E-ELT

Bygger verdens største teleskop

Med et primærspeil på om lag 39 meter.  Nordmenn er med som rådgivere.

European Extremely Large Telescope

  • Vil per dagens planer bli verdens største bakketeleskop
  • Vil stå ferdig i 2023 med et 39 meter primærtspeil.
  • Lokasjon: Fjelltoppen Armazones nord i Chile.
  • Skal kunne observere 13 milliarder lysår unna jorden.
  • Skal kunne observere stjerneformasjon, eksoplaneter m.m.

European Southern Observatory

  • Består av 14 medlemsland, deriblant Sverige, Danmark, Finland og de fleste vesteuropeiske land.
  • Har til hensikt å tilrettelegge for astronomisk forskning gjennom blant annet teleskopfasiliteter.
  • Hovedkvarter i München i Tyskland.
  • Operativt i Santiago, La Silla, Paranal og Chajnantor i Chile.

Rambøll i Norge, Danmark og Storbritannia har dannet et internasjonalt samarbeid om innkjøps- og byggeprosessen til et nytt teleskop.

European Extremely Large Telescope (E-ELT) skal bygges på cirka 3000 meters høyde på fjelltoppen Armazones i Atacamaørkenen nord i Chile.

Avgjørelsen om å bygge teleskopet ble tatt av astronomiorganisasjonen European Southern Observatory (ESO) sent i fjor. På verdensbasis anses utbyggelse av såkalte Ekstremt Store Teleskop som en hovedprioritering innen bakkebasert astronomi.

Norge er imidlertid ikke medlem i Eso.

– For at vi skulle vært med på dette prosjektet måtte det i så fall blitt knyttet opp mot en økning av det norske astronomimiljøet, sier astrofysiker Pål Lilje ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Tidligere i år lanserte også en annen aktør at verdens største teleskop var under bygging. Tre Universiteter i California og Canada skal bygge et teleskop med et omtrent 30 meters langt primærspeil, som skal plasseres på toppen av Mauna Kea –vulkanen på Hawaii. Hawaii-prosjektet fikk nylig godkjent byggeprosessen.

Les også: Skal undersøke Grønland med romsonde

Verdens største

Teleskopet i Chile vil imidlertid bli enda større enn teleskopet på Hawaii når det er ferdig bygget og klar til å gjøre sine første observasjoner, etter planen i 2023.

Med et primærspeil på om lag 39 meter vil det bli verdens største optiske og nærinfrarøde teleskop.

–Vi vil få noe tilgang på dataene fra teleskopet, men ikke ubetinget. Det hadde vært bra om Norge ble medlem av Eso, for å øke bredden og gi nye muligheter innen forskning på astronomi i Norge, sier Lilje.

Det vil også bli den største teleskopkonstruksjonen som noensinne er bygget. Selve domen rundt teleskopet vil være nesten hundre meter i diameter, av samme størrelsesorden som Colusseum i Roma.

Les også: Tok bilder fra verdensrommet med smarttelefon

Milliardteleskop

Budsjettet for begge storsatsningene på bakkebaserte teleskop ligger på rundt én milliard euro.

Eso-teleskopet har et budsjett på 1,083 milliarder Euro, rundt 8,3 milliarder norske kroner i dag. Det er mer enn én fjerdedel av det totale årsbudsjettet til den Europeiske romorganisasjonen Esa, der Norge er medlem.

Rambøll, som er et dansk entreprenørselskap, fikk muligheten til å konkurrere om teleskop- kontrakten som følge av at Danmark i midten av april i år ga tilsagn til dansk deltagelse i E-ELT-prosjektet.

Tilsagnet åpnet opp både for at danske astronomer fikk tilgang på teleskopet, og for at danske aktører kunne bli med i konkurransen om å bli byggherrerådgiver.

Selve kontrakten på teleskopets deksel og hovedstruktur skal etter planen tildeles en gang sent i 2014. Det norsk-internasjonale samarbeidet i Rambøll skal da bistå astronomiorganisasjonen Eso med rådgivning for blant annet tildeling av denne kontrakten.

Eso jobbet med over hundre europeiske astronomer og astrofysikere for å legge kriteriene for eksempelvis ytelse, kostnad, tidsplan og risikotaging for utbyggelse av det store teleskopet.

Fordi Norge ikke er medlem i Eso, har Norge heller ikke muligheten til å stille med kontraktører i konkurransen om å bygge teleskopet, selv om Norge er med som rådgiver gjennom Rambøll.

Les også: Derfor blir værmeldingene feil

Vekker realfagsinteresse

Begge teleskopene skal gjøre det mulig for astronomer å identifisere galakser mer enn 13 milliarder lysår unna, og lete etter liv på andre planeter rundt andre stjerner i vår galakse Melkeveien.

Det vil kunne detektere supermassive sorte hull, og hvordan mørk materie og mørk energi er distribuert rundt i universet.

– Vi ser at astronomi står sentralt i å vekke interessen for realfag blant barn og ungdom. Selv om de ikke ender opp som astronomer, så velger de kanskje andre realfagsrettede fag som er nyttig for fremtidig teknologiutvikling, sier Lilje til Teknisk Ukeblad.

Realfagslektor Sigrid Hansson ved Elvebakken Videregående Skole i Oslo ser også at astronomi er et veldig engasjerende tema i fysikkundervisningen.

– Elevene blir alltid veldig engasjerte når vi har astrofysikkprosjekter i fysikktimene. I år var vi for eksempel på ekskursjon på solobservatoriet på Harestua, og det å få se på stjerner, planeter og månen i teleskopene var noe alle ble fascinert av.

I dag har kun ett av Norges åtte universiteter et eget institutt for astronomi. I forhold til innbyggertallet tilsvarer det bare halvparten så mange offentlig finansierte astronomer i Norge som i de andre vesteuropeiske landene.

– Jeg tror absolutt at en økt satsning på astronomi i Norge kan bidra til å vekke realfagsinteressen blant de unge, sier Hansson.

Les også:

Historiens minste romteleskoper  

NTNU har en av verdens mest avanserte 3D-printere  

Giske vil sette fart i norsk romindustri  

VIDEO: Tre års solaktivitet på tre minutter