Svenske Plantagon vil bygge et 60 meter høyt drivhus i Linköping. (Bilde: Plantagon)

PLANTAGON

Bygger høyhus for å dyrke grønnsaker

Flytter jordbruket til storbyen.

Verdens storbyer har mange munner å mette og lite plass å dyrke mat på. Løsningen kan være vertikale veksthus.

Urbant landbruk

I takt med at verdens befolkning vokser, øker naturligvis behovet for mat. Hadde det ikke vært fint om vi kunne dyrke mer av denne maten der flesteparten av oss bor – inne i byene?

Dette er grunntanken bak Plantagon, et firma som spesialiserer seg på urbant landbruk. Begrepet kan kanskje virke som en selvmotsigelse, men om Plantagon får det som de vil, kan det bli en viktig bærebjelke i morgendagens bysamfunn.

Dyrkbar mark er naturligvis mangelvare i verdens storbyer. Plantagons løsning er å bygge i høyden.

I såkalte vertikale veksthus skal forskjellige grønnsaker dyrkes i flere etasjer. Slik kan store avlinger høstes selv på relativt små arealer midt i byen.

Les også: På ti år klarte Samsø å bli selvforsynt med energi og varme. Nå skal øya bli fossilfri

Fra topp til bunn

Sentralt i de vertikale veksthusene står en såkalt transporthelix. Dette er en slags spiralformet transportrampe som snor seg gjennom hele bygningen fra bunn til topp.

Plantene skal sås i veksthusets øverste etasje, og høstes i den nederste. Ved hele tiden å flytte plantene langs den spiralformede rampen, kan man gi alle plantene like mye sollys, og siden man hele tiden flytter dem nedover, slipper man å jobbe mot tyngdekraften.

Plantene skal dyrkes i pimpsteinsfylte potter, som igjen står i store trau. Et automatisk system sørger for at plantene får vann og gjødsel.

Også flyttingen av plantene er automatisert. Ifølge Plantagon er prosessen mindre energikrevende enn man kanskje skulle tro.

- I stedet for å snurre hele etasjeplanet, noe som ville vært veldig energikrevende, er det en robot som flytter hver vekstkasse nedover i spiralen, et lite trinn hver dag. Da behøves det ikke noen veldig sterk motor, sier Plantagons pressekontakt Carin Balfe Arbman til Teknisk Ukeblad.

Les også: Her blir ørkenen grønn

Intensiv dyrking

Ifølge Plantagon er det store fordeler ved denne måten å produsere mat på. Ved å dyrke maten inne i byene, nærmest mulig de som skal spise den, kan man spare både transportkostnader og CO2-utslipp.

I en by kan man også nyttiggjøre seg av overskuddsvarme, spillvann og CO2 fra andre prosesser. Slik kan det som tidligere var problemer utnyttes som verdifulle ressurser i matproduksjon.

Målet er at de vertikale drivhusene skal være en effektiv og bærekraftig måte å dyrke mat på.

- Til forskjell fra tradisjonell veksthusdyrking, er det en mer intensiv dyrking, der man får større avkastning, sier Arbman.

Les også: Se Københavns nye bydel

Symbiose

Selv om det vertikale veksthuset antakelig har mest for seg i storbyer med høy befolkningstetthet, tar Plantagons planer det første steget ut i virkeligheten i helt andre omgivelser.

I samarbeid med arkitekter og ingeniører i konsulentfirmaet Sweco, vil bedriften bygge sitt første veksthus i Linköping i Sør-Sverige.

- Vi fikk en forespørsel fra Tekniska Verken i Linköping, som ville gjøre noe med overskuddsvarmen og CO2-utslippene fra fjernvarmeanlegget og biogassverket, forteller Arbman.

Mens plantene i veksthuset kan nyte godt av varme og CO2 fra Tekniska Verken, skal organisk avfall fra drivhuset brukes i biogassproduksjonen. Slik skal de to anleggene inngå i en slags symbiose.

For å utnytte tomtearealet maksimalt, og sikre inntjeningen, blir pilotbygget i Linköping et kombinert veksthus og kontorbygg. Mens drivhusdelen ligger på solsiden, må kontoristene finne seg i et liv på skyggesiden.

Det 60meter høye bygget skal også huse et forskningssenter for urbant landbruk.

Byggestart til høsten

Arbman forteller at Plantagon hadde både tomten og alle partnerne til pilotprosjektet på plass allerede for et år siden. Nå håper hun på byggestart til høsten.

Det er ventet at arbeidet skal ta rundt halvannet år. Om alt går etter planen, vil de første plantene begynne sin ferd ned rampen og mot middagsbordet i 2015.

Det er ventet at arbeidet skal ta rundt halvannet år. Om alt går etter planen, vil de første plantene begynne sin ferd ned rampen og mot middagsbordet i 2015.Plantagons pilotbygg skal huse både veksthus, kontorer og et forskningssenter.

Les også:

Se hvordan søpla gjenvinnes  

Byplanleggernes nye utfordring: Nå vil amerikanerne bruke beina