Kan saksbehandlerne stå inne for beslutningene systemet hjelper dem å ta? Kan de forklare en tiltakshaver hvorfor søknaden ble avslått? Kan de dokumentere vurderingen hvis noen klager?
Dette er spørsmålene som bør styre utviklingen av kunstig intelligens (KI) i byggesak.
Egnet for automatisering
Utfordringen er ikke om det lar seg gjøre, det er å gjøre det riktig. Byggesaksbehandling er blant de kommunale prosessene som egner seg best, nettopp fordi den er regelbasert og strukturert. Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) har utviklet nasjonale sjekklister i samsvar med regelverket, og disse danner grunnlaget for automatisert behandling. Søknad inn, vedtak ut: Mellom disse to punktene ligger et sett definerte sjekkpunkter, ikke fri tolkning.
Det betyr at vi vet hva systemet skal gjøre. Beslutninger lar seg etterprøve. Vi kan logge hva som skjedde og hvorfor.
Tall fra Stavanger kommune viser hva det kan gi i praksis: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har falt fra over 30 dager i 2020 til 15,8 dager i 2025. Ferdigattester behandles i gjennomsnitt innen 5 dager. Ett årsverk er frigjort fra gebyrbehandling alene.
Sporbarhet
Automatisering bør gjelde vedtak der regelverket er entydig og søknaden er komplett. Søknader som passerer sjekklisten, kan ekspederes automatisk. De som ikke passerer, bør gå til manuell behandling. Sjekklistene eies og oppdateres av DIBK, slik at regelverksendringer reflekteres direkte i behandlingslogikken.
For mer sammensatte saker bør KI være beslutningsstøtte, ikke beslutningstaker. Systemet kan lese søknadsdokumenter, lage strukturerte sammendrag og peke på forhold saksbehandleren bør vurdere. Saksbehandleren vurderer, justerer og avgjør. Alt KI har bidratt med skal være synlig og kunne overstyres.
Black box-automatisering
Automatisering som ikke gjør rede for vurderingene som lå til grunn for en beslutning, kan fungere for mange private aktører. For offentlig forvaltning er det et problem.
Forvaltningsloven stiller krav til begrunnelse. Klageregler forutsetter at beslutninger kan forklares. Innbyggere har rett til innsyn i hva som påvirket avgjørelsen. Det holder ikke at systemet er riktig i gjennomsnitt. I offentlig sektor må hver enkelt sak tåle revisjon.
EUs KI-forordning stiller dessuten eksplisitte krav til transparens, risikohåndtering og menneskelig kontroll for KI-systemer i offentlig saksbehandling. Det er gjeldende rammeverk, ikke fremtidsmusikk.
Må tilpasses forvaltningen
Løsninger som ikke respekterer arbeidsflyten og ansvarsstrukturen i forvaltningen, tas ikke i bruk. Det spiller ingen rolle hvor avansert KI-modellen er. Hvis saksbehandleren ikke forstår hva systemet gjør, eller ikke kan stå inne for resultatet, vil de omgå det.
KI bør foreslå. Fagpersonen bør avgjøre. Muligheten til å overstyre må alltid være til stede, og ingenting bør skje uten at det er synlig. Det er ikke en begrensning. Det er det som gjør KI faktisk brukbar i offentlig sektor.
Når strømmen går, må sykehuset fortsatt virke
