CO2-mangel

  • offshore

Ved å realisere de første anleggene allerede nå, kan vi få en gevinst på over 500 milliarder kroner.

Karbondioksid, kullsyre eller CO 2, kan gi store gevinster dersom det injiseres ned i eksisterende oljefelt på norsk sokkel.

Ifølge beregninger fra Oljedirektoratet (OD)kan det drives ut ekstra oljeressurser til en verdi av 500 milliarder kroner. Sintef tror tallet ligger nærmere ufattelige 2000 milliarder kroner.

Skal så store verdier hentes ut, må det imidlertid gjøres fort. Utvinning av olje er ikke det samme som å tappe noe fra en tønne. Oljefeltene er langt mer kompliserte, med til dels vanskelige geologiske strukturer fulle av forkastninger, med kapper og daler hvor utvinnbar olje kan gjemme seg eller forsvinne etter hvert som oljen utvinnes. Dermed blir det for komplisert og kostbart å produsere.

Ifølge OD er Gullfaks-feltet tidskritisk. Her bør CO 2 -injeksjonen helst startes opp i 2008 skal den kunne gi de ønskede gevinstene. Utsettes starttidspunktet, kan betydelige ressurser være tapt for alltid.

Trykkstøtte

CO 2-injeksjon er tenkt brukt som trykkstøtte i reservoaret. I dag opprettholdes trykket i reservoarene ved å bruke naturgass. Nesten 1/3l av all naturgass som produseres på norsk sokkel trykkes ned igjen som trykkstøtte.

Et annet alternativ er å fylle på med sjøvann sammen med renset produsert vann. De aller fleste oljefelt har i dag vanninjeksjon. Dette er også aktuelt i forbindelse med en rekke undervannssystemer, hvor det produserte vannet da kan pumpes tilbake i reservoaret. Alternativet er å bringe det opp på dekk for behandling der.

For Gullfaks har vanninjeksjonen pågått så lenge at det har blitt bygget opp for store trykk i deler av reservoaret. Dermed er det blitt vanskelig å bore med eksisterende teknologi. De må derfor ta i bruk underbalansert boring. CO 2-injeksjonen vil gjøres i gasskappen i reservoaret.

Mer enn 50 milliarder

Rundt regnet 100 millioner Sm 3 olje, eller vel 600 millioner fat olje, har OD beregnet at gevinsten for Tampen-området vil være Her finnes feltene Gullfaks, Snorre, Statfjord og Visund. Med dagens oljepris tilsvarer det verdier for rundt 140 milliarder kroner.

I prosjektet Tampen 2020 har Statoil vurdert å bruke CO 2 -injeksjon på Gullfaks. Hittil har Statoil konkludert med at de vil fortsette å bruke vanninjeksjon for å få ut ekstra reserver, og de har lagt CO 2 -alternativet nesten ned i skuffen igjen fordi kostnadene og usikkerhetsmomentene er for store.

De rene ekstra reservene på Gullfaks har Statoil beregnet til 35 millioner Sm 3, eller 220 millioner fat olje. Med dagens oljepriser tilsvarer det verdier for 52 milliarder kroner. Disse kan hentes ut ved en vekselvirkning mellom CO 2-injeksjon og vanninjeksjon.

Økt vanninjeksjon

Opplysninger TU har fått tilgang på viser at investeringskostnadene for CO 2-injeksjon er beregnet til 11,5 milliarder kroner. Årlige driftskostnader er beregnet til rundt 250 millioner kroner. I forhold til dagens utvinningstempo og varighet på Gullfaksfeltet vil dette forlenge feltets levetid med inntil 15 år i forhold til dagens utvinningsmetoder.

Økt vanninjeksjon med nye brønner koster 960 millioner kroner. De økte årlige driftskostnadene har Statoil satt til 20 millioner kroner. Til tross for en ekstra gevinst på vel 50 milliarder kroner med dagens oljepriser, viser Statoils nåverdibetraktninger at investeringen er ulønnsom. Vanninjeksjonsalternativet vil gi best lønnsomhet.

- Vi har ikke konkludert ennå. Vi holder på å kvalifisere tallene og håper å komme til en konklusjon før sommerferien, sier informasjonssjef Kersti Mostøl i Statoil. Hun forteller at Statoil anser det som fullt ut teknisk mulig å injisere CO 2. - Men de prisene vi har beregnet for å få CO 2 ut på feltet, gjør det ulønnsomt å sette i gang prosjektet med dagens rammebetingelser.

Statoil har basert beregningene på at de må betale 300 kroner pr. tonn for CO 2 fra de danske kullkraftverkene. I tillegg kommer transportkostnadene på nesten 50 kroner pr. tonn. I deres beregningsmodell ligger oljeprisen på 16-17 dollar fatet.

- Vi må betale mer for CO 2 enn vi får for olje, sier konserndirektør Henrik Carlsen i et intervju med Stavanger Aftenblad. - Da sier det seg selv at det blir ulønnsomt. Ifølge Carlsen må prisen ned mot 100 kroner tonnet for CO 2 på Gullfaks, og Statoil må være garantert en oljepris på 25 dollar fatet i ti år. Han ser ikke bort fra at det finnes politisk vilje til å gjennomføre et CO 2 -prosjekt, men han mener det kan finnes andre og bedre måter å anvende pengene på.

Et annet moment er iverksettelse av Kyoto-avtalen. Skal CO 2 -injeksjon komme i gang, må det etableres et CO 2-marked.

Mangel på CO 2

Det er store usikkerhetsmomenter knyttet til disse beregningene. Den største usikkerheten knyttes til tilgangen på CO 2. Årlig behov for CO 2 på Gullfaks vil være 5 millioner tonn, det utgjør ca. 11 prosent av de samlede CO 2-utslippene i Norge i fjor. For hele Tampen-området vil behovet være 14 millioner tonn. Det tilsvarer like mye som samlede norske utslipp fra hele energisektoren inklusive oljevirksomheten til havs. Eller en reduksjon i utslippene av klimagassen CO 2 på 14 prosent i forhold til 1990-utslippene.

Statoil har i sine estimater importert CO 2 fra Europa (danske kullkraftverk). De har ikke tatt hensyn til et eventuelt nytt energiverk ved Mongstad, som alene kan slippe ut 2,5 millioner tonn CO 2, eller mulig oppsamling av CO 2 fra Grenland, som kan utgjøre inn til 2 millioner tonn årlig.

Et ankepunkt har vært usikkerheten knyttet til teknologien for å utvinne CO 2 fra forbrente gasser, og om nytten i oljereservoarer. I USA og Canada har CO 2-injeksjon vært brukt side 1972, samme år som Statoil ble besluttet opprettet. I dag har hele 67 felt i USA CO 2-injeksjon. I Canada har to felt CO 2-injeksjon. Særlig Weyburn-feltet i Saskatchewan-provinsen er trukket frem som et miljøprosjekt, ifølge Gunnar Berge.

Dette feltet får 2,7 millioner m 3 CO 2 daglig fra Great Plains Synfuels anlegg i Beluah, Nord Dakota, USA. Dette anlegget produserer naturgass fra kull, som finnes i store mengder i området. Anlegget har vært i drift i 15 år. De nordamerikanske erfaringene viser at med CO 2-injeksjon økes utvinningsgraden med 12 prosent i snitt. Feltenes levetid stiger også.

Statoil har CO 2-injeksjon på Sleipner - ikke i gassreservoaret, men i Utsira-formasjonen. Også på Snøhvit etableres CO 2 -injeksjon. Denne gang også i en ikke produserende del av feltet. For begge disse feltene er dette CO 2 som er skilt fra prosesstrømmen og ikke fra energidelen i prosjektene.

Teknologien finnes

Det finnes allerede teknologi for å fjerne CO 2 fra eksosgassene på kraftverk. Helt tilbake i 1980 ble det bygget et gasskraftverk med CO 2-håndtering i Lubbock, Texas. Karbondioksidet ble tilbakeført i oljefeltet for økt utvinning. Teknologien som ble brukt er basert på aminrensing. Dette var også den metoden som Norsk Hydro la til grunn da de i sin tid vurderte CO 2-injeksjon i Grane-feltet.

Regjeringen har opprettet et fond på to milliarder kroner og et innovasjonsselskap i Grenland fra høsten 2004, som skal bruke avkastningen på ny teknologi i pilot- og demonstrasjonsanlegg for gasskraftverk med CO 2-håndtering.

- Gledelig, men Bondevik må snarest få realisert de konkrete planene om fullskala CO 2-frie gasskraftverk i forbindelse med blant annet injeksjon av CO 2 i Gullfaksfeltet i Nordsjøen, sier Thomas Palm i ZERO, en organisasjon som arbeider for nullutslipp.

Palm setter sin lit til at det kommer mer konkrete planer for Gullfaks i forbindelse med den oljemeldingen som regjeringen legger frem nå i begynnelsen av mai.