Smarthus

Clemens Eiendom lanserer «Smarte nabolag». Solenergi, elbillading og app-styring blir standard

Skal selge boliger med grunnpakke og tilvalg av smarthusløsninger.

Smarte gutter (fra venstre):  Per Magnus Haugen Presthammer, Magnus Brøyn, Erik Alfred Tesaker og Bernt Nordby Skøien.
Smarte gutter (fra venstre): Per Magnus Haugen Presthammer, Magnus Brøyn, Erik Alfred Tesaker og Bernt Nordby Skøien. (Foto: Knut Bjørheim)

Skal selge boliger med grunnpakke og tilvalg av smarthusløsninger.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Bjørvika, Oslo: – Det er billigere å tilrettelegge for elbillading og solenergi når et hus bygges enn å installere det senere, sier Bernt Nordby Skøien, daglig leder i Clemens Eiendom, som onsdag lanserte konseptet «Smarte nabolag» på et frokostmøte i Oslo.

Besparelsene blir desto større når man bygger mange hus på én gang. En typisk småhusutbygging for Clemens Eiendom består av mellom 200 og 300 boenheter. Boligfeltet Tjeldbergvika, som er under utvikling utenfor Svolvær i Lofoten, skal etter planen inneholde 230–240 boenheter og vil bli pilot for det nye nabolagskonseptet.

Grunntanken er at ny teknologi skal utnyttes til å bygge mer bærekraftige boliger. Hver bolig utstyres med en grunnpakke av energi- og miljøvennlige tiltak, deretter kan kjøperne velge om de vil betale ekstra for ulike tilvalg. Omtrent som når du bestiller ulike kanalpakker fra TV-distributørene.

Billigere å tilrettelegge

I grunnpakka til Clemens inngår blant annet infrastruktur for elbillader, startpakke for solcelleanlegg, sentral energistyring og grunnleggende smarthusfunksjoner som lys- og adgangskontroll via app. I tilbudet nevnes også trekkerør i bjelkelag for fremtidig kabling.

– Den teknologiske utviklingen går så raskt at det beste vi kan gjøre, er å legge til rette for at folk skal kunne benytte seg av det som kommer senere uten kostbare inngrep, sier Per Magnus Presthammer, direktør for forretningsutvikling i Clemens Eiendom.

TU Bygg treffer Skøien og Presthammer etter den offisielle lanseringen av «Smarte nabolag». Det er sistnevnte som skal ha hovedansvaret for satsningen.

– Noe av det vanskeligste med et konsept som dette, er å begrense seg. Det finnes så vanvittig mange nye duppeditter og oppfinnelser der ute, den ene smartere enn den andre. Vi har vært nødt til å se på den teknologien som er tilgjengelig her og nå og vurdere hvilke tiltak som har størst nytte, sier Presthammer.

– Vi skal ikke være teknologiske innovatører. Det er sammensetningen av elementene som er det unike her, utdyper Bernt Skøien, som fikk ideen til konseptet for to år siden.

I april 2018 ble den første tankesmien avholdt, og siden har en prosjektgruppe med interne og eksterne deltagere utarbeidet dagens konsept.

Vurderer mikrogrid

Blant tilvalgene Clemens Eiendom vil tilby, er bygningsintegrerte solceller, batterier for lagring av strøm, lys- og lydstyring, oppkoblede hvitevarer, hurtiglader for elbil, energibrønn og vannbåren varme.

– Hvorfor er ikke en energieffektiv løsning som bergvarme med som standard?

– Vi er nødt til å vurdere fra sted til sted hva som er den beste oppvarmingsløsningen. Dette er et dynamiske konsept, og vi vil hele tiden vurdere hvilke løsninger som bør være med som standardtiltak eller tilvalg, sier Presthammer.

Han forklarer at det også har med pris å gjøre. Når for eksempel prisen for batterilagring av solenergi faller, er det naturlig at det rykker opp fra tilvalg til grunnpakke.

– Hva med mikronett for energi, et boligfelt med hundrevis av solcellepaneler burde være ypperlig for sammenkobling?

– Ja, det er åpenbart at felles batteribank og energiutveksling er fornuftig. I Lofoten har vi god dialog med det lokale kraftselskapet, og de er absolutt interessert i et samarbeid om dette, blant annet for å utjevne effekttopper. Foreløpig har vi konkludert med at kostnadene er for høye til at vi går inn for dette nå, sier Bernt Skøien.

Les også

Ønsket seg undervannskafé

Ved å involvere kommunale myndigheter og innbyggere i nærområdet, ønsker Clemens Eiendom å finne egne fellesfunksjoner for hvert byggefelt, som kan spare både penger, plass og energi for de enkelte boenhetene. Det er for eksempel lite rasjonelt at mange husstander i et boligfelt bygger hvert sitt treningsstudio i kjelleren hvis de kan dele på et felles senter, ifølge Clemens.

– Da kan det jo hende at de blir kjent med noen av naboene også, påpeker Bernt Skøien.

Clemens eiendom smarte nabolag tjeldberglia smarthus elbil solceller strøm lading
Boligfeltet i Tjeldbergvika i Lofoten utvikles som Clemens Eiendoms første smarte nabolag. Illustrasjon: Lund Hagem

I en undersøkelse Yougov har utarbeidet for Clemens svarer 58 prosent at god kontakt med naboer er viktig. 28 prosent setter treningsstudio øverst på ønskelista, i valget mellom fellesfunksjoner som sykkelverksted, smørebod, storkjøkken, badstu, hage, festlokaler, gjesteleilighet. 24 prosent svarer felles hagearealer. 

Under prosjekteringen av Tjeldbergvika i Lofoten spurte de elevene ved en barneskole hva de synes er mest prekært å få på plass i kommunen.

– Vi fikk inn mange gode forslag. Alt fra fiskeplass til Starbucks og undervannskafé, sier Per Magnus Presthammer.

I ett med naturen

Én av rådgiverne i nabolagsprosjektet har vært Erik Alfred Tesaker, kjent fra «Oppfinneren» på NRK. De som har sett på serien, vet at Tesaker er mer enn gjennomsnittlig opptatt av gjenbruk og naturbevaring.

– Gjenbruk er foreløpig vanskelig i så store utbygginger som det her er snakk om. Men vi kan i hvert fall bestrebe oss på å bruke kortreiste materialer. Dette og andre bærekraftige valg kan være vanskelige å ta for en enkeltstående husbygger, fordi det kanskje koster litt mer, men store eiendomsutviklere bør være seg dette ansvaret bevisst, sier Tesaker til TU.

Noe av det han er mest fornøyd med å ha fått gjennomslag for, er et mål om ikke å sprenge bort fjell, knauser og andre naturlig hindringer før en utbygging

– Vi skal tenke langsiktig, og på hva som står igjen etter oss hvis husene forsvinner en dag. Dersom alt planeres for å gjøre det enkelt å bygge, vil den naturlige estetikken gå tapt, fremholder Tesaker.

I pilotprosjektet i Lofoten er planen å bevare så mange knauser som mulig.

– Sammen med arkitektkontoret Lund Hagen har vi utarbeidet et forslag som spiller på lag med naturen snarere enn mot den, sier Presthammer.

Les også

– Smartheten kommer krypende

En som kunne ønsket seg mer smarthusteknologi i grunnpakka til Smarte nabolag, er den selverklærte tekno-geeken Magnus Brøyn, som også er rådgiver i prosjektet.

– Hvordan ser drømmeboligen ut?

– Den er selvfølgelig selvkjørende. Med det mener jeg at alle essensielle funksjoner, som lys, lyd, luft og temperatur stiller seg inn automatisk etter hvem som er hjemme og deres preferanser. Jeg tror alt som sparer oss for tid og øker komforten har livets rett. Kjøleskap som lærer seg brukernes matvaner og bestiller ny melk når det begynner å bli tomt, er allerede på vei. Toalett som ønsker deg velkommen og ordner alt nedentil likeså. Det er bare å sette seg. Snart kommer det også madrasser med ulike temperatursoner, slik at det blir mindre krangling om temperaturen på soverommet. Det utvikles til og med madrasser mot snorking. Når en sensor registrerer snorkelyder, får personen en dytt nedenfra slik at hun eller han våkner akkurat nok til at snorkingen opphører, sier Brøyn, som er daglig leder og eier av kommunikasjonsbyrået Coxit.

– Vi hører stadig om ulike smarte dingser som er på vei. Hvor lenge er det til et flertall av norske hjem kan kalles smarte?

– Det innføres gradvis, rom for rom, og i svært ulik takt. Mye skjer i forbindelse med oppgraderinger som tvinger seg fram. Selv om nordmenn er glade i oppussing, er det grenser for hvor ofte vi bytter kjøkken, bad, kledning og tak. Pris spiller også inn. Når gjennomsiktige tv-er blir billige nok, tror jeg mange vil ha dem. Men det skjer ikke over natta. Den smarte fremtiden kommer krypende, den kommer ikke flyvende, konstaterer Magnus Brøyn.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå