IMMATERIELLE RETTIGHETER

Bransjen har økt omsetningen med 25 prosent på fem år

Selger stadig mer rådgivning om ideer, patenter og merkenavn.

Utviklingen i samlet omsetning i IP-rådgivningbransjen.
Utviklingen i samlet omsetning i IP-rådgivningbransjen.

Selger stadig mer rådgivning om ideer, patenter og merkenavn.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Teknisk Ukeblad har gått gjennom omsetningstallene for norske rådgivningsselskaper innen immaterielle rettigheter de siste fem årene.

Omsetningen samlet sett har gått fra 465 millioner kroner i 2012 til 579 millioner i 2016. Altså en økning på nær 115 millioner kroner eller 25 prosent.

Zacco er selskapet som i har sterkest vekst siste år det finnes regnskapstall for.

Fra 2015 til 2016 økte de omsetningen med over 16 prosent - fra 88,4 millioner kroner til nær 92,8 millioner kroner. (Se oversikten over alle det store IP-firmaene lenger ned i saken)

– Veksten i 2016 var nok et resultat av de tidligere års investeringer, i tillegg til et antall gode rekrutteringer, forteller Zaccos norgessjef, Thor Mosaker.

Selskapet holder på å få en stadig større del av kaken av det norske IP-markedet. I perioden 2010 til 2018 har de gått fra 6. til delt 1. plass på antall patentsøknader levert til Patentstyret i Norge.

Verdt stadig mer

Mosaker mener veksten i bransjen i Norge er et resultat av to ting: Det ene er at immaterielle verdier blir en stadig større del av de totale verdiene i markedet.

– Disse kan bare beskyttes via bestemmelsene om immaterielle rettigheter som patenter er en del av, forteller han.

Den andre årsaken han trekker frem er at norsk næringsliv i mange år hadde lite kompetanse på å beskytte innovasjon, men at de er i ferd med å merke konkurransen internasjonalt.

Mosaker er regiondirektør for Norge, Tyskland og Storbritannia i Zacco.

Ansatte patenttopp

I høst hyret Zacco inn rettighetseksperten Jesper Kongstad som rådgiver. Han har en fortid på toppen av den danske Patent og Varemerkestyrelsen i 14 år. Kongstad har også en fortid som formann i den europeiske patentorganisasjonen EPO.

Kongstad mener det er slutt på den tiden da man diskuterte hvorvidt man skulle beskytte de immateriell rettighetene sine eller ikke.

– Nå diskuterer vi ikke om vi skal beskytte, men hvordan, sier han til Teknisk Ukeblad.

– Patenter og varemerker ikke nok

Tradisjonelt var beskyttelse av varemerker og patenter grepene næringslivet brukte for å sikre sine immaterielle rettigheter.
Kongstad mener det alene ikke lenger holder.

– Det er mye mer, forteller dansken.

Han mener adgang til data, cybersikkerhet og vern av programvare også er helt avgjørende å ha kontroll på, for å sikre sine rettigheter.

Thor Mosaker (f.v.) og Jesper Kongstad. Foto: Roald Ramsdal

– Hvis du ikke har kontroll på disse komponentene, så taper du i det kappløpet vi er i gang med, mener han.

Kongstad mener det fremdeles er viktig å få hjelp til å lage skikkelige patentsøknader, men at man i tillegg til dette, må lage en en beskyttelsesramme rundt alle de immaterielle verdiene i virksomheten.

Han sammenlikner det med en blomst.

– Oppfinnelsen sitter i midten og de ulike tiltakene for å beskytte den sitter som kronblader rundt. Jo flere blader du får satt på din blomst, jo sterkere står du i en krenkelsessituasjon, sier Kongstad.

Flere konflikter

Kongstad mener det i årene fremover bare vil bli flere tvister og konflikter rundt immaterielle rettigheter.

– Det er det ingen tvil om, sier han.

Rettighetseksperten viser til sammenhengen mellom økonomiske konjunkturer og såkalt IPR-aktivitet (immaterielle rettigheter, red.anm.). Kort fortalt patenterer virksomheter mindre og krangler mindre om rettigheter når økonomien går godt. I faser med krise eller hurtig omstilling, så patenteres det mer og krangles også mer.

– I krisene sloss de om markedsandelen, da investeres det i ny teknologi og da stiger IPR-aktiviteten. Du ser at antallet rettssaker også øker i kriser, forklarer han

Han mener det bare er et tidsspørsmål før vi kommer inn en fase der industrien på nytt kommer til å kjempe om markedsandeler og der det vil bli flere rettighetskonflikter.

– Tro meg, hvis du er suksessfull med en oppfinnelse, så blir du krenket på et eller annet tidspunkt. Det er slik business fungerer, mener Kongstad.

Han mener at man derfor må jobbe med å sikre immaterielle rettigheter helt fra starten.

– Blir den lille virksomheten en suksess, så ender den i en rettssak, mener Kongstad.

– Satser bevist på å krenke

Kongstad mener den klassiske industrimodellen – der man først beskytter teknologi og deretter forsøker å kommersialisere den – står for fall i flere bransjer. Selskaper der strategien er å skrifte produktserier så hurtig at det blir meningsløst å søke beskyttelse, er en av utfordrerne.

– Det betyr at andre heller ikke vil kunne søke beskyttelse og det fjerner incentivet til å investere i produktutvikling, mener han.

En annen utfordrer er selskaper som bevisst satser på å krenke svakt beskyttede immaterielle rettigheter. De kan forsøke å stoppe konkurrenten gjennom trusler om rettssaker.

– Det gjelder særlig dersom rettighetseier er et mindre selskap uten finansielle muskler, sier han.

– Det er et helt annet tankesett – der immaterielle verdier har fått en helt annen rolle, mener han.

Han mener dette viser at spørsmål om immaterielle rettigheter er en sentral del av virksomhetens forretningsmodell og for viktig til å bare overlates til tradisjonelle patentadvokater.

– Defensivt

Kongstad mener norsk næringsliv omsider er blitt like flinke til å beskytte rettighetene sine som kollegaene i Danmark og resten av Europa. Samtidig peker han på USA og mener de er lengre fremme.

– De er foran Europa i å tenke offensivt i sine strategier om immaterielle rettigheter, sier han og legger til at der er det gjerne integrert helt opp til konsernledelsen.

Kongstad mener norsk næringsliv henger godt med, men er en smule defensivt i tilnærmingen til immaterielle rettigheter.

Med det mener han at mange utelukkende tenker på hvordan de skal beskytte verdiene sine.

– Det er et viktig spørsmål. Men – på et tidspunkt skal du også spørre om hvordan du kan bli dominerende innenfor en industri, sier han.

Han mener at ledere alltid må stille spørsmålet om hvor virksomhetens plass skal være om ti år - og tilpasse strategien for å beskytte IP-rettigheter til det.

Vanskeligere for digitale bedrifter

Han bedriftene der kildekode og algoritmer er en sentral del av de immaterielle verdiene har det vanskeligere enn tradisjonelle industribedrifter: Det er mer krevende å beskytte disse verdiene.

– Et gammelt hardcore-patent på en mekanisk oppfinnelse som du kan vise dommeren, er mye greiere enn å komme med en masse kildekode, mener han.

Årsaken er blant annet at du ikke kan patentere programvare i Europa. Du kan imidlertid patentere teknisk effekt av programvaren.

Du kan også til en viss grad beskytte med opphavsrett. Dersom en skriver en annen programvare som gir samme tekniske effekt, så gir imidlertid ikke opphavsretten beskyttelse mot dette.

Kongsgard mener det er helt sentralt for bedrifter å få beskrevet og dokumentert kildekoden og at samtlige rettighetsmuligheter blir tenkt inn i strategien.

– Kommer du i en rettssak, så må du kunne dokumentere at dette ble laget den og den datoen, sier han.

Patent er ikke svaret på alt

Thor Mosaker, som leder Zaccos virksomhet i Norge,  forteller at bransjen for tjenester rundt immaterielle rettigheter er i full endring. Det er omtrent slutt på de tradisjonelle patentkontorene. Han tror de tradisjonelle oppgavene for bransjen, som oppdatering av varemerker, vil bli automatisert bort. Tilbake står de tunge oppgavene - som strategirådgivning..

På spørsmål om ikke de har en sterk egeninteresse av å snakke opp risiko, forteller Mosaker at han er kritisk til hvordan deler av bransjen opptrådte tidligere.

– Bransjen levde av enkle ting som vi tok mye penger for i gamle dager, sier han.

Han mener bransjen tidligere var for opptatt av å selge inn patenter og glemte resten.

– Svaret på alle spørsmål om rettigheter er ikke patenter heller, sier Mosaker og legger til at han har sett eksempler på patenter som aldri skulle vært søkt om – enten fordi de var for dårlige eller fordi produktet var for dårlig.

En annen måte å beskytte teknologi på kan for eksempel være publisering i ukjente tidsskrifter. Det kan hindre forsøk fra andre på å patentere det du selv utvikler. Hemmelighold kan også være effektivt i enkelte tilfeller.

– Vi skal være gode rådgivere for næringslivet, vi skal gi dem den billigste og beste måten for å støtte deres forretningsstrategi, vi skal ikke selge en eneste patentsøknad som er unødvendig, sier han.

For eksempel så mener han at opprydninger i patentporteføljer er viktig, slik at man ikke betaler store summer for å holde ved like patenter som ikke lenger er vesentlige.

Billigst i forkant

IP-rådgiverne innrømmer at tjenestene deres koster, men de mener det er billigere å bruke dem til å beskytte rettigheter i forkant.

– Vi er dyrest når vi kommer inn og må hjelpe deg i rettssalen, sier Mosaker.

Som et tenkt eksempel er det langt rimeligere å få hjelp til å notere rutiner for å håndtere knowhow i forkant, enn å bruke flere dager i retten, ifølge ham.

– Knowhow er bare en immateriell rettighet dersom du har gjort rimelige tiltak for å beskytte det som er din kunnskap, sier han.

Han mener det er like viktig å ha et bevist forhold rundt dette, som rundt patentering.

Få verdiene ut av gründerens hode

Oppstartsselskaper innen teknologi må skaffe kapital til å sikre rettighetene sine, er budskapet hans. Mosaker mener moderne investorer har skjønt dette.

– Da blir det slik at de investerer i det som er i selskapet og ikke det som er i hodet på gründeren, som kan forlate selskapet, sier han.

Kongstad mener det er minst like viktig for små og mellomstore bedrifter å beskytte rettighetene sine, som for de store. Dersom de ikke gjør det, så sier de fra seg en plass ved forhandlingsbordet i fremtiden.

– De store spillerne i markedet setter inn de advokatene som trengs for å kvele virksomheten, dersom du ikke har beskyttet rettighetene dine, sier han.

Han mener små virksomheter må investere i å sikre sine immaterielle rettigheter, fordi det bare er et tidsspørsmål før det kommer en konsolideringsprosess.

– Da får ikke investorene igjen for investeringene sine, hvis de ikke har en plass ved forhandlingsbordet.

– Det er en brutal måte å se det på, men det er virkeligheten der ute, legger han til.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå