Dansen om gassen

Allerede før operatøransvaret for Ormen Lange var tildelt, satt møringene i startgropa for å kjempe om å få gassen til land. – Det er nå vil har vår gylne mulighet. Vi fikk ikke Åsgard, men vi skal prøve å få Ormen Lange, sier energikonsulent Trond S. Kristiansen i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Arbeidet begynte i mai 1999, og et enstemmig fylkesting støtter bestrebelsene på å få gassen til land. Rett etter at operatørskapet for utbyggingen var tildelt, startet prosjektet Ormen til Møre i samarbeid med kommunene.

Slik

kunne de presentere 14 kandidater for ilandføring for utbyggeren Norsk Hydro. Selskapet behandler ilandføringsalternativet parallelt med en løsning til havs. Prosjektleder Thor Tangen understreker at fylkeskommunens engasjement har mye av æren for det. – Hvis ikke Ormen til Møre hadde tatt forspranget, ville nok det vært mye vanskeligere, fastslår han.

Henger med

Haram er en av kommunene som har engasjert seg i kampen om gassen fra Ormen Lange. Opprinnelig lå tre aktuelle ilandføringssteder i kommunen. To av dem røk ut da Norsk Hydro i sommer reduserte antall kandidater til fire. Sammen med Tjeldbergodden, Stavnes, Nyhamn/Gossen er Baraldsneset/Skår fortsatt med i kampen

– Vi har areal som er egnet, det ligger nært Ormen Lange-feltet og økonomisk sett har dette alternativet de laveste utbyggingskostnadene, sier overarkitekt Kåre Beite. Han har koordinert arbeidet med kommunedelplanen for ilandføring av gass. Foruten ham har to andre ansatte i kommunen jobbet ganske mye med arealplanleggingen. I tillegg til egeninnsatsen har kommunen brukt 300.000 kr på arbeidet. – Dette er utredningsarbeid vi skulle ha gjort uansett, poengterer Beite.

Overkjørt

Veien som fører til Baraldsneset er smal og svingete. Den går over et velholdt gårdstun i vakker natur. – Vi som bor her, håper gassen ikke kommer hit. Jeg vil gjerne fortsette å arbeide slik jeg har gjort, sier Arne Skaar. Han er bonde på heltid og driver gården Skår som ble dyrket opp på slutten av 1800-tallet. Skaar har 50-60 ungdyr og kyr på båsen. Hvis gassen skal føres i land ved Baraldsnes, må dyra ut, og både våningshus og driftsbygninger jevnes med jorda. Om lag 20 personer bor i området, som har ett annet gårdsbruk i drift. Skaar er ikke så begeistret for kommunens engasjement.

– Jeg føler at vi nærmest har blitt overkjørt av kommunen. Det er kun én ting som står i hodet på dem: å få gassen hit, mener han.

God tradisjon

Et ilandføringsanlegg vil bety et hundretalls nye arbeidsplasser. For kommunen er muligheten for nye næringer den viktigste grunnen til å kjempe for å få gassen til land. Hittil er det ikke gjort så mye konkret for å sikre ny industriell virksomhet, men Beite er ikke bekymret verken for evnen eller viljen til nyskaping.

– Vi har bedrifter som er markedsledende i verden på sine områder. Regionen har tradisjon for klyngeutbygging innen maritim industri og møbelindustri, påpeker han. De fire aktuelle ilandføringskommunene konkurrerer seg i mellom. Om en av de andre vinner kampen, kan det ifølge Beite likevel ha positive effekter for Haram.

– Vi tror vi vil få nytte av gassen også om den føres i land andre steder.

Politisk enighet

– Tilgang på nok energi er en god forutsetning for at næringslivet her kan blomstre videre, mener ordfører Oddbjørn Vatne. Kommunen er opptatt av at gassen gir mange flere muligheter dersom den føres til land framfor å pumpes videre til kontinentet. Uansett vil ilandføring gi direkte inntekter for Haram. Ordføreren poengterer at en eventuell ilandføring ikke skal gi økonomisk svie for eksisterende næringsliv.

– Jeg mener penger som eventuelt tas ut, skal pløyes tilbake til eksisterende næringer. Også deler av eventuelle inntekter fra ilandføring bør brukes til å tilrettelegge for næringslivet, sier ordføreren. Han opplyser at et samlet kommunestyre hele tiden har stått bak engasjementet for å få gassen til land.