geobiology og Centre for Theoretical and Computational Chemistry­.

I november 2012 avgjøres hvem av de 29 nominerte sentrene som får tittelen SFF.

Nominerte sentre

Universitetet i Oslo: Centre for Human and Aquatic Nanomedicine og InfraGlobe (Global Health Information Infrastructures)­.

Universitetet i Bergen: Birkeland Center for Space Science.

NTNU: Centre of Molecular Inflammation Research, Centre for Conservation Biology: predicting the dynamics of biological diversity, Centre for Neural Microcircuits og Centre for Autonomous Marine Operations and Systems.

Universitetet i Tromsø: Centre for Radar Remote Sensing (CeRReS), Centre for Arctic Gas hydrate og Environment and Climate.

Christian Michelsen Research: Norwegia­n Centre for Energy-related Safety and Security.

Simulasenteret: FIDUS – Research Centre for a Reliable Internet.

Nansensenteret: Centre for Innovative Research in the Arctic Ocean.

I november avgjøres det hvilke forskningssentre som vil kunne få opptil 20 millioner i årlig støtte.

Blant 29 nominerte sentre for frem­ragende forskning er det bare ett senter som har fokus på marinteknikk og havbruk.

SFF-ordningen

– I et land hvor velferd er så knyttet til ressursene i havet og teknologi, ville det vært et paradoks hvis ikke ett eneste Senter for fremragende forskning (SFF) handlet om havromsteknologi, sier Tord Lien, stortingsrepresentant for Frp fra Sør-Trøndelag.

SFF-ordningen skal stimulere norske forskningsmiljøer til å drive grunnleggende forskning på internasjonalt nivå.

Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (Amos) er et av de nominerte på listen.

Les også: Her er årets fiskeri-innovasjoner

Samarbeid med NASA

Amos kan få til samarbeid med ledende kunnskapsmiljøer i USA, Europa og Australia.

NASA er også interessert i senteret, og kan bidra til å overføre erfaringer fra verdensrommet til havrommet. Senteret planlegger å utdanne 60 doktorgradsstipendiater.

Amos skal være et element i Ocean Space Center som planlegges i Trondheim. Det skal være selve kjernen for nasjonal satsing innen havromsteknologi.

Atle Minsaas ved Sintef/Marintek er prosjektleder for Ocean Space Center. Ifølge ham er en av visjonene til senteret er å utdanne fremtidens spesialister innenfor havromsteknologi og medvirke til mer innovasjon.

Les også: Ny teknologi skal gi friskere fisk

God norsk posisjon

– Det er også en visjon å sikre Norges rolle som ledende innen havromsteknologi. Vi vil også bidra til effektiv utnyttelse av nasjonal kompetanse og økt kunnskap gjennom samarbeid med norske og utenlandske institusjoner, sier Minsaas.

Ifølge rapporten «Norway – a global maritime knowledge hub», skrevet av BI-professoren Torger Reve, har Norge en god posisjon når det gjelder naturlige ressurser og industriell kunnskap som er nødvendig for å løse verdenskriser.

– Norge kan bli ledende internasjonalt når det gjelder bruk og administrering av havressurser spesielt oppe i nord, sier Reve.

Bredt fokus

Styret i Marintek vurderer å bygge Ocean Space Center på Tyholt og knytte det opp til et innovasjonssenter på Brattøra og fagmiljøer ved Sintef SeaLab.

Planene for prosjektet blir kvalitetssikret. Hvis budsjettet på 10 milliarder kroner blir godkjent ,vil senteret stå ferdig i 2020.

Senteret skal være på 90 100 kvadratmeter, med 1000 ansatte og 500 studenter.

Blant forskningsområder vil være skipsteknologi, offshorekonstruksjoner, havbunn og mineralforekoms-ter, havbruk, alger og også arktiske forhold.

Les også: Her dyrkes vårt nye drivstoff

Trondheim kan bli best

Lien håper at Forskningsrådet har fått med seg de klare signalene fra Stortinget og regjeringen om behovet for økt satsing på teknologi.

– Derfor ser jeg frem til at Forskningsrådet kan tildele NTNU et nytt Senter for fremragende forskning innen havromsteknologi. Sammen med de øvrige kunnskapsmiljøene innen havrom og Statoils nye forskningssenter på økt oljeutvinning, vil det gi grunnlag for å plassere Trondheim i verdenstoppen innen havteknologi.

Lien mener at Trondheims rolle innen forskning på havbruk vil bli ytterligere forsterket med et nytt havromslaboratorium.

– Det er jo veldig hyggelig at Tord Lien tenker slik om senteret i Trondheim, men avgjørelsen om hvilke sentre som går videre blir bestemt ut ifra faglig vurdering og ikke på et politisk grunnlag, sier Gro Elisabeth Mæhle Helgesen, spesialrådgiver i Forskningsrådet.

En komité bestående av utenlandske toppforskere kommer til å vurdere de 29 søknadene basert på paneluttalelse, intervjuer med senterlederkandidatene og egen vurdering.

Etter det vil komiteen utarbeide en rangert liste som gis videre til Forskningsrådet for endelig avgjørelse.

I midten av november blir det kjent hvilke sentre som får støtte.

I midten av november blir det kjent hvilke sentre som får støtte.Tord Lien, stortingsrepresentant for Frp mener at Centre for Autonomous Marine Operations and Systems bør få tittelen som Senter for fremragende forskning. Foto: Frp

Les også: – Dette er verdens mest innovative prosjekt

Autonome systemer

– Vi er veldig stolte over å ha kommet så langt. Hvis vi vinner, vil senteret sette Trondheims kunnskapsmiljø i verdenstoppen innen marin teknologi, teknisk kybernetikk, fiskeri- og havbruksteknologi og fornybar energi, sier Asgeir J. Sørensen, professor ved Institutt for marin teknikk og leder for Amos.

En slik status vil også bety mye for industrien og marin forvaltning.

– Målet er å ta avansert automatiseringsteknologi og marinteknologi videre for å utvikle kunnskap og kompetanse innen regulerings- og marinteknikk. Det skal muliggjøre autonome, intelligente systemer til å tolke data og ta beslutninger selv med mini­male inngrep fra menneskelige operatører, sier Sørensen.

Les også:

Vi produserer 200 kilo laks per nordmann  

BILDERSERIE: Slik drives et lakseoppdrett

Havbruk skader ikke fjordene

Blåskjell oppdager lekkasjer